Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sokrates og SofisteneSkriv ut Utskrift
Forholdet mellom Sofistene og Sokrates og hva de sto for.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



 

I gresk samfunn vokste en skepsis mot naturfilosofi og dette førte til det som kalles antroposentriske. Dette innbar at mennesket og samfunnet ble et viktig og sentralt tema innenfor filosofi. Årsaken til at mennesket og samfunn ble så viktig tema i filosofi var at grekerne fikk kontakt med andre folkeslag og kulturer og de begynte stille spørsmål ved det systemet som de hadde i samfunnet sitt. De begynte å lure på om de hadde den riktige svar på spørsmålene og de startet å tvile på naturfilosofien. Er andre folk dumme eller det er noe feil ved deres kultur eller vår kultur, spurte de.

 

Sofistene

Sofistene var meget flinke til å diskutere og de var som betalte lærere og deres jobb var å overtale folk til å godta deres synspunkter. For dem var det ikke viktige om disse synspunktene var riktige eller ikke riktige, rettferdige eller urettferdige. Det som var viktig for dem var å overtale andre slik at de kunne godta det. For Sofistene var språk et verktøy til å påvirke folket, og språket var ikke et middel til å skaffe seg kunnskap og

bli klokere. De misbrukte sitt taleevne og brydde seg ikke om å begrunne.

 

Verdirelativisme

Sofistene mente at det som var rett eller urett var avhengig av hvor man bodde. Hvis noe var rett for et samfunn, betydde det ikke at det var rett for andre samfunn også. For Sofistene eksisterte ikke moral. For dem moral var som smak og behag. Det betyr at for eksempel en person synes at noe smaker godt og en annen synes at det smaker ikke godt. Sofistene hadde ikke moral i det hele tatt fordi de misbrukte sin taleevne. Som sagt de bare ville påtvinge folk sine falske og ubegrunnede meninger.

 

De mente at man ikke kunne oppnå sikker kunnskap og hadde en mistro til menneskets sjanser til å oppnå pålitelig kunnskap. For eksempel en av sofistene mente at: Ingenting finnes, og hvis noe finnes, er vi ikke i stand til å skaffe oss kunnskap om det, og hvis vi kunne skaffe oss kunnskap om det, ville vi ikke meddele kunnskapen til andre.

 

Sokrates

Sokrates lot som om han visste ingenting og ikke hadde kunnskap og som han trengte å

lære. Etter at vedkommende hadde foreslått noe, begynte Sokrates å stille spørsmål ved konsekvenser av det. Han prøvde å bevise til vedkommende at hans argumenter var urimelige og hadde selvmotsigelser. Til slutt kom vedkommende i en situasjon at han skjønte at det han sa var urimelige og han måtte innrømme det. Sokrates' mål var ikke å latterligjøre folk, men å bevise at de tok feil. Sokrates var sterk imot Sofistenes måte å påvirke folket. Sokrates ville at folket skulle forstå hva som var riktig og uriktig på grunnlag av begrunnelse. Han ville at folk skulle tenke dypt over ting, og ønsket å bevise til folket at det fantes moralske normer som passet til alle samfunn og som mennesker burde følge dem og leve etter disse normene. Han brukte samtale eller dialogen til å diskutere med folk. Han elsket visdom og i motsetning til Sofistene ønsket han at folket skulle vite sannheten dvs. at folket skulle vite hva som var riktig og urettferdig.

 

Han misbrukte ikke språk og sitt taleevne som Sofistene gjorde. For ham var språk et middel til å oppnå den riktige kunnskapen fordi han mente at det var mulig å skaffe seg 100% sikker kunnskap i hva som var rett og galt. Han hadde høy moral og så Sofistenes arbeid som umoral, og mente at mennesker kunne gjennom kunnskap og tenkning oppdage hva som var rett og galt. Han ble forstått som en trussel.

 

Hos Sokrates var en sammenheng mellom moralsk innsikt, dygd og lykke. Han la vekt på moralske kvaliteter eller dygder og de viktigste egenskaper mennesker kunne ha var visdom, mot, måtehold og rettferdighet. Han mente at hvis en person hadde slike egenskaper, ga den gjenskinn over menneskesjelen hans og den personen fungerte på sitt beste og når en person fungerer på sitt beste, da er den personen lykkelig. Man måtte ha kontroll over lysten sin og hvis man ga opp og ble lystens slave ville man bli ulykkelig, mente han.

 

Sokrates trodde at alle mennesker ønsker det gode, og at ingen mennesker med viljen ønsker det onde. Det betyr at bare de uvitende er dårlige menneske og hvis de får nok kunnskap, går de inn for å være godt mennesker. Man kan lære moral, mente Sokrates. Som sagt mente han at å fungere godt som menneske var veien til lykke, noe alle mennesker jobber hardt for å oppnå. Ved Å ha egenskaper som mot, måtehold og rettferdighet, kan man fungere som godt mennesker. Sokrates ville at folk skulle forstå at hvis de fikk nok kunnskap kunne de forstå at det er disse egenskapene som fikk dem til å fungere godt som mennesker og dermed bli lykkelige. Men både Sofistene og Sokrates var opptatt av normer og moralregler, og hvordan normer og moralregler kunne begrunnes, men de hadde ulike svar på dem.

 

Konflikter i dagens flerkulturelle samfunn

 

Sofistenes syn på tvangsekteskap

Tvangsekteskap er et meget aktuelt tema som mange diskuterer om det, og i den vestlige samfunn er den uakseptert. Hvis vi skal se tvangsekteskap fra sofistenes synspunkt, er det ikke noe galt ved det og det ikke er en feil handling. Vi må understreke at sofistene ville ikke kalt det tvangsekteskap i det hele tatt. Akkurat som i Midtøsten, det er ikke betraktet som tvangsekteskap, men som arrangert ekteskap. Ifølge Sofistene

er det en rett handling fordi det har flere fordeler. Første fordel er økonomisk fordel for begge parter fordi de kan slå seg sammen og få bedre økonomi slik at de ikke risikerer å gå i konkurs i fremtiden. Andre fordel, ifølge sofistene, er at det bringer familiene nærmere sammen og slik kan de unngå konflikter. I lys av tenkningen til sofistene er det en del av tradisjonen og hvis vestlige samfunn mener at det er umenneskelig, betyr ikke det at det er umenneskelig i andre samfunn. Det er noe umoral i vesten, men noe akseptert og moralsk riktig i andre samfunn. Som de sa det er avhengig av hvor man bor.

 

Sokrates' syn på tvangsekteskap

Vi kan med sikkerhet si at Sokrates ville kalt det tvangsekteskap og som en umoralsk handling. Ifølge hans morallære bør man handle rettferdig mot andre, og Sokrates ville oppfatte det som en urettferdig handling mot andre.

 

I følge Sokrates må menneskene i de samfunnene som godtar tvangsekteskap få kunnskap slik at de forstår at tvangsekteskap er ikke rett. Når de har nok kunnskap, vil de forstå at tvangsekteskap gjør andre ulykkelige. De som begår slike handlinger har ikke nok innsikt og derfor begår de slike egoistiske handlinger. I lys av tenkningen til Sokrates de som tvinger andre til å gifte seg gjør det fordi de ønsker det gode og de tror at de gjør en god gjerning og en tjeneste for sine barn. Men dersom de får nok kunnskap, blir de overbeviste at det de gjør er urett.

 

Konklusjon

Etter min mening er tvangsekteskap ikke en rett handling, men det er rett for noen samfunn. For eksempel dersom man skal gi samme rettigheter og friheter, som vi har i vesten, til folket i det samfunnet som godtar tvangsekteskap, vil det få katastrofale følger, eller vi kan ikke ha tvangsekteskap i vesten. Så selv om det er umoralsk og urettferdig, kanskje fungerer det i noen samfunn nå.

 

Jeg er ikke enig i at moral er samme som smak og behag. De er helt forskjellige ting, men jeg er litt enig i at rett og urett er avhengig av hvor man bor. For eksempel å bli full om helgen er godtatt i Norge og det er oppfattet som en rett handling, men i Midt-Østen er det noe uakseptert og urett. Jeg er sterk imot sofistenes måte til å påvirke folket og overtale dem. Folket bør få nok kunnskap slik at de kan skille mellom rett og urett.

 

Det som er litt merkelig er at sofistene mente at ingenting finnes og jeg kan ikke forstå hvordan de kunne tro på det, men jeg forstår at de ikke kunne stole på innsikten de hadde fordi den gangen hadde de ikke samme teknologi og muligheter til å bevise (100%) det de trodde på. For eksempel man kunne ikke bare hevde at jorda var rundt. Man måtte ha teknologi til å skaffe seg nok bevis slik at andre kunne tro på ham.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish