Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
BeinhinnebetennelseSkriv ut Utskrift
TRL-prosjekt om beinhinnebetennelse.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Innledning: Belastningsskadene utgjør en stor del av skadene i mange idretter. Behandlingen skiller seg noe fra den man benytter ved akutte skader. De typiske forskjellene er: Behandlingen er i hovedtrekk ikke–operativ, det vil si at kirurgisk behandling sjelden er nødvendig. Førstehjelp etter RIKE–prinsippet (R: Ro. La den skadede kroppsdelen være i ro. Prøv ikke å belaste den i et døgn eller to etter skaden. I: Is. Dersom du legger på is, demper du hevelsen og smertene. La isen ligge på ca. 15-20 minutter i timen i flere timer, gjerne hele den første dagen. Viktig: Legg ikke isen direkte på huden, det medfører frostskader. K: Kompresjon. Legg på et stramt elastisk bind eller sportstape. Viktig: Bandasjen skal ikke være så stram at den stanser blodomløpet. Det merker du ved at følelsen blir borte i den skadede kroppsdelen og at huden i området blir blå. E: Elevasjon. La den skadede kroppsdelen ligge høyt, dvs. over hjertehøyde. La f.eks. en forstuet ankel ligge på en pute om natten) er lite aktuelt. I skadelegning og gjenopptrening av belastningsskader gjelder det å gå grundig til verks fra bunnen av, og ikke falle for fristelsen til å ta snarveier. All aktivitet skal skje under smertegrensen, og rehabiliteringen kan ta lang tid. Dosering skjer individuelt i samråd mellom lege, fysioterapeut, trener og utøver, og tilpasses hvilken fase i gjenopptreningen utøveren befinner seg på.

 

Anatomi: I beinhinnen på skinnbeinet fester noen av musklene som beveger foten. Ved overbelastning, særlig løping, kan beinhinnen bli betent. Da kan du få smerter i nedre halvdel av skinnleggen, mest på innsiden, og det vonde området kan hovne opp.

Symptomer og årsaksforhold: Tibialt stress syndrom” eller ”shin splint er to av mange navn på smerte lokalisert til skinnleggen. I tillegg til beinhinnebetennelse kan smerten ha mange årsaker. Alt fra tretthetsbrudd til losjesyndrom er sannsynlige årsaker. Forskjellig årsak til symptomene krever også forskjellig behandling, slik at det er viktig å stille riktig diagnose. Men den vanligste årsaken er altså beinhinnebetennelse.

Hvorfor får man beinhinnebetennelse?
Tilstanden er vanligst hos to grupper idrettsutøvere: løpere og utøvere av idretter hvor det kreves ekstrem og til dels eksplosiv belastning på leggens spenstmuskulatur.

      
Beinhinnebetennelse er et overbelastningssyndrom og har derfor enn sterk tendens til å inntreffe ved brå endringer i aktivitet. Et utrent individ som over natten bestemmer seg for å bli aktiv jogger, og begynner å trene mye løping på hardt underlag, er særlig utsatt for å få beinhinnebetennelse. På den andre siden rammer ikke lidelsen bare utøvere med begrensede treningskunnskaper og treningsgrunnlag. Endringer i løpsunderlag, terreng og økt treningsintensitet er vanlige faktorer som gjør at også veltrente personer rammes.


Slik stilles diagnosen
Smerte er alltid til stede ved beinhinnebetennelse. I de tidlige stadier av skadeutviklingen kan smerten forsvinne etter oppvarming og komme tilbake igjen mot slutten av treningsøkten eller etter avsluttet trening. Etter hvert som tilstanden forverres blir smertene sterkere og kan føles gjennom hele treningsøkten. Enkelte må også avbryte treningen etter bare en kort oppvarming, og kan til og med ha problemer med å gå.


Av og til vil man kjenne en liten hevelse på kanten av de midtre og nedre deler av skinnebeinet, men som regel er det eneste men selv kan undersøke i hvile, om det er ømt å trykke på stedet. Ofte, og særlig hvis smerten gjør vanlig aktivitet vanskelig, kan det være smart å oppsøke lege å få tatt et røntgenbilde eller få utført andre undersøkelser legen mener er nødvendig, slik at andre diagnoser kan utelukkes og mer omfattende tiltak eventuelt kan gjøres.

 

(Etter)behandling:

  • Avlastning. Skadestedet avlastes slik at vevet får ro til reparasjon og ikke utsettes for belastninger som utfordrer vevets tålegrense. Eksempelvis kan man legge en korkhæl eller to i skoen ved skade på hælsenen, eller gå på høyhælede sko. Dette gir mindre strekk og irritasjon til senen.
  • Tape. Et annet alternativ for avlastning er sportstape. Ved hissige beinhinnebetennelser kan slik tape legges lagvis nedover fra utsiden av leggen og trekke muskulaturen over mot leggbeinet i midten. På denne måten minskes muskulaturens drag på den irriterte beinhinnen.
  • Alternativ trening. Dersom årsaken til plagen er for mye løping på asfalt, sier det seg selv at opptreningen i starten må skje med andre aktiviteter. Alternativ trening kan være å sykle, vannjogge, svømme eller gå på ski.
  • Sirkulasjonstrening. All opptrening bør starte med å opparbeide god blodsirkulasjon til skadestedet. Dette gjør du ved å trene med lave belastninger og mange repetisjoner. Slik sikrer du vevet god ernæring, og smertefremkallende avfallstoff etter forbrenningen i cellene blir transportert bort. Sirkulasjonstrening bidrar også til at alle tilgjengelige blodårer blir tatt i bruk, også de som ikke er i bruk i det daglige. Ved ennå større krav til blodgjennomstrømming blir det dannet nye nettverk av små blodårer i vevet.
  • Utholdenhetstrening. Når sirkulasjonen er tilstrekkelig sikret kan du øke belastningen og redusere repetisjonene. Hensikten er å trene organismen opp til å kunne klare å utføre en relativt krevende aktivitet over lengre tid. I det lange løp må derfor utholdenhetstreningen være lik det som det trenes for, en syklist må sykle og en svømmer må svømme.
  • Styrketrening. Med tyngre belastning og få repetisjoner blir muskulaturen i stand til å løfte tyngre. Slik trening styrker også overgangen mellom muskelvev og senevev, og senens feste til benhinnen som kler knoklene. Ledd og ben blir også sterkere og mer utholdende med øket tåleevne for belastning.
  • Tøyninger. Det er viktig å tøye all muskulatur, og derved alt bindevev i muskulaturen, slik at alle strukturer er fleksible nok til de funksjonene de skal utføre.
  • Vedlikeholdstrening. Det er viktig å holde resten av kroppen ved like i normal stand mens gjenopptrening av skaden foregår.

Dersom en utøver kommer for tidlig tilbake til sin aktivitet, er faren for å skade seg igjen stor. En kan slå opp den gamle skaden, eller pådra seg en ny skade fordi en ikke er fullt restituert. Det er ofte et gap mellom nivået man er på når rehabiliteringen avsluttes, og det nivået man bør være på når man skal konkurrere.


Dersom en utøver får mer smerter under trening, tar han i for hardt for tidlig. Det samme er tilfelle om en får mer hevelse og spreng i vevet. Det er viktig å dosere treningen annerledes, ellers kan man ende opp med en dårligere funksjon enn man hadde før skaden skjedde.

 

Forebygging:

  • Rolig oppvarming. Ta deg tid til rolig og lang nok oppvarming før enhver aktivitet. Bruk de store muskelgruppene i legger, lår, mage, rygg, skuldre og armer slik at blodsirkulasjonen kommer godt i gang. Målet er en puls på 120 – 160 slag i minuttet.
  • Tøyninger. Tøy de mest viktige musklene rett etter oppvarming, altså før trening eller konkurranse. Følg opp med skikkelig og langvarig tøyning etter aktiviteten!
    Vær godt trent. Sørg for å ha et godt treningsgrunnlag, der kondisjon, utholdenhet, teknikk og styrke er tilpasset den aktiviteten du skal utøve. Vær nøye med å gjennomføre egentrening slik den er avtalt med treneren eller fysioterapeuten din.
  • Tren balanse. Det er viktig å ha god balanseevne i kroppen, for da kan en unngå en del skader på ledd og leddbånd både i bena og i ryggen. Driv med forskjellige aktiviteter, og bruk balansebrett til å oppøve dine ferdigheter! Eksempelvis trener alpinistene ballett og dans for å bedre balansen.
  • Riktig utstyr. Det er viktig med godt og riktig utstyr i enhver aktivitet. I hallidretter er det særlig viktig at skoene er tilpasset halldekket, for å minske friksjonen mellom de to, og forebygge for korsbåndskader.

Avslutning: Jeg har tatt for meg beinhinnebetennelse fordi jeg har det selv, i begge leggene. Derfor syntes jeg det virket interessant å få vite litt mer om diagnosen jeg har fått. Faktisk har det vært litt nyttig på den måten at jeg nå vet mer om hvordan jeg kan trene meg opp igjen, og hvordan jeg skal unngå å få det tilbake.

 

 

Grunnen til at jeg kun har tatt for meg en belastningsskade, og ingen akutt skade, er at jeg er alene på gruppe. Men jeg har til gjengjeld gått ganske nøye inn på beinhinnebetennelse, og håper det vil holde.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish