Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
VasskraftSkriv ut Utskrift
Generelt om vannkraft, samt fakta om nye Bjølvo kraftverk.
Nynorsk - TemaoppgaveForfatter:



Kva er vasskraft?

I Noreg fell det gjennomsnittlig 1,415 mm nedbør i året. Det er nesten det dobbelte av gjennomsnittet i Europa og tilsvararar ca 300.000 liter pr innbyggar pr døgn. Ca 15% av nedbøren fordampar, resten siger ned i bakken eller renner i bekker og elver til havet.

 

Nedbøren er ujevnt fordelt i Noreg. I enkelte innlandsområde på austlandet og i Finnmark feller det berre ca 300 mm pr år. Det er mindre enn i enkelte ørkenstrøk. På vestlandet er det enkelte steder som har 15 gangar så mye nedbør, dvs. 4500 mm. Nedbøren er også ujevnt fordelt over året. Noe som kommer som regn og noe som snø.

 

Kor mykje vatn blir det vassdraga avhenger av både kor mye nedbør me har og også andre værforhold. Dei fleste norske vassdrag har størst vassføring når snøsmeltinga føregår. Meteorologisk institutt og Noregs vassdrags og elektrisitetsvesen måler nedbøren på ca 750 nedbørstasjonar g vass-standen i vassdrag på ca 850 steder. Mesteparten av nedbøren samlas opp i bekker og elver.

 

For at energien i vann skal kunne omgjørast til elektrisitet, må vi ha ein viss mengde rennande vatn med ein viss hastighet. Jo saktare vatnet renner, jo meir vatn må me ha. Me byggjer ut vassdrag som har nok vatn. Men for og få jevn vassføring i vassdraga, dvs. mot virke følgjene at det enkelte gangar er mykje vatn og andre gangar er lite nedbør, samlar me vatnet opp i magasiner og lagrar det der. Den energimengda vatnet i eit magasin kan gi, avhengar av fallhøgda frå magasinet til kraftverket. 1 kvadratmeter vatn som felle 400 m vil gi ein energimengde på1 kWh.

 

Noreg er eit av dei land i Europa som har mest elektrisitet produsert frå vatn frå vassdrag. Berre 5-8% av verdens totale energiforbruk kommer frå vasskraft. All elektrisitetsproduksjon i Noreg kommer frå vasskraft, og den ca 40% av Noregs energiforbruk

 

Vasskraft

Vasskraft har vert utnytta sidan middelalderen, men det var fyst på slutten av førre hundreåret at man begynte å produsere elektrisitet av denne energiressursen. Vasskraft ble tidligare brukt i møller og sagbruk. Det enklaste instrument som er brukt for og overføre energi frå vatnet sånn at den kan utnyttast er kvernkall.

 

Rund hundreårskifte ble de første vasskraftverka bygd i Noreg. De som ble bygd ut var Vemork, Såheim, Saudafallene, Vamma og Høyanger. De var alle småkraftverk sett i forhold til dagens kraftverk. I 1944 var det noe over 2000 kraftverk i Noreg. 45 % av disse var på 10 millionen wattimar og ca 1800 var mindre enn 1 million wattimar.

 

Mesteparten av vasskraftutbygginga i Noreg har skjedd etter 1945. I 1990 var elektrisitetsproduksjonen på 1,2 billionar wattimar, 1 1939 10,9 billionar wattimar og i 1981 ca 90 billionar wattimar. I alt har det vært bygget ca 3000 vasskraftverk i Noreg. Pr. 1. januar 1981 var under 1000 av dei i drift.

 

Det første Norske vasskraftverka ble bygget i 1885 ved Laugstor i Skien. Det kunne levere 10 kW. I 1981 var sima vårt største kraftverk. Det kan levere 1200 millionar watt.

 

 

Korleis energien blir overført

Kvernkallen har vist seg å vera eit effektivt instrument til å overføre energi frå rennande vatn til utnyttelig energi i maskiner. Dagens turbin er i prinsippet lik kvernkallens. Vatnet ledast mot skovlene på eit vasshjul eller ein turbin. Vatnet får turbinen ti og rotere, og turbinen driver ein generator. Frå generatoren overføres elektrisitet til ein transformator der spenningen kan aukast før elektrisiteten føres ut på leidningsnettet.

 

Nye Bjølvo kraftverk

Nye Bjølvo kraftverk er større enn det gamle. Både installert effekt og produksjonen er auka. Dette er oppnådd gjennom tilførsel av meir vatn gjennom nye overføringar og ein tilleggsregulering. Det nye kraftverket utnytter dessutan vannet på ein langt betre måte enn det tidligare, slik at forholdsmessig har produksjonen økt i forhold til vassforbruket. Den nye kraftstasjonen erstattar den 86 gamle Bjølvo kraftverk som ligger i dagen i Ålvik.

 

Fyste byggetrinn av gamle Bjølvo kraftverk stod ferdig i 1918. Sidan er byggetrinn 2 og 3 ferdigstilt og gjennomført i 1938 og 1972.

 

I 1964 ble kraftverket overført til staten, som deretter leigde de ut til Bjølvefossen. I 1993 gav Noregs vassdrags og energidirektorat (nve) pålegg om å setta dei smisveiste trykkrøra ved Bjølvo kraftverk ut av drift innan ein bestemt frist. Etter avtale me Bjølvefossen overtok statkraft drifta av kraftverket frå 1. januar 1997 samt ansvaret for gjennomføring av nødvendig arbeid sambande med nve sitt pålegg. 7. april 2000 fikk statkraft konsesjon til bygging av nye Bjølvo kraftverk, og anleggsarbeidet starta i oktober 2000.

 

Nye Bjølvo kraftverk ble satt i drift for første gang den 29 oktober 2003, og den offisielle opninga var 12 mai 2004. Vassfyllinga av trykksjakta og tilaupstunnel blei påbegynt i slutten av september 2003. Etter avslutta vassfylling følgde siste fase av prøving og idriftsettelse. Nye Bjølvo kraftverk vil gjennomsnittleg produsere 387 gwh årlig, det vill sei ein auking på 65 ghw frå tidligare årsproduksjonar i det eksisterande Bjølvo kraftverk.

 

Nye Bjølvo kraftverk, som i sin heilhet ligger i fjellet, består av

 

# nytt inntak med hoved og revisjonsluke i Bjølsegrø vatnet.

# 600 meter lang boret trykksjakt, med diameter på 2,2 meter.

# 1300 meter lang tilaupstunnel, med tverrsnitt på 19,5 kvadratmeter.

# ny kraftstasjon: lengde 36 m, bredde: 12,5 m, største høgde: 30 m

# 1200 m lang adkomsttunnel til kraftstasjonen og trafohall, med med tverrsnitt på 32,5 kvadratmeter.

# 1200 meter lang utløpstunnel til nytt utløp i fjorden, med tverrsnitt 25,4 kvadratmeter.

 

I tillegg til sjølve kraftverket inngår også følgjande overføringar og reguleringar

 

# 3 km lang overføringstunnel frå bjølsegrøvatn frå vest, fleire mindre nedslagsfelt med naturlig avløp til Skårelvi

# 1,5 kilometer lang overføringstunnel til Bjølsegrøvatn frå øst - fleire mindre nedslagsfelt med naturlig avløp til Dalselvi.

# 10,9 meter økt senking av Bjølsegrøvatn gjennom det nye inntaket, 500 meter lang inntakstunnel.

 

Mengde utsprengt fjell: totalt 163 000 kubikkmeter

Betongarbeid: De største betongarbeida er konstruksjonsbetong i kraftstasjon, portalbygg, utandørs koblingsanlegg samt inntak og overføringar på fjellet i tillegg til sprøytebetong til fjellsikring.
største vasstrykk: 874 m

Byggherre: statkraft sf

 

Kraftverket benyttar dei eksisterande reguleringar og magasiner. I tillegg omfattar nye Bjølvo kraftverk noen mindre nye, skånsame og miljøvennlige tilleggoverføringar. Gjennomsnittlig årsproduksjon er dermed økt med 20 prosent - frå 322 GWh til 387 GWh.

 

Praktisk informasjon

Midlere årlig produksjon       387 GWh
Herav produksjon               65 GWh
Antall aggregat                              2 stk
Installert effekt        90 MW + 9,2 MW
Tunnelar                                  7.400 m
Brutto fallhøgde (m)                  875 m
Sjakter                                       700 m
Grovhull Ø 1 m                       1.000 m
Stasjonshall                        12.000 m3
Magasinvolum                   116 mill m3
Magasinprosent                            60%
Byggetid                                        3 år




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish