Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
AntikkenSkriv ut Utskrift
Exphil-oppgave høsten 2004 - antikken.
Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



Gjør rede for sofistene og Sokrates’ syn på språk, moral og erkjennelse. Drøft relevansen av disse synspunktene for dagens flerkulturelle samfunn.

 

 

Sokrates ble kalt den klokeste blant de dødelige, og Platon har sagt at Sokrates var en filosof med kjærlighet til visdom. Dette fordi Sokrates mente tenkningen var en verdi i seg selv, og han prøvde aldri å tjene noe på sin intelligens/ visdom.

 

Sofistene hadde et sterkt verktøy; talekunsten. De tok betaling for å lære bort sine språkkunnskaper, altså var de betalte lærere. De brukte også språket til påvirkning av meninger og synspunkter. Selv hadde de ingen personlig mening angående det de lærte bort, men mente at alle oppfatninger var subjektive og relative. Det er her vi kan se ulikheten mellom sofistene og Sokrates. Sokrates mente nemlig at sofistenes fremgangsmåte var et misbruk av språkevnen. Han mente videre at sofistene prøvde å påvirke folks meninger slik at folk bare fikk den oppfatningen sofistene hadde – folk fikk ikke selv tenke over hva som var rett og galt, sant eller usant. Sokrates’ fremgangsmåte var samtalen eller dialogen. Han stilte folk spørsmål på spørsmål helt til samtalepartneren ikke lenger kunne svare, og bidro på denne måten til at samtalepartneren fikk større innsikt. Sokrates prøvde altså gjennom sine metoder å overbevise, ikke overtale. Dermed kunne folk selv velge hva de mente var rett og galt, sant eller usant gjennom kunnskap og vurdering av ulike synspunkter. Denne metoden blir kalt ”den sokratiske metoden” som betyr ”å få folk til å tenke selv”.

 

Siden grekerne fikk stadig mer kontakt med andre samfunn, dreide filosofien seg ikke lenger så mye naturen, men stadig mer om mennesker og samfunn. Det er dette skiftet vi kaller den antroposentriske vendingen.  Sokrates og sofistene spiller en viktig rolle når det gjelder å fokusere på mennesket og dets muligheter for å finne ut hva som er rett eller galt, sant eller usant. Det ble økende oppmerksomhet omkring spørsmål av moralsk karakter. Når det gjelder moral var sofistene og Sokrates enige om at dette var et viktig tema, men de hadde likevel vidt forskjellige meninger og svar på like spørsmål. Sofistene trodde på verdirelativisme; Hva som er rett og galt avhenger av hvor man lever – det som er rett for ett samfunn eller én gruppering vil/ kan forkastes av andre. Sokrates derimot mente at moralen ikke endret seg etter hvilket samfunn du tilhørte, men at det faktisk var mulig å si om noe var rett eller galt ut fra kunnskap og innsikt. Innsikt i det gode fører til at vi vil det gode – altså fører innsikt i god moral til at vi utøver god moral. I sin morallære er Sokrates opptatt av moralske kvaliteter eller dygder. Dygd er sammensatt av dyd og dyktighet, og vil med andre ord bety å duge, eller å fungere godt. Fungerer vi godt som mennesker blir vi lykkelige, noe som er et mål for alle mennesker. Mennesket skal være lykkelig, og ifølge Sokrates blir vi lykkelige når menneskesjelen fungerer på sitt beste. Kvalitetene til dette er visdom, mot, måtehold og rettferdighet. For å oppnå lykke må vi ha innsikt i sammenhengen mellom lykke og disse kvalitetene, og innsikt oppnås via læring. God moral er dermed et spørsmål om læring, og via læring får man innsikt – altså å lære noe man tidligere ikke innså.

 

Vi kan på en måte si at de gamle filosofenes synspunkter er relevante for dagens samfunn. Sofistenes tok som sagt betaling for å ”spre” synspunkter og meninger. Dette kan vi sammenligne med dagens reklame. Reklamefirmaer verden over får jo betalt for å reklamere for ulike produkter, og etter min mening mener alle produsenter at ”sine” produkter er de beste. Dette viderefører reklamefirmaet til forbrukerne, uten at de som lager reklamen gir sine egne meninger om hva de selv mener. De gir ikke utrykk for hva som er rett eller galt, sant eller usant. Dette gjorde heller ikke sofistene på sin tid da de mente at ”alle oppfatninger var subjektive og relative”. Dermed ble de også salgbare – som dagens reklameprodukter. Vi som forbrukere blir dermed manipulert til å mene og tro det budskapet i reklamen forteller oss.

 

Sokrates kan vi da på samme måte (til en viss grad!) sammenligne med for eksempel programmet ”TV2 hjelper deg”. De tester og forteller fakta om ulike produkter, og vi kan dermed selv konkludere hva vi synes er det beste (ut fra tenking og kunnskap om de ulike produktene).

 

Sammenligner vi Sokrates og sofistenes syn på mennesket og samfunnet, og også moral, med dagens flerkulturelle samfunn kan vi se mye fra filosofenes teorier og synspunkter som vi i dag kan finne relevant. Sokrates mente jo at moralen ikke endret seg etter hvilket samfunn du tilhørte. Dette kan til en viss grad stemme, for du har jo dine egne kunnskaper og meninger uansett hvilket samfunn du er i. Men du kan ikke alltid utøve og leve etter din ”egen” moral i andre samfunn enn ditt eget. Et eksempel her er at Norge de siste årene er blitt et mer og mer flerkulturelt land, og de ulike samfunnene og religionene vi kommer fra har ulike normer, regler og ikke minst moraler. Vi kan for eksempel se muslimer som ser på norske jenter som ”horer” og uskikkelige siden de kler seg med bar mage, skuldre osv. Dette er ikke tillatt for muslimske jenter, og her oppstår det derfor en kulturkonflinkt. Det samme gjelder sex før ekteskapet. Dette er ikke uvanlig i det norske samfunnet, snarere tvert i mot! Muslimer ser på sex før ekteskapet som synd (for jenter), og muslimske jenter som utøver sex før ekteskapet kan bli fornektet av sin egen familie, og i verste fall bli drept som det de kaller ”æresdrap” – de skal ikke kaste skam på familien sin. Dermed vil jeg si sofistene i sin tid hadde ”rett” med tanke på sitt syn på moral; at hva som er rett og galt avhenger av hvor man lever – det som er rett for ett samfunn eller én gruppering vil/ kan forkastes av andre.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish