Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Organisasjonene en trussel for det representative demokratiet?Skriv ut Utskrift
Organisajonenes makt i samfunnet. Er den korporative kanalen åpen for alle?
Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym

For å nå frem til politikerne har befolkningen ulike påvirkningskanaler: valgkanalen, mediekanalen, aksjonskanalen og organisasjonskanalen. I dette foredraget vil jeg ta for meg organisasjonskanalen eller den korporative kanalen som den også er kjent som. Jeg vil kort forklare hva en organisasjon er, fortelle litt om ulike typer organisasjoner, deres oppgaver og stillinger i samfunnet, og til slutt gi en vurdering av hvorvidt organisasjonene er en trussel for det representative demokratiet.

 

Hovedtyper av organisasjoner

En organisasjon er en gruppe mennesker som har felles interesser, meninger eller verdier, og som derfor har slått seg sammen for å stå sterkere i forhold til at deres interesser, meninger og verdier skal bli ivaretatt. Da organisasjonene hadde sitt fremtog for over 100 år siden var det i begynnelsen kun to organisasjoner. I dag er det over 2000 landsdekkende organisasjoner og i tillegg finnes det tusenvis av mindre klubber og foreninger på lokalt nivå. Ca 70% av landets befolkning er medlem av en organisasjon. Det er vanligst å skille mellom tre hovedtyper; interesseorganisasjoner, ideelle organisasjoner og adhocorganisasjoner. Interesseorganisasjonene har som mål å bedre medlemmenes situasjon. LO og NHO som jobber med arbeidsforhold og lønn er slike organisasjoner. De ideelle organisasjonene har uegennyttige mål, altså å hjelpe mennesker i nød eller å bidra til å spre bestemte verdier. Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og idrettsklubber er gode eksempler på slike organisasjoner. Adhocorganisasjonene er organisasjoner som dannes på grunnlag av en spesiell sak. Når denne saken er løst eller avsluttet går organisasjonen ofte i dvale eller i oppløsning..

 

Organisasjoners deltagelse og formell innflytelse

Den norske styringsformen i dag er det man kaller et representativt demokrati som bygger på et prinsipp om at folket velger ut en gruppe representanter som skal gjøre politiske vedtak på vegne av folket. I Norge har vi også en blanding av pluralisme og korporatisme.

 

I et pluralistisk samfunn er åpne meningsbrytninger og fri konkurranse mellom uavhengige medier, organisasjoner og partier med på å oppveie noe av statens store makt. Et slikt samfunn styrker organisasjonene ved at de får mulighet til å ytre sine meninger.

 

Et korporativt system vil si et system hvor noen få viktige organisasjoner blir tatt med i et formelt samarbeid med myndighetene. Organisasjonene får ansvar, men også mulighet til å påvirke. Staten er organisasjonenes oppdragsgiver, og hensikten med et slikt system er å styrke statens effektivitet og handleevne. Organisasjonene blir tatt med i råd og utvalg i forvaltningen der de er med å utforme lovforslag eller har oppgaver som å gi råd, utrede og overvåke eller virke som styre for offentlige institusjoner. Nå det er laget et utkast til ny lov mottar berørte organisasjoner dette utkastet slik at de får mulighet til å uttale seg før saken går videre til høring. I en høring har Stortingets fagkomité møte med organisasjonene fordi organisasjonene ofte har god ekspertise og kompetanse på ulike områder og derfor kan tilføre staten viktige kunnskaper og informasjon på ulike felt.

 

Interesseorganisasjonene har i tillegg andre måter å påvirke myndighetene. I tariffoppgjørene forhandles det om lønn og andre arbeidsforhold. Er resultatet et høyt lønnsoppgjør, tør ikke politikerne å bruke så mye penger som de i utgangspunktet skulle ønske fordi mye penger i omløp kan gi en uheldig prisstigning. Det kan synes som at dette også er grunnen til at Norges Bank velger å holde renten på et høyt nivå etter gode lønnsoppgjør fordi det da blir dyrere og mindre lønnsomt å låne. I dette tilfellet er organisasjonene med å påvirke politikernes rammevilkår. I 1990 innledet LO og NHO et samarbeid om moderate lønnsoppgjør slik at norske arbeidsplasser ble sikret, noe som ga organisasjonene et vesentlig ansvar for finanspolitikken. Slik var og er disse organisasjonene indirekte med på å bestemme den offentlige fordelingen av goder og byrder. Dette er hva man kaller de formelle påvirkningsmulighetene.

 

Uformell påvirkning

De uformelle påvirkningsmulighetene er gjennom lobbyvirksomhet og aksjoner.

 

Aksjoner er en måte å skaffe blest om en sak og vinne sympati gjennom demonstrasjoner, underskriftskampanjer eller biokott. Et eksempel på en aksjon har vi senest fra denne uken da lederen av Bellona, Frederic Hauge hoppet i vannet foran en oljeplattform i Ølensfjorden i Nordsjøen fordi han var i mot at den skulle flyttes til Barentshavet for å drive prøveboring der. Det endte med at Bellonalederen ble arrestert, men han selv og organisasjonen så allikevel på aksjonen som vellykket.

 

Lobbyvirksomhet derimot er målrettet og systematisk press mot myndighetene i forsøk på å påvirke deres meninger om ulike saker. Dette foregår utenfor politikkens formelle arenaer blant annet i ganger og korridorer, og lobbyistene kan være både personer innad i organisasjonen eller personer som er leid inn utenfra fra f.eks. PR-byråer. Det tyder det på at lobbyisme er en effektiv og lønnsom måte å drive påvirkning på siden organisasjonene bruker såpass store ressurser på dette som det de gjør.

 

Ulike maktressurser

Som nevnt er det ikke alle organisasjoner som får være med i råd og utvalg eller har like god innflytelse og påvirkningsmulighet. For at en organisasjon skal få innflytelse og påvirkningskraft er det viktig å være i besittelse av ulike maktressurser. Mange medlemmer gjør at det er vanskeligere å bli overhørt fordi det er mange som står sammen om de samme meningene.

 

LO med sine 800 000 medlemmer har en betydelig virkning i mange sammenhenger der goder og byrder skal fordeles. En god økonomi bidrar til at organisasjonene kan kjøpe seg ekspertise og lobbyister, en plass i media eller at de kan reklamere. God ekspertise fører til at myndighetene tar organisasjonene med i råd og utvalg.

 

Bellona er en liten organisasjon med få medlemmer, men de har god faglig ekspertise i ulike miljøspørsmål at myndighetene er avhengige av denne ekspertisen for å kunne gjøre et best mulig valg innenfor de ulike miljøspørsmålene. Strategisk posisjon i samfunnet er en viktig ressurs en ikke kan komme bort fra, men en organisasjon må også ha god kontakt med mediene. Slipper en organisasjon lettere til i mediene, er det dermed også lettere å nå frem til politikerne. Dette gjelder f.eks. også Bellona.

 

For å oppsummere kan man si at den korporative kanalen ikke er åpen for alle. Det er de med ressurser som har størst mulighet til å få igjennom sine synspunkter og dermed har størst påvirkningskraft. Allikevel er det viktig å påpeke at denne kanalen også kan fungere som en påvirkningskanal for de som føler at de ikke når igjennom i de andre kanalene. Dette kan derfor fungere som utvidelse av demokratiet.


Fordeler og ulemper ved organisasjoners deltagelse

Det kan være både positive og negative sider ved at organisasjonene blir tatt med i råd og utvalg.

 

På den ene siden fører dette til at organisasjonene får ytre seg og komme med sine meninger. De får være med å utforme gode løsninger og har dermed større mulighet til å ivareta medlemmenes interesser og verdier. Organisasjonene er ofte også de som setter i verk ulike vedtak på arbeidsplassene, i nærmiljøet, osv. Dermed blir også statens effektivitet styrket.

 

På den andre siden kan organisasjonene bli et verktøy for staten. I utvalgene er det slik at det forhandles frem til kun én uttalelse eller ett vedtak. Dette kan føre til at organisasjonene kanskje må gi fra seg noen av sine prinsipper, de blir passivisert og det er vanskeligere å komme med motstand når vedtakene settes i live fordi organisasjonene selv har vært med å utforme forslaget. Statens legitimitet blir på denne måten sikret. For organisasjonene er dette en ulempe, mens staten derimot nyter godt av en slik løsning. I tillegg kan det også sees på som uforsvarlig at organisasjonene synspunkter noen ganger vektlegges så mye som de gjør. Organisasjonene kan konsentrere saken i kun en retning og trenger ikke å se på hvordan samfunnet i helhet blir rammet av de ulike forslagene. Organisasjonene er heller ikke folkevalgt og man kan derfor spørre seg om det da er demokratisk at de blir tatt med i slike råd og utvalg. Hvis organisasjonene blir for mektige i forhold til de folkevalgte, kan dette være med å svekke tilliten til politikerne og dermed være med å true demokratiet.

 

 

Kilder:

Politikk og makt. Norge og verden, Kval, Melbye, Tranøy, 2003.

Dagbladet.no, 14.11.04- ”Bellona i vannet foran oljeplattform”

Notater og utdelte ark fra timene


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish