Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
NoraSkriv ut Utskrift
Godt skrevet fortelling om å miste en venn.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Nora var alltid den jenta i vennegjengen som fikk alle til å le. Hun elsket å møte nye mennesker, og kunne bli glad i en person etter å ha kjent vedkommende i en time bare. Og det var ekte. Hun var nemlig så utrolig glad i vennene sine, og satte alltid andre foran seg selv.

 

Men ingen så hva som skjulte seg bak masken hennes. Nemlig en tåre, frosset til hennes kinn. Det var umulig å tro at Nora hadde det vondt. At hun i det hele tatt noen gang hadde følt smerte. Den livsglade jenta med gitaren. Hun sang nemlig. Elsket å synge og spille. Det var musikken hun vendte seg mot, de verste nettene. Hun skrev selv. Måtte utrykke følelsene sine, da hun ikke trodde hun hadde noen å snakke med. Omsvermet av venner som hun var. De såre tonene strakte stadig armene mot henne, ønsket henne velkommen inn i dens varme favn. Aldri har musikk vært så farlig i noen Sine øyne, som den dagen vi, vennene hennes, leste sangteksten hennes og lyttet til det rustne, allikevel nydelige gitarspillet. Alt i moll. Hun sang jo ikke om annet enn tankene som danset rundt henne, i de mørkeste stunder. Ord har aldri før vært så betydningsfulle. Toner har aldri før truffet meg så hardt i hjertet. Tårer har aldri før vært så kalde.    

 

Hun led av spiseforstyrrelser, hadde det virkelig ikke godt med seg selv. Men allikevel så blid. Umulig å mislike. Det var umulig å ikke le når du var i samme rom som henne. Men alt raste sammen rundt henne, sett med hennes våte øyne. Ingen annen utvei.

 

Vi var å besøkte henne på sykehuset. Hadde forberedt oss på å se denne svake jenta ligge halvt bevisstløs på sykesengen. I det jeg åpnet døren, møtte et syn meg, som jeg aldri glemmer. Der var Nora. Den gode gamle Nora. Hun virket jo ikke syk i det hele tatt. Der hun satt på sengekanten med gitaren i hånda å spilte en munter sang, mens hun lo og smilte. Jeg ble utrolig lettet. Skjøv øyeblikkelig bort holdinga jeg prøvde å forholde meg til, om at Nora var nære døden.

 

Men det vakre smilet hennes lurte oss igjen. Og ingen aning hadde vi om at Nora var suicidal. I flere år hadde hun slitt med dette. Det var derfor hun skrev musikk. Derfor hun ikke kledde seg som andre, oppførte seg som andre eller snakket om sine egne følelser. Det var nettopp derfor det hadde vært alle andre hun hadde snakket om, passet på.

 

Dagen etter sykehusbesøket, satt vi noen venner samlet i en sofa. Da den avgjørende telefonen ringte. Jeg tok den, brøyt sammen i knuste tårer, og omfavnet den nærmeste personen jeg fant. ”Hun er død” hvisket jeg, idet gråten svelgde ordene. ” Hun er død” brøyt det ut av meg igjen i en ubeskrivelig vond tårerus.

 

Hun hadde gjort det. Hun gjennomførte den tragiske handlingen hun hadde lengtet etter i så alt for lang tid. hun tok livet sitt, sa adjø til oss for godt.

 

Man kan velge å se på Nora som en egoist. Men ikke jeg. Hun var slettes ikke egoist i det hele tatt. Hadde det ikke vært for at hun brydde seg så mye om menneskene rundt seg, så hadde hun vært død for lenge siden. Men det var det bare jeg som så. For alle andre var hun svak. Men Nora er den sterkeste personen jeg vet om. Man skal ikke tillate seg selv så stor smerte at man ikke lenger vil leve, bare av hensyn til andre mennesker. For ord kan ikke beskrive følelser, følelser kan ikke leges med ord.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish