Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Yrkesvalg - Et vanskelig valgSkriv ut Utskrift
Valg av studieretning etter ungdomsskolen avgjør mye av fremtidige jobbmuligheter.
Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



At man skal bestemme seg for hva man skal bli allerede i 10. klasse er litt vanskelig. Det er uhyre tidlig, og ungdommen har sjelden bestemt seg allerede da for hva man skal bli. Vi blir stilt ovenfor en hel rekke studieretninger og et utall forskjellige skoler. Vi har lærere, rådgivere, foreldre og bekjente som vi kan spørre ut og få hjelp av. Men allikevel. Det er tidlig å bestemme seg som en 15-åring for hva som skal bli ens arbeidsplass og inntektskilde for resten av livet.

 

Som utdanningssøkende i dag, vasser vi i informasjon. Vi har fargerike brosjyrer, stilige websider, eksotiske studiesteder og store ord om mulighetene etter endt utdanning. Samtidig har det aldri vært vanskeligere å skaffe seg oversikt over mylderet av tilbud.

 

Mange ungdommer synes det er vanskelig med presset fra foreldrene. De har kanskje en mening om hva du skal bli og hva som er best for deg, selv om du selv ønsker noe helt annet. Det er også lett å bli påvirket av venners valg. Men det er viktig at en velger den studieretningen en selv har lyst til å gå videre på. Ikke søke på linjer en ikke vil bare fordi kameraten syns det er den tøffeste linja, eller fordi foreldrene dine vil at du skal bli tannlege.

 

Noen har gjort litt ”research”, og velger studieretning etter jobbmulighetene på mar-kedet. Andre velger etter hvilke jobber en tjener mest på. Dette er vanskelige ting å velge etter, siden arbeidsmarkedet er i stadig endring. Saken er at det en bør velge etter; er det en trives å arbeide med.

 

Det som kanskje er den største feilen med skolesystemet i dag, er det med snittkarakter for å komme inn på de forskjellige linjene. Det må selvfølgelig være et visst krav, men de bør endres dramatisk fra det som er pr. i dag. Den linja som er lettest å komme inn på er Allmenne, Økonomiske og Administrative fag. Mange vil gå der, mens andre kommer ikke inn på andre linjer. Alle de som er dritt lei av skolebenken og har lyst til å prøve noe mer praktisk, får ikke sjansen til det, bare fordi det kreves et for høyt snitt for å komme inn der de vil. Dumper en inn på andre eller kanskje tredjevalget en har søkt på, blir kanskje motivasjonen ødelagt. Hvis motivasjonen forsvinner, svinner også arbeidslysta og karakterene som følger av det dårlige arbeidet.

 

Det er ingen lov som sier at alle skal få komme inn på den studieretningen de ønsker, men det er en lov, Opplæringslova, som bestemmer at alle ungdommer mellom 16 og 19 år som har fullført grunnskolen eller liknende, har rett til videregående opplæring, og rett til å komme inn på ett av tre grunnkurs de har søkt på.

 

Det kan også være litt vanskelig å komme inn på linjer med tanke på skolens tilgjengelighet. Er det for lang reise vei, må en kanskje flytte på internat eller hybel nærme skolen, noe ikke alle har råd til.

 

Det er heller ikke alle som kan tenke seg allmenne fag på videregående. Tre år til med de kjedelige, vanlige fagene fra ungdomsskolen sier de fleste ”nei takk” til. Men nå, siden yrkesskolene og gymnaset er slått sammen til videregående skole, er mulighetene for å få generell studiekompetanse mye større. Før måtte en ta allmenne fag, men nå er det mulig å velge andre linjer som interesserer deg mer, som for eksempel formgivningsfag, medier og kommunikasjon, helse og sosialfag og hotell og næringsmiddelfag i to år, og deretter ta allmennfaglig påbygning i et år. Det gir samme generelle studiekompetansen som tre år på Allmenne, Økonomiske og Administrative fag.

 

Angående utdanning er det meste veldig annerledes nå i forhold til gamle dager. Vi må ha en utdannelse, minst tre år på videregående skole, for å i det hele tatt ha muligheten til å få en ordentlig arbeidsplass og inntektskilde. De som er godt over 40 år i dag, har kanskje ikke mer enn grunnskolen som utdanning. Dette fordi de hadde realkompetanse, eller kanskje fordi de ikke hadde råd til mer utdanning. Urettferdig nok; nå i dag må vi slite mye mer for å komme i arbeid og få en tilfredsstillende inntektskilde.

 

Etter videregående kan de som vil søke seg inn på høyskoler eller folkehøyskoler, eller begynne på universitetet. Et typisk trekk når det gjelder utdanning før yrkesvalg, er at mange utdanner seg til yrker med svært begrenset antall arbeidsplasser. Man bør tenke igjennom slike ting før man velger høyskole og annen utdanning til yrke.

 

Her, ved valg av høyskole, folkehøyskole eller universitet, kommer også spørsmålet om hva du vil videre. De som valgte allmennfag, eller har hatt andre studieretninger, men med allmennfaglig påbygning, har nå fritt valg. De som isteden valgte yrkesretta linjer, er mer ”låst”. Nå er det veldig viktig å velge det du har lyst til. Selvsagt er det også lurt å tenke på om lønna er tilfredsstillende og at det faktisk er jobbmuligheter innen dette yrket, men det hjelper lite om lønna er skyhøy hvis du ikke trives der.

 

For å komme inn på høyskoler er det et krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse. Til enkelte høyskoler må en ha eksamener i bestemte fag eller årskurs fra videregående skole, i tillegg til den generelle studiekompetansen eller realkompetansen. (Realkompetanse er alle kunnskaper en person har fra betalt eller ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning, fritidsaktiviteter og annet.)

 

En annen ting, bortsett fra lønn og ”sikre yrker”, er noe kalt ”statusyrker”. Enkelte personer er veldig opptatt av hva andre synes, og velger kanskje å bli kirurg, aksjemekler, advokat eller prest, siden de gir mer status enn for eksempel bussjåfør, lærer, renovasjonsarbeider og rengjøringspersonell. De siste fire yrkene er av en eller annen grunn nesten litt nedverdigende, men allikevel, de er nesten viktigere å ha enn de fire ”statusyrkene” ovenfor. Tenk, uten lærere til å utdanne oss hadde ingen opplevd å komme opp i ”statusyrket” advokat eller kirurg.

 

Når gutter og jenter skal velge yrke, er det fortsatt mange som velger svært tradisjonelt. Gutter velger mellom langt flere yrker enn det jenter gjør. Mange jenter vil ha et yrke som har med mennesker å gjøre, og ofte blir det innen helse- og sosialsektoren, men det finnes mange flere muligheter.

 

Siden arbeidsmarkedet svinger både opp og ned, er det lurt med en god grunn-utdanning. I fremtiden må en regne med å måtte skifte jobb flere ganger, enten fordi vi selv vil, eller fordi etterspørselen etter arbeidskraft endrer seg. Vi har også et økende antall eldre i befolkningen, og da ser vi at behovet for personell i omsorgssektoren vil øke. Om det vil være sykepleiere, hjelpepleiere eller andre yrkesgrupper som vil ha det største behovet, avhenger i stor grad av kommuneøkonomien, hvor det igjen er stor usikkerhet.

 

De fleste ekspertene på utdannings- og yrkesvalg vil være enige om én ting: Du skal ta utgangspunkt i deg selv og i dine interesser når du skal velge yrke. Tenk over hva du liker, hva du lett fatter interesser for, og hva du er flink til. Deretter, etter god betenkningstid, kan du kikke etter yrker og utdanninger du tror kan passe for deg.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish