Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Renslighet er en dyd" (K. Småge)Skriv ut Utskrift
Analyse av novellen "Renslighet er en dyd". Novellen er fra boken "Kvinnens lange arm" (1992) og er skrevet av Kim Småge.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Novella ”Renslighet er en dyd” handler om en mann som har en stor lidenskap for stupebrett. Kona synes dette er svært plagsomt, spesielt etter at han satte opp et basseng med flere stupebrett i hagen deres. Der bruker han å holde store sommerfester sammen med alle vennene hans, slik at han kan få vise seg fram. Kona er bare hans slave som spyler bassengkanten, og løper fram og tilbake med drinker til gjestene. De har to barn sammen, en sønn og ei datter. Dattera er lik faren, og stuper og leker seg, mens sønnen er mer som moren. De er redd både vann og høyder, noe faren selvfølgelig ikke liker. Han vil at sønnen skal bli som han, men selv om dattera faktisk er det, bryr han seg ikke om det. Han trener henne ikke opp en gang.

 

Temaet i denne novella er nok kvinnen som føler seg innesperret av mannen. Hun vil leve et eget liv der han ikke lengre er høydepunktet, og der hun kan gjøre som hun selv vil.

 

Novella er bygd opp kronologisk. Forfatteren begynner å fortelle hvordan mannen hennes er, og hvordan han hele tiden har vært når det gjelder stuping. Novella bygger seg opp og forteller helt fra stupebrettet ble satt opp, til det fatale hender. Først kommer bare all ”fakta”, men så blir den en liten historie på slutten, der spenningskurven kommer inn. Der han står på stupebrettet, da det skal vise seg å være hans siste gang. Du tror at det bare skal gå bra, at han skal gjennomføre et nytt perfekt stup, men så sklir han plutselig, og alle gisper i forskrekkelse.

 

Det er kona til mannen med stupemanien som er jeg-personen i novella. Hun reflekterer til sine egne tanker og meningen, og skildrer både personene og omgivelsene som preger livet hennes. Det er ingen replikker i novella, men vi får likevel vite noen av deres tanker gjennom kona.

 

Novella blir skrevet på en ”fin” måte. Det er skrevet på bokmål, og siden hun er jeg-personen, og bare forteller om tankene hun har om handlingene, kan det nesten høres ut som en dagbok.

 

Kona er en stille, rolig person, som gjør som hun blir bedt om. Hun tør ikke å si ifra så ofte, og blir derfor nesten som en slave. Hun er litt redd, og liker ikke vann eller høyder, i likhet med sønnen. I tillegg kan ikke kona svømme. Sønnen gjør og som han blir bedt om, selv om han slettes ikke liker det. Han er nervøs og redd for faren, og adlyder han, framfor alt. Han søker nok litt støtte hos moren, men vet at faren er den mektigste.

 

Faren lider for stuping, han har mange medaljer som henger i stua. Dette er hans liv, og det ser ut til å bry han mer en familien. Han liker å vise seg fram og bruker hver anledning til å gjøre akkurat det. Mye av livet hans går til stuping, han bygger til og med et eget basseng i hagen, med tre stupebrett, det høyeste på 10 meter! Dattera hans bruker også bassenget og stupebrettene, og er ikke det spor redd for å skade seg. Hun bare leker og koser seg.

 

I et hageselskap en gang hadde mannen tvunget kona opp på stupebrettet foran alle. Alle tok det som en spøk, men det ble plutselig noe helt annet. Han hvisket grusomme ting inn i øret på hun og hveste som et dyr mot hun. Når hun nådde toppen skrek hun. Skriket tok aldri slutt og folk sluttet å le. Hun besvimte tydeligvis siden hun ikke husket hvordan hun kom seg ned. Etter dette gjorde han aldri noe slikt igjen. Snakket ikke om det i det hele tatt heller.

 

Kona og mannen har ikke et spesielt godt forhold. Han bryr seg kun om stupinga, og tar seg ikke mye tid til familien. Han bryr seg ikke mye om dattera, men sønnen derimot legger han for mye krav på, selv om han vet at han helst vil være i fred. Kona vil verne om barna, spesielt gutten, men igjen kommer mannens makt til spille.

 

Alle bassengforekomstene de har i hagen skjer på sommertid. Det er alltid masse folk der, som ser på og applauderer for han. Kona ble irritert fordi han ødela hagen deres med dette monstrumet, men har ikke så mye hun skal ha sagt.

 

Kona forteller om hvordan hun vasket vinduene og at hun gjorde det samme med stupebrettet når hun måtte vaske det før den siste hagefesten for sommeren. Den dagen var det mildt og fuktig noe jeg trur forårsaket at såpen var der fortsatt og at hun gjorde det ubevist. Hun hatet ham og ville bli kvitt ham. Og hun har tydeligvis vert innlagt på et sjukehus før når hun forteller om at hun ikke vil tilbake til hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Hun er fast bestemt på at han ikke skal få henne tilbake dit. Det er et bevis på at hun vett hun begynner å bli gal igjen. Kanskje det er på grunn av mannen hun var der før. Hvem vet? Kanskje det er akkurat på dette punktet i novellen at hun bestemmer seg for å bli kvitt ham.

 

Tilslutt når ambulanse mennene førte henne vekk snudde hun seg en siste gang og såg skummet fra såpen og såg at regnet skyllet såpen vekk. Ingen bevis på at det var derfor han skled. Det var sikkert det som var tanken. Ingen kunne mistenke hun når han sklei når de ikke viste at det var såpe der. Den siste tanken hennes fekk meg til å tenke. Tilbake lå verden – renvasket og ny. Det betyr sikkert at alle minnene var vekke og at nå var det ikke problemer igjen. Alt var renvasket og nytt. Hun skulle få et nytt og bedre liv. Bare hun og ungene.

 

Novella i seg selv er ganske bra, du får en forståelse for kona, og hvordan hun føler seg. Hun føler at mannen ”sperrer” henne inne og at hun ikke får være seg selv, og leve for seg selv. Hun vil at folk skal legge merke til henne, og at hun blir en egen person og ikke bare står i skyggen av sin mann.

 

Budskapet i novella er nok at enkelte folk opphenger seg så mye at de ikke klarer å se klart på alt det andre som skjer rundt seg. De blir for opphengt i deres egen suksess og blir slukt inn i deres egen drømmeverden, mens andre bare blir stående utenfor å føler seg nedtrykt.

 

Jeg personlig mener at selve novella ikke har så mye spenning, men at den likevel er bra. Du skjønner tankene godt, og kommer på en måte inn i dette livet, tenker hvordan det er. Novella er bra skrevet og det er brukt fine setningsoppbygginger. Man blir også veldig godt forklart hvordan alt fungerer og hvordan det skal være. Jeg synes synd på denne dame, det er ikke slik man skal behandles av sin mann. Hun må kunne føle seg trygg og elsket hvis ekteskapet skal ha noen betydning. Hun føler seg nok litt lettet og fri da mannen døde. Kanskje spylet hun stupebrettet slik at det skulle bli glatt? Jeg tror at det var akkurat dette hun ville at skulle skje.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish