Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
TattSkriv ut Utskrift
Handler om ei jødisk jente fra Kristiansund som blir tatt av Gestapo og sendt til Auschwitz under den andre verdenskrig. Skrevet på grunnkurs, både personal og autoral synsvinkel.
Bokmål - EssayForfatter: Anonym



Jeg løper fort. Er han fremdeles i hælene på meg? Drar jeg fra ham? Haler han innpå? Jeg mener å høre at han ikke er så langt bak. Tør ikke snu meg, av frykt for hva jeg så ser. Han oppdaget meg da jeg stod på gatehjørnet for å dele ut de illegale avisene. Plutselig stod han bare der. ”Was ist das?” – hva er det? Da ble jeg helt stiv av skrekk, føttene lystret ikke, hjertet banket fortere enn det noen gang har gjort. Da den tyske soldaten åpnet munnen for å si noe igjen, fikk jeg fart på meg, jeg løp alt jeg var god for.

 

Endelig kommer jeg meg inn i huset, eller rettere sagt, det som engang hadde vært huset. Etter at de tyske bombeflyene bombet byen, var det praktisk talt ingenting igjen av huset deres. Mange hadde dratt til bygdene rundt byen, men jeg hat bestemt meg for at jeg heller ville hjelpe til i byen, med gjenoppbygging og lignende.

 

Under den andre verdenskrig ble Kristiansund bombet av Tyskland. Grunnen til at byen ble bombet var først og fremst at tyskerne trodde at kongen befant seg i Kristiansund, noe som i ettertid viste seg å bare være rykter. På det tidspunktet Kristiansund ble bombet befant kongen seg som kjent i Molde, nabobyen til Kristiansund. Den første bomben falt den 22. april, og drepte en gutt som lekte seg… Fra 28. april falt bombene konstant i fire dager, dag og natt. Den 29. juli var Kristiansund under tysk administrasjon. Kristiansund var den byen som Tyskland ødelagte mest - på verdensbasis. Det var relativt få som omkom under bombingen. Grunnen til dette var at Tyskland hadde et ritual før total ødeleggelse av en by, nemlig en ring med røyk rundt byen. Tyske fanger i Kristiansund visste om dette ritualet, så de slo alarm, slik at byen ble delvis evakuert. Rett etter bombingen var det rundt 10.000 hjemløse.

 

Det var flere ganger jeg hadde angret på at jeg hadde involvert meg i det illegale arbeidet. Jeg har hørt historier, grusomme historier. Historier om konsentrasjonsleire og tukthus, om fryktelige umenneskelige forhold der man må jobbe natt og dag uten mat. I går hadde familien Borøchstein blitt funnet, de hadde ligget i skjul på Averøy. Håper det går bra med dem.

 

Etter at Kristiansund ble bombet gikk mange av Kristiansunds jøder i skjul rundt om på småkommunene rundt Kristiansund. Familien Borøchstein bestod av mor, far og fem barn. De ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen. Fra Kristiansund ble til sammen sendt 18 jøder til Auschwitz, halvparten av dem var barn. Ingen av de 18 jødene kom tilbake. Det ble for to år siden reist et minnesmerke over disse 18 i Kristiansund.

 

Jeg setter meg på gulvet i ruinene til huset. Jeg er fremdeles andpusten. Heldigvis slapp jeg unna også denne gangen. Hva hadde skjedd dersom soldaten hadde fått tak i meg?. Jeg grøsser bare ved tanken. Etterpå skal jeg opp til ”Festungen” for å se om det er skjedd noe nytt der oppe. Dessuten må jeg hente legitimasjonen min, for jeg vil helst unngå at det samme som skjedde med Mari skjer med meg.

 

”Festung Kristiansund” var hovedkvarteret til Tyskland i Kristiansund. På det meste var det 5.000 mann der. Tyskerne var veldig pirkete og nøyaktig, alle skulle for eksempel til enhver tid ha med seg legitimasjon, som uoppfordret skulle vises når man møtte på en Tysk soldat.

 

Jeg går og titter litt rundt oppe ved ”festungen” for å se om det har skjedd noe nytt der oppe, jeg kan se at det er kommet et par brakker til, det betyr vel at det kommer flere tyskere det da. Det kommer en tysk soldat mot meg, det virker som om han er av litt høy rang, etter luen og alle merkene å dømme. ”Bist du Rut Fisher” –er du Rut Fisher. Jeg er ikke noe videre god i tysk, men såpass forstår jeg da. Jeg svarer et høyt og tydelig ”ja”. Han tar meg i armen og drar meg etter seg. Jeg har ikke forstår ikke hva han vil meg, han kan da umulig vite om alt det jeg har gjort. Han kan ikke vite noe om de tyske jødene jeg har hjulpet over til England, han kan vel ikke vite??

 

Først kommer vi inn i et lite rom, med ei lita lampe, to stoler og et bord. Jeg blir bedt om å sette meg ned på den ene stolen. Fem minutter senere kommer det en person å setter seg bak meg, jeg kan ikke se ham. Han begynner å spørre meg ut. Kjenner jeg familien Hirsch? Familien Hirsch med bestemor, to tanter, mor, far og fire barn. Selvfølgelig kjente jeg dem, jeg hjalp dem jo med å stikke over til Færøyene, tror ikke jeg greier å lyve ordentlig, men litt kan jeg jo greie. ”ja de kjenner jeg jo, jeg møtte dem på torget, de var så hyggelige så, jeg ble bedt med på kaffe og alt” ”Ja, men de var jøder, og de hadde rømt fra Tyskland” sier han, han er sint. ”Det sto jo ikke skrevet utenpå folk om da var jøder eller ikke, før ,krigen i alle fall” svarer jeg. ” Men de VAR jøder” Trodde de jeg var dum eller? Etter et par timer med forhør gav de seg for en liten stund.

 

Etter en time kommer de igjen. Denne gangen har de med seg et glass med en slags oransje drikk som de sier jeg skal drikke. Jeg vil ikke. Jeg nekter. Tilslutt kommer den ene offiseren og tvinger de i meg. Det smaker bittert. Jeg merker at jeg slapper av, og føler at jeg kan snakke fritt og rolig, jeg er blant personer som jeg kan stole på..

 

Når de tyske soldatene hadde mistanke om at noen drev eller hadde drevet aktivt motstandsarbeid, ble vedkommende raskt tatt inn til avhør. Mange grusomme torturmetoder ble brukt for å få personene til å snakke. Nagler gjennom hendene, psykiske torturmetoder, utdraging av fingernegler og så videre. Avslappingsmidle ble også ofte brukt. Det var dette Rut ble utsatt for. Det er også mange torturmetoder som ikke ble registrert fordi ofrene døde…

 

Jeg kjenner at senga mi er utrulig hard, men er dette senga mi da? Nei, jeg oppdager at jeg ligger på en liten brisk inne i ei lita celle. Etter en liten stund kommer det en vakt og sier at jeg skal gjøre meg klar. Klar til hva? Tenker jeg.

 

Da ser jeg at jeg ikke er alene på cella, det er ei kvinne til der. Jeg spør henne hva det vil si at jeg skal gjøre meg klar, hun svarer at det antakeligvis betyr at jeg skal sendes til Grini, eller i verste fall Polen eller Tyskland. Polen? Tyskland? Hva skal jeg der å gjøre, det kan jeg ikke forstå. Men, jeg pakker sammen det jeg har av ting, ikke at det er spesielt mye. Bortsett fra det jeg går og står i har jeg pengepungen og en hårspenne. Ikke akkurat en stor bagasje nei…

 

Etter en liten stund kommer soldaten tilbake, jeg hører de faste skrittene hans på lang vei. Han låser opp døra til cellen med en stor metallnøkkel. Med det samme han kommer inn, forandrer ansiktsuttrykket hans seg, men bare for et øyeblikk. For et lite sekund, men bare et lite ett, virker det som om det harde langt inne i øynene et sted mykner opp. Jeg kan bare tenke meg hvilke elendigheter han har sett og opplevd. Soldaten tar meg hardt i armen, og drar meg etter seg ut, det virker som om han er livredd for at jeg skal stikke av, slik at han blir staffet. Han følger meg ut i en ventende bil, og etter en lang kjøretur med denne bilen kommer vi til en by, jeg gjetter på at det er Oslo. Vi er på en stor kai, ved kaien ligger det et stort skip ”Gutenland” står det langs skipsskroget.

 

”Gutenland” var en av de store skipene som fraktet nordmenn over til Tyskland/Polen under den andre verdenskrig. Det var først og fremst jøder som ble fraktet med disse skipene, men etter hvert ble også politiske fanger fraktet med disse skipene. Om bord i skipene var forholdene mildt sagt elendige. Fangene ble stuet sammen som dyr, og låst inn. Mange døde på vei over til ”der Fürers land.” Rut Fisher ble sendt til kvinneleiren Ravensbrück som ligger i Tyskland, Ravensbrück var en av de største kvinneleirene i det tyske riket. Rut Fisher kom aldri tilbake fra Ravensbrück, hun ble antagelig gasset i hjel med det samme hun kom til leiren, slik som mange andre.

 

 

Kildehenvisning:

www.tk.no

www.r-b.no

www.nwttavisen.no

www.nrk.no

www.tv2.no

Avisa gamle Kristiansund (om Kristiansunds historie)

Freden – 50 år , Tidens Krav, utgitt 1995

Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 11, utgitt 1970

Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, utgitt 1988

Studia, Bertmark forlag, utgitt 1997

Damms store leksikon, utgitt 1987

Norges historie, bind 13 .J.W Cappelens forlag, utgitt 1979.

Norge i krig, bind 1,5. Aschehougs forlag, utgitt 1990

Norge under Haakon VII. J. W. Cappelens forlag, utgitt 1976

Biografien om Inger Gulbrandsen. (bok om Ravensbrück- fange)

        + Informasjon fra diverse hefter, som jeg fikk da vi var på skoletur i Polen/Tyskland.

        + Egen kunnskap, fra ungdomsskole og skoletur til Polen/Tyskland.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish