Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Albert EinsteinSkriv ut Utskrift
Albert Einstein har bidratt mer enn noen fysiker til det 20. århundrets forskning.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



"Den tysk- amerikanske Albert Einstein har bidratt mer enn noen fysiker til det 20. århundrets forskning."

 

Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i Ulm i Tyskland. Mens Albert fremdeles var et spedbarn flyttet familien fra Ulm til Munchen for at familiebedriften skulle gå bedre. Familiebedriften besto av å lage elektriske apparater og maskiner, men i Munchen gikk bare bedriften dårligere og dårligere, helt til den gikk konkurs i 1894. Da flyttet de til Milano i Italia. Året etter, fremdeles uten å ha fullført ungdomsskolen prøvde han å ta en eksamen som ville gi ham retten til å studere (ved Zürich Polytekniske Skole) til å bli elektro ingeniør, men det gikk dessverre ikke så bra. Han dro da tilbake til Aaraou for å fullføre ungdomsskolen. I 1896 søkte han igjen ved Zürich Polytekniske Skole hvor han kom inn, han avla eksamen i 1900 som ungdomsskole lærer i matte og fysikk.

 

Etter to radmagre år fikk han jobb på det sveitsiske patentkontoret. Jobben tok hans hele og fulle oppmerksomhet, men i løpet av tiden han jobbet der fikk han gitt ut en rekke oppsiktvekkende bøker om teoretisk fysikk. Bøkene ble utgitt uten nær kontakt med vitenskapelig litteratur og beleste kollegaer. Einstein sendte en av sine vitenskapelige tekster til Universitetet i Zürich, for like etter å bli tildelt en doktorgrad for det. Albert Einstein ble i løpet av det neste året ansatt som professor i fysikk ved Universitetet i Zürich.

 

Innen 1909 ble Einstein annerkjent som en ledene vitenskapelig tenker. Han var nå utnevnt som professor både hos Det Tyske Universitetet i Praha og ved Zürich Polytekniske Skole. I 1914 avanserte han til å ha den best betalte stillingen en teoretisk fysiker kunne ha i sentral Europa: professor ved Kaiser - Wilhelm universitetet i Berlin. Selv om Einstein hadde en tilleggsavtale med Universitet i Berlin , hadde han aldri en vanlig universitets time mer. Einstein jobbet hos Kaiser - Wilhelm i Berlin til han døde. Han hadde også i tillegg en liknende stilling ved Instituttet for Avanserte Studier i Princeton, USA.

 

Vitenskapelig arbeider.

 

1905 Tekstene.

 

I det første av de tre tekstene som han ga ut i 1905, studerte Einstein fenomenet som ble oppdaget av Max Planck, som påsto at mengden med elektromagnetisk energi som ble sendt ut fra stråle ladede objekter, var enormt liten. Energien i disse mengder var direkte proporsjonale med frekvensen av strålingen. Denne teorien var forvirrende fordi den klassiske elektromagnetiske teorien , basert på Maxwell’s teorier og lover om termo dynamikk, hadde antatt at elektromagnetisk energi besto av bølger, og at bølgene kunne inneholde hvilke som helst mengde med energi (uansett hvor liten). Einstein brukte Planck’s kvantum hypotese til å beskrive synlig elektromagnetisk stråling. Ifølge Einsteins synspunkt kunne lys gjenspeiles til å inneholde en liten mengde med stråling. Einstein brukte tolkingen til å forklare den foto-elektriske effekten, det vil si at noen spesielle metaller sender ut elektroner når de blir utsatt for lys med en hvis frekvens. Einstein teori , og den på følgene tolkningen av den , la grunnsteinene for mesteparten av kvantemekanikken.

 

Den andre teksten av Einsteins 1905 avhandling inneholdt hva vi i dag kaller den spesielle realitets teorien. På den tiden visste han, i følge Hendrik Antoon Lorentz’s teori om elektroner, at massen til et elektron øker hvis hastigheten til elektronet nærmer seg lysets hastighet. Einstein skjønte da at likningen for bevegelsen til et elektron var lik likningen for den ikke akselererte bevegelsen til hvilke som helst annen partikkel. Han basere sin nye teori på det gamle relativitets prinsippet. Som en annen grunnleggende hypotese, regnet Einstein med at lysets hastighet var konstant. Som en konsekvens av hans teori oppdaget Einstein fenomenet "referansehastighet".

 

Senere i 1905 fant han ut at masse og energi var likeverdige. Einstein var ikke den første til å foreslå noe slik som dette, hans bidrag besto bare av å ha knyttet viktige deler av "den klassiske mekanikken" og "den Maxwellske elektro-dynamiken" sammen.

 

Det tredje av 1905 tekstene handlet om statistisk mekanikk, et vitenskapelig felt som hadde blitt utforsket av blant andre Ludwig Boltzmann og Josiah Willard Gibbs. Uvitende om Gibb’s bidrag, arbeidet Einstein videre på Boltzmann’s bidrag og regnet ut banen til et mikroskopisk partikkel etter en kollisjon med et molekyl i en flytende masse eller i en gass. Einstein merket at hans beregninger kunne regnes som "Brown’s bevegelser",den tilsynelatende feilaktige bevegelsen av pollen i væske, som hadde blitt skrevet av den britiske botanikeren Robert Brown. Einstein’s dokumenter ga overbevisende beviser for at det fantes fysiske molekyler som var så små som atomer, noe som allerede da var et meget omdiskutert teoretisk tema. Hans resultater ble senere uavhengig bevist av den polske fysikeren Marian von Smoluchowski og enda senere utarbeidet av en fransk fysiker som het Jean Perrin.

 

Den generelle realitets teorien.

 

Etter 1905 fortsatte Einstein å arbeide med 1905 tekstene. Han ga viktige bidrag til kvante teorien, men i en stigende grad prøvde han å øke den spesielle relativitet så den inneholdt akselrasjon. Nøkkelutarbeidelsen dukket opp i 1907 da Einstein fant ut at Isaac Newtons prinsipp om at elektromagnetisk og gravitasjons akselerasjon var likeverdige med hensyn til energi. I 1907 mente Einstein videre at hvis masse var likeverdig med energi, ville elektromagnetisk stråling så som lys bli påvirket av massen. I løpet av 1911 forutsa Einstein hvorledes lysstrålene fra en fjern stjerne ville bli bøyd mot solen. På samme tid vil lysstrålene fra solen bli forandret mot det infrarøde i solens spekter. På samme tid viste Einsten at hans nye gravitasjonsteori ville gi en liten men presis forandring av planeten Merkurs bane.

 

Da Einstein dro tilbake til Tyskland etter første verdenskrig, ble han sammen med noen få andre pasifistiske fysikere hyllet av folk og land for ikke å ha støttet Tysklands forskning under krigen. Senere da de vinnende parten bestemte seg for å ekskludere tyske forskere fra internasjonale møter, ble det gjort et unntak i Einstein tilfelle i og med at han reiste med Sveitsisk pass. Siden han var pasifist ble han sett på som en landsforræder hjemme i Tyskland. Senere da han ble tildelt Nobelprisen i 1921 var det ikke for relativitets teorien, men for hans arbeid i 1905 om foto-elektrisk effekt.

 

Når fascistene ble sterkere i Tyskland i 1933 flyttet Einstein til USA. Han var enig, selv om han var pasifistisk av natur, i at Hitler måtte bli slått ned med våpenmakt. Han sendte også et brev til den daværende presidenten, Franklin D. Roosevelt, og ba om at USA måtte finne opp atombomba før Tyskland gjorde det. Det ble sent mange brev mellom Det Hvite Hus og Einstein, og det bidro til at Roosevelt startet det som senere ville bli kalt "Manhattan prosjektet".

 

For det meste opptrådte Einstein som en helt i saker som for eksempel atomvåpen nedrustningen. Da han var 59, da andre fysikere forlenge siden hadde gitt opp sine gamle teorier, greide Einstein og hans medhjelpere Leopold Infeld og Banesh Hoffmann å oppnå enorme nye resultater mens de forsket på den generelle realitets teorien.

 

Einstein søkte en "forent felt teori" hvor graviditet og elektromagnetisme kunne regnes ut fra et liknings sett, igjennom hele sitt liv. Få fysikere fulgte i Einsteins spor etter 1920. Kvantums mekanikken , i stedet for general relativitet, fanget deres oppmerksomhet. Einstein greide ikke å akseptere den nye kvante mekanikken. Einsteins senere tanker og teorier ble neglisjert for tiår , men fysikere i dag refererer seriøst og ærbødigst til Einsteins drøm--en stor forent fysisk teori.

 

Kilder : Tekst- grolier multimedia leksikon 1993. Bilde - grolier multimedia leksikon 1996


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish