Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sigrid Undset (1882-1949)Skriv ut Utskrift

Forfatteren Sigrid Undset ble født i Danmark med norsk far og dansk mor. Skrevet i forbindelse med muntlig eksamen.

Karakter: 5+

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark. Faren var en kjent norsk arkeolog, Ingvald Undset. Moren Anna Maria Charlotte Gyth var dansk. Familien flyttet til Norge i 1884 og bosatte seg i Kristiania. Hennes søstre Ragnhild og Signe ble født der.

 

Faren døde da Sigrid bare var elleve år gammel. Moren tilbød Sigrid videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk seg kontorjobb som 17- åring. Hun skrev ved siden av kontorjobben, og tre år etter debutromanen Fru Marta Ourli kom ut i 1907, kunne hun endelig bli forfatter på heltid. Hun fikk stipend og reiste til Italia.

 

Sigrid Undset startet sin skriving med å skildre det nærliggende, det hun kjente fra sitt daglige liv. I Roma levde hun i kunstnermiljø, og 27 år gammel, traff hun maleren Anders Svarstad, og de forelsket seg. Han var 13 år eldre, gift og hadde tre barn, så forholdet måtte holdes hemmelig da de var tilbake i Kristiania. De måtte stjele seg til litt tid sammen, selv om de hadde et stort ønske om å bare være sammen. De giftet seg i Antwerpen i 1912 og i 1913 fikk de sønnen Anders.

 

Ekteskapet mellom Sigrid og Anders var preget av lange adskillelser, og de arbeidet mye og hadde liten tid til å være sammen. De fikk datteren Maren Charlotte. Hun hadde epilepsi og var tilbakestående. Morsrollen var viktig for Sigrid Undset i virkeligheten som i diktningen. I 1919 mistet de leiekontrakten på huset sitt, og Svarstad kjøpte hus på Kampen, men Sigrid som var gravid tok med seg barna og reiste til Bjerkebekk i Lillehammer, og der fødte hun sønnen Hans. Sigrid og mannen bodde nå hver for seg, og Sigrid syntes det var et nederlag. Etter stund ønsket hun å skilles formelt fordi hun ville bli katolikk. I 1924 konverterte hun og hun tok navnet søster Olivia. I kirkens øyne var hun ekteskapsbryter, og ekteskapsbrudd var stor synd.

 

I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur for romanen Kristin Lavransdatter.

 

Da krigen kom, flyktet hun fra landet. Siste del av Sigrid Undsets liv var preget av 2. verdenskrig, og ble viet til kampen mot nazismen. Det var nok ingen norsk forfatter nazistene hatet som henne.

 

Sigrid Undset hørte til nyrealismen. Nyrealistene er opptatt med å skildre enkeltindividets forhold til familie, slekt og samfunn, slik folk levde. Moral og verdier var viktige for nyrealistene. Det var viktig å bevare de gamle verdiene. De skrev romaner om vanlige folks verdag. Ofte ble det skrevet historiske romaner som skildret livet til en slekt, familie og samfunn i flere generasjoner.

 

Kvinner som feller seg selv, er gjengangere i Sigrid Undsets diktning. Kampen mellom det gode og det onde foregår i mennesket selv. Kvinnene har selv ansvaret for livet sitt. Dersom de trår feil, er det ingen de kan legge skylden på. Hun legger altså ikke skylden på samfunnet slik forfatterne i 1880- årene gjorde.

I tillegg til å skrive bøker, engasjerte Sigrid Undset seg som samfunnsdebuttant. Hun skrev en mengde innlegg og artikler om litteratur og samfunnsliv, i aviser og tidsskrifter.

 

Sigrid Undsets hovedverk og mesterverk er trilogien Kristin Lavransdatter 1920- 22. Det er en historisk roman fra middelalderen med større historisk detaljkunnskap enn noen annen. I 1928 fikk hun som sagt Nobel prisen i litteratur for denne trilogien. Denne romanen bestod av tre bind: Kransen, Husfrue og Korset.

 

Kransen. Handler om Kristins barndom og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. De bor på gården Jørund i Sel i Gudbrandsdalen. Som vanlig på den tiden, ble Kristin tidlig lovet bort til en mann som foreldrene hadde valgt, nemlig Simon Darre. Mens Kristin er på klosterskole i Oslo, møter hun Erlend Nikulaussøn som redder henne fra å bli overfalt an røvere.

 

Erlend er vakker og sjarmerende. Han har ikke det beste ryktet, men kjærligheten har fått makt over Kristin, og hun klarer ikke å stå i mot. Hun innleder et lidenskapelig forhold til Erlend, og hun er bestemt på å holde fast på ham på tross av foreldrenes vilje. Kristin får trosset til seg et ekteskap med Erlend, og boken avsluttes med deres bryllup. Da venter hun allerede barn og en slik oppførsel setter henne i konflikt med både familie, slekt og kirke.

 

”Kransen” er en kjærlighetsroman. Det som kjennetegner en kjærlighetsroman er at det handler om kjærlighet, nærmere bestemt om to personer som møter hverandre, blir forelsket og så får de hverandre til slutt. Gjerne etter at mange misforståelser og hindringer som blir lagt i veien for de unge elskende, er overvunnet.

 

Hovedpersonen i en tradisjonell kjærlighetsroman er nesten bestandig en ung kvinne. Hovedpersonene i ”Kransen”:

Kristin Lavransdatter

Erlend Nikulaussøn

Simon Darre

Lavrans

Ragnfrid

Ulvhild

 

Husfrue. Kristin er husfrue på Erlends gård Husaby i Trøndelag. Kort tid etter bryllupet får hun et barn, og i alt føder hun syv sønner i denne boken.

Erlend deltar i et politisk spill hvor han mislykkes. Han berger livet, men må gi fra seg Husaby. Familien flytter da tilbake til Jørundgård, som Kristin har arvet etter sin far. Kristin sliter også med skyldfølelse overfor foreldrene, særlig faren, og overfor Gud.


Korset. Ekteskapet løper ut i en krise hvor Erlend flytter opp på en øde fjellgård. Da han endelig skal vende tilbake, blir han drept i håndgemeng. Kristin blir sittende som enke på Jørundgård. De to eldste sønnene går i kloster, den tredje overtar gården, den fjerde, femte og sjette drar ut i verden. Den syvende og den åttende, født på Jørundgård, dør som små. Til slutt vandrer Kristin til Nidaros. Hun går i kloster og ender sitt liv mens hun hjelper de syke under svartedauden.
 

Kristin Lavransdatter trilogien forgår i årene før og etter svartedauden i 1349, overgangstid mellom høymiddelalder og sen middelalder i norsk historie. Samfunnslivet er preget av at Norge er katolsk med munker, nonner, pilegrimer, helgener, samt et levende ridderideal. Alver, tusser og troll representerer de onde makter i folks hverdag.

 

En trilogi er en historie basert på tre bøker. F. eks.: Kristin Lavransdatter og Ringenes Herre.

 

 

Kilder:

Internett: www.skole.bfk.no/ryvs/ryvs-biblotek/lenkesider/litteratur.htm

Pappa



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish