Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Ølmager og andre afrikanske særpregSkriv ut Utskrift
Et kåseri om ølmager og andre afrikanske særpreg.
Bokmål - KåseriForfatter:

Dette kåseriet ble skrevet i forbindelse med Operasjons dagsverk 98 av Vidar S. Fikk en femmer på vk3 allmenn…

 

Det er mye folk ikke vet, meg inkludert. Vi lærer mens vi lever sies det, og litt lærer vi av egen erfaring, og blant annet lærere og media gjør sin innsats for å mate oss med enda mer kunnskap. Mange stiller seg selv spørsmål som de kunne tenke seg å finne svar på. Hva er meningen med vår eksistens? Er det et liv etter døden? Hva spiser Gamle-Erik (alias Djevelen) til middag og hvorfor ser Yngve Hågensen så glup ut? Dessverre kan ikke disse gåtene besvares helt konkret, selv om teorier ka fremlegges. Den andre typen spørsmål har "fasitsvar", og kan gi oss en mer akseptabel forklaring, et svar vi kan "slå oss til ro med". Dette er spørsmål som "Hva er en honningmelon?", "Hvor var du da Clinton brukte staven?" og "Hvor gode er egentlig nordmenns kjennskap til Afrika og dets sotete innfødte?". Jeg vil konsentrere meg om sistnevnte spørsmål, og kan med det første konstatere at jeg ikke vet stort mer om Afrika enn skolelærere vet om videospillere og teknologi.

 

Barn kommer helt kunnskapsløs til denne verden, og det er nok dette som fører til deres nysgjerrighet på enhver ny oppdagelse. De fascinerer seg over det meste, og jo merkeligere det viser seg å være, desto større blir beundringen. Jeg kan huske den gang jeg mistet min appetitt for babymat på glass til fordel for "lisensinnkrevernes" Barne-TV, som var dedikert samfunnets yngre borgere. I ny og ne var disse sendingene preget av innslag som presenterte folkeslag der alle hadde svart, krøllet hår og mørk hud. De levde på et kontinent ved ekvator, hvor de tok livet med ro i stråhytter omringet av idylliske omgivelser. Disse halvnakne menneskene levde i et harmonisk samspill med et økosystem som ga husrom til det den yngre generasjon klassifiserer som "verdens farligste dyr", og samtlige arter hadde så å si overdrevne egenskaper i forhold til de ville dyrene i skogen der jeg vokste opp (også kjent som Moldemarka). Inntrykkene som jeg skapte meg gjennom media, ga grunnlag for min daværende begeistring og kunnskap om Afrika, og siden den gang har min kunnskapshorisont blitt videre utviklet også på dette området.

 

Be en hvilken som helst voksen person her til lands fortelle deg det de har greie på om Afrika, og han vil ikke nøle lenge med å trekke frem omtrentlig det samme som en femåring ville ha lagt vekt på. Logisk nok ville den voksne stuegrisen, som sannsynligvis har sett mer TV enn det yngre intervjuobjektet, svare mest utfyllende, men poenget er at besvarelsen vil ikke ha noen særlig store differanser uansett alder. Selv ville jeg nok ikke kunne komme meg helskinnet igjennom en hel runde med NRKs spørreprogram "5 på", om temaet skulle omhandle Afrika, og skulle jeg være uheldig nok til å måtte behandle samme kategori i Jeopardy, ligger nok kunnskapene langt utenfor rekkevidde. Jeg skal derfor ærlig innrømme at jeg ikke har "Doktorgraden i Afrikakunnskap", og ber om tilgivelse for eventuell feil informasjon som kan bli nevnt.

 

Det er begrenset hva jeg har tilgjengelig av memorert informasjon om Afrika per dags dato, men jeg vil likevell prøve å fremstille det jeg vet omkring emnet. Geografisk sett ligger dette ruvende kontinentet "midt på verdenskartet" like "under" Europa. Nord-Afrika ligger delvis nedgravd i sand, og de ekstreme tørre og varme klimaforholdene som eksisterer i denne gedigne ørkenen, utfordres bare av kameler ("saftige" sådan, de inneholder mer vann enn agurker). I sør strever to folkeslag, de rosa og brune, med å oppnå et harmonisk fellesskap, mens Afrikas midtre belte består av den legendariske jungelen. Det som særpreger den Afrikanske kulturen i forhold til den vestlige kultur, er den urgamle skikken som går ut på å danse seg i trance rundt et bål under åpen stjernehimmel, i motsetning til Skandinavia der mange velger å bytte ut trancen med alkoholpromille og stjernehimmelen med diskotekenes lysshow.

 

Apropos alkohol; for nordmenn som konsumerer øl i større mengder, markedsføres det for at "det er deilig å være norsk i Danmark". Afrika er enda mer idyllisk i så måte. Der eksisterer ikke noen form for alkohollovgivning, og som man kan se i enkelte nyhetsreportasjer, har selv de fattigste og yngste god nok økonomi til å bygge opp en heftig ølmage. Behovet for mat er stort flere steder i Afrika, og mens menneskene der lider av sult, kommer det ondskapsfulle matvraket Arne Brimi med en påstand om at "man er hva man spiser". Det han indirekte vil formidle, er at de stakkarene der sør er ingenting, de er av null betydning.

 

En lærd ville nok trukket frem flere positive sider om Afrika, men her stopper i hvert fall mitt kunnskapsnivå omkring dette temaet. En mann iført en sær dress har gjentatte ganger formidlet bilder på Dagsrevyen om de håpløse afrikanske forholdene, som hungersnød, epidemier, konflikter og såkalte afrofrisyrer. Folk flest vil prøve å hjelpe disse lidende menneskene som må leve under slike forhold, men min manglende kunnskap om krisesituasjonene der har skap mindre forståelse for omstendighetene der.

 

Noen mindre bløte hjerter i dette ganske land mener at vi har entret en ond sirkel der den beryktede "gode enden" ("Når enden er god, er allting godt.") er blitt fraværende. La meg formulere meg slik en "Nostredamus-inspirert" Karl I. Hagen indirekte ville uttrykt seg:
"Hvilke konsekvenser kan det ha for et land som Norge om Afrikas befolkning blir mettet, de interne krigene der kommer til en løsning, gjeldene blir nedbetalt, de afrikanske alvorlige sykdommene har fått sin kur og afrikanske innvandrere trenger seg inn på Oslobørsen?"
Hagen besvarer seg selv deretter med følgende teori: "Hjelpemannskapene, som på grunn av afrikanske epidemier har blitt virusbærere av dødelige sykdommer, kommer hjem til fedrelandet der de smitter sine egne. Epidemier bryter ut over hele Europa, og som en konsekvens av dette starter Tyskerne i all forvirring en ny Verdenskrig. Norge havner i en pinlig situasjon der den norske økonomien kan sammenlignes med uerfarne cowboyer på rodeo, og alt dette på grunn en statsminister i en ny psykisk nedbrutt tilstand. På toppen av det hele låner sentrumsregjeringen penger fra Botswana til kontantstøtteutgiftene, og dermed sitter Europa i samme situasjon som "Somalia & Co" gjør i dag. Tror du da at noen andre afrikanske land vil gjøre det samme for vår verdensdel?" Hagens erfaringer om det afrikanske kontinent er muligens like snevert som andre nordmenns, men så sant som det skal sies forekommer logiske og fornuftige uttalelser fra Stortingets representanter like sjelden som en grov pornofilm på NRK.

 

Nå har jeg flere ganger understreket mine elendige kunnskaper om Afrika, men hvilke konsekvenser kan dårlig kunnskap om en så stor del av verden medføre? Informasjon om vesentlige samfunnsforhold, samt kulturelle og historiske forhold som har med denne verdensdelen å gjøre, blir erstattet av rasisme og fordommer. Afrofrisyrene er meget mer enn en kolosal loppekoloni, og de praktiske oppgaven til denne kulturelle såten, har flere egenskaper enn en velutstyrt sveitserkniv. Den erstatter alt fra oppbevaringsbeholdere for smuglergjenstander til solparasoller, men bare en som har eller har hatt afrofrisyre, kan si noe fornuftig om vidunderverkene den utfører. De fleste innvandrerne eller flyktningene som kommer til Norge og har fysisk anlegg for denne type hårstil, velger ofte å forandre den til noe mindre oppsiktsvekkende til fordel for å ikke bli utsatt for fordomsfulle blikk og rasistiske holdninger mot afroen. En opplysningskampanje i Norge om afrofrisyrens praktiske betydning, ville vært et godt holdningsskapende antirasistisk arbeid som garantert ville gitt utslag i positive resultater. Selv de ariske nynazistene ville gitt opp den daglige barberingen av toppen og bøye seg for afroen og dens praktiske betydning i dagliglivet. De ville fort glemt den nazistiske raseinndelingen på grunn av innflytelsen de ville fått fra fremmede kulturer, og ethvert folkeslag ville blitt sett på som likeverdige. Dessverre har ingen utført en slik kampanje mot rasisme, og derfor vil nok afroen - nøkkelen til den perfekte verden - fremdeles forbli et sjeldent syn og kanskje vil den en dag forsvinne helt fra vår nordiske kultur.

 

Jeg vil avslutte med å sitere fritt fra en filosofisk bok fra Jesu tid, som innledningsvis starter noenlunde slik: "I begynnelsen fikk jeg kunnskap om jorden. Jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men min visdom svevet over vannet. Da sa jeg: "Jeg lære om Afrika!" Og jeg lærte om Afrika. Jeg så at kunnskapene mine var elendige, og kunne ikke skille niggere fra hvite"

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish