hun ser på livet gjennom fandens klør
sitt indre godt dekket bak ondskapens slør
aldri mer vil hun bli fri
aldri mer på lykkens sti
bort fra andre nå hun flyr
hva de vil kalle eventyr
en farlig vei er den hun går
alltid vinter, aldri vår
hun smiler, et sprukket hjerte blør
hun trår varsomt, går på glør
en tåre treffer hennes kinn
en stille storm, i menneskesinn.....