Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Tilfeldighet?Skriv ut Utskrift
Prosjektoppgave om utviklingslæra/evolusjonsteorien.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Det hele begynte med en forrykende diskusjon i klassen om evolusjonsteorien. Jeg og Are hadde flere diskusjoner senere, men diskusjonene strandet som regel på de samme argumentene. Det viste seg at vi egentlig hadde for liten kunnskap om emnet til å kunne føre en meningsfull diskusjon. Når vi da skulle ha prosjektarbeid i faget norsk, passet det bra å ta for oss nettop dette. Vi regnet ikke med å bli enige om teorien stemte, men siden Are tror på teorien, og jeg ikke gjør det, så kunne dette bli en interessant utfordring for oss begge. Målet for oppgaven var ikke å finne ut om teorien stemmer(håpløst), men vi ville finne ut hvilket vitenskaplige materiale som ligger til grunn for den.

Det har vist seg at emnet omfatter mange fagområder, og det har derfor vært vanskelig å finne ut hva vi skulle ta med. Vi har prøvd å få frem det viktigste fra hver vår side. Språket har vi også prøvd å holde på et forstålig nivå. I ordlista bak i rapporten har vi tatt med de ordene som vi mener er vanskelige og krever en forklaring.

Oppgaven har vært interresant og lærerik på flere måter. For det første har vi lært å samarbeide med med en person med en motsatt oppfatning. En slik situasjon vil helt sikkert oppstå senere i arbeidslivet. For det andre har vi lært å trekke ut det viktigste fra en større mengde med informasjon. Dette er også noe som vil komme til nytte senere, særlig i videre studier. Sist men ikke minst har jeg(Roger) fått lånt en mini-datamaskin av Are slik at redigeringsarbeidet har blitt vesentlig redusert.

Vi føler selv at vi har oppnådd målet for oppgaven, og at denne formen for skolearbeid et fint avveksling fra det vanlige skolearbeidet.

Roger Guttormsen Are Andresen

Innledning

i spør oss alle av og til om livet har noe mål og mening. Selvsagt har vi alle satt oss umiddelbare mål som å få en god jobb, tjene bra og skaffe oss noe å spise. I store deler av verden er dette målet alene nok. Mange må kjempe hele dagen for i det hele tatt å bli mette. Dette er i seg selv så viktig at det overskygger aller andre mål, -for enkeltmennesket. Men hva er det mer langsiktige formålet med livet? Hvor kommer vi fra og hvor går vi ?

Spørsmål omkring vår eksistens er evige spørsmål som kan bli gjentatt til det kjedsommelige. Inntil for 150 år siden var Bibelens forklaring den allment godtatte blandt mennesker i vår del av verden. Men for ca 100 år siden, i 1880-årene, kom en ny teori som ga oss nye ideer omkring vårt opphav. Vi stod ikke lenger over naturen, -vi var et produkt av den!

Evolusjonsteorien er i dag godtatt av folk flest. I naturfag i den videregående skolen er teorien enerådende, og på universitet er andre forklaringer kun for spesiellt interesserte. Innen religiøse kretser har også motstanden spaknet med årene, og siden Paven i 1978 kunngjorde at det ikke lenger var noen motsetninger mellom den kristne lære og utviklingslæren, har det vært ganske stille. Evolusjonslæren er blitt allment godtatt på samme måte som Bibelens versjon var for 200 år siden. Spørsmålet blir da, har vi igjen vært for ukritiske tilhengere av en teori, eller er teorien skikkelig underbygd med vitenskaplige fakta ?

Nå er det fremdeles de som mener at teorien har flere svake punkter som bevisst blir oversett av vitenskapsmennene. Blandt kritikerne er det også mange velutdannede og fremtredende forskere. Flest innvendinger har det vært mot selve tilblivelsen av ’urcellen’ og om det er noen sammenheng mellom en mikroevolusjon og en makroevolusjon. Disse punktene vil vi se nærmere på senere i oppgaven.

Darwins teori er ikke ny, men Darwin var den første som underbygget teorien med vitenskapelig materiale. Teorien hans er siden blitt revidert flere ganger, deler er kommet til og deler har gått ut. Men hovedlinjene er fremdels de samme. Det finnes i dag mange betegnelser på Darwins teorier og de videreutviklinger og spesialfelt som finnes, men vi vil i denne oppgaven sammenfatte det hele som Evolusjonslæren.

Evolusjonslæren er meget omfattende. Det er skrevet metervis med litteratur om emnet, og vi har derfor prøvd å begrense emnet så mye som mulig. Vi vil i denne prosjektoppgaven ta for oss følgende utsagn;

"Alt levende stammer fra en primitiv biologisk urcelle som plutselig oppstod fra uorganisk, ikke-levende materie. Fra urcellen oppstod det spontant planter, dyr og mennesker ved naturlig seleksjon og kamp for tilværelsen."

Dette utsagnet mener vi tar for seg hovedtrekkene i utviklingslæren. Men først er det på sin plass med en historisk oversikt over hvordan og hvorfor teorien ble til. Hvem var egentlig Charles Darwin, og hvorfor kom teorien når den kom?

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Historisk oversikt 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

ankene og ideene som ligger til grunn for utviklingslæren er noe flere mennesker opp gjennom tidene har vært opptatt av. Men de har ikke vært allment godtatt fordi Bibelens skapelsesberetning har dominert i Vesten. På 1800-tallet var det flere personer som som var inne på utviklingtanken. Men det var først når Charles Darwin ga ut boka "Artenes opprinnelse" i 1859 at det blr et gjennombrudd for utviklingslæren. Det er flere grunner til at dette skjedde, bl.a. gjorde vitenskapen nye oppdagelser, industrialisering i Europa og menneskesynet i tiden. Teorien har siden blitt modefisert (noe er tatt bort og noe er lagt til) og idag kalles den ny-darwinisme eller neo-darwinisme.

Det var franske filosofer og naturforskere på slutten av 1700- tallet som først lot tanken om biologisk utvikling avløse læren om spsielt skapte arter. En av disse, Jean-Baptiste Lamarck (1744-1829), var den første med en logisk sammenhengende utviklingsteori. Han hevdet at levende vesener forandret seg i tidens løp. M.a.o. at de egenskaper et individ erverver seg på grunn av spesielle mijøfaktorer, kunne gå i arv til avkommet. Lamarck`s teori var logisk nok, men det har vist seg at den har store mangler. Geologen Charles Lyell (1797-1875) gav i 1830-årene ut noen bøker, "Geologiens prinsipper", hvor han la frem en forklaring på hvordan naturlig utvalg utsletter underarter av en art. Hans bøker har fått hovedansvaret for at det bibelske tisskjemaet forsvant fra enhever diskusjon.

Lyells bøker hadde utvilsomt innvirkning på Edward Bøyth som skrev en artikkel i 1835, "Dyrenes underarter". Han forsto at det var en karakteristisk genetisk struktur i alle former for liv. I 1855 kom Alfred Russel Wallace med sin versjon av den "darwinistiske " teori. Det kan nesten se ut som Wallace sin teori kom som en åpenbaring for Darwin fordi den belyste de tankene han hadde kjempet for i 20 år. I alle fall gikk hann i gang med å skrive "Artenes opprinnelse" i 1859. Det boken handler om finner man i den fullstendige tittelen "Om artenes opprinnelse ved et naturlig utvalg eller bevaringen av de mest skikkede raser i kampen for tilværelsen".

Etter hvert som industrialismens flodbølge skylte over Nord-Europa. så naturens verden endelig ut til å stå fullt og helt under menneskets kontroll. I dette nye klimaet av selvtillit håpet vitenskapsmennene å oppklare alle naturens mysterier ved ekspriment og observasjon. Biologer og geologer samlet mengder av funn, som ble stadig vanskeligere å innordne i skapelseslærens mønster. Dermed ble det grobunn for at utviklingsteorien kunne bli godtatt.

På grunn av alt dette ble teorien etter hvert allment godtatt selv om Darwin møtte sterke protester og han fikk mye kritikk. Darwin mente selv at en eller flere arter var skapt av en allmektig skaper og dette er en av sidene som er modifisert siden, ved at man hevder at livet ble til av seg selv.

Drøfting av hypotese 1.

ypotesen vi skal her skal diskutere dreier som om hvordan det hele startet. Om, og eventuellt hvordan, dødt stoff kan ordne seg til kompliserte levende organismer med evner til å reprodusere seg, bevege seg og til å utvikle seg til vesner med evne til å være bevisst sin egen eksistens. Vi vil i denne omgangen bare ta for oss overgangen fra de kjemiske stoffene vi kjenner i kjemien, til de levende cellene vi kjenner fra biologien. Dette er innen vitenskapen blitt en egen forskningsgren, biokjemien.

Vi har ulike utgangspunkt både livsynsmessig og kunnskapsmessig. Dette kan både sine positive og negative sider. På plussiden vil en merke 2 ulike måter å argumentere på og inndirekte få kjennskap til hva de ulike ‘frontene’ i dette spørsmålet vektlegger. På den annen side vil fremstillingen bære preg av et perosnlig syn som vi vel egentlig bare har prøvd å underbygge, uten å vektlegge motstanderens argumenter særlig stor sannhetsverdi.

Vi vil nå først få en fremstilling av argumentene som sannsynliggjør hypotesen,etterfulgt av en fremstilling som tar opp de argumentene som usannsynliggjør hypotesen.

Hypotesen vi i denne oppgaven først skal drøfte er;

"Alt levende stammer fra en primitiv biologisk urcelle som plutselig oppstod fra uorganisk ikke-levende materiale.".

Hva er egentlig liv?

fte trekker en frem egenskaper som evnen til å reprodusere seg selv og til å undergå evolusjon som de mest sentrale egenskaper. Desverre skaper dette en del dilemmaer. Muldyr, som er et sterilt avkom av hest og esel, faller utenfor denne kategorien. I tillegg vil en slik definisjon av liv føre til at endel kjemiske reaksjoner, og til og med enkelte dataprogrammer, kan betegnes som levende. Et annet eksempel er virus, som kun består av et naken RNA(omtrent samme som DNA). En kan aldri si nøyaktig når liv er dannet, og betegnelsen ‘liv’ blir derfor en flytende betegnelse.

En har datert dannelsen av de første levende organismene til for ca 3.5 milliarder år siden. Dette er gjort med bakgrunn på en antatt dannelse av jorda for 4.5 milliarder år siden. De første sikre fossile funn av levende organismer er gjort i Australia og Afrika, og disse funnene er omtrent 2.7 milliarder år gamle. Disse fossilene viser encellede organismer, som er de antatt enkleste, og som en antar må ha blitt dannet først.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Livsbetingelsene for 3.5 milliarder år siden

ordas atmosfære var da helt annerledes sammensatt enn i dag, og liknet mest sannsynlig på atmosfæren til Jupiter. Den inneholdt på denne tiden ikke fritt oksygen. På grunn av den høye temperaturen enkelte steder på jordskorpa, inneholdt atmosfæren mye vanndamp. Det må også ha vært mye metan og ammoniakk. Det var ikke noe ozonlag på denne tiden, noe som førte til at ultrafiolett, radioaktiv stråling fritt strømmet mot jordoverflaten.

Av denne beskrivelsen ser en at omgivelsene ikke akkurat var så veldig stimulerende for liv i denne perioden. Det meste er tilsynelatende livsfiendtlige faktorer, -i dag. En del av overflaten var da, som nå dekket av vann. På delere av overflaten var dette blandet sammen med nedfall fra vulkanutbrudd og avfallstoffer fra liknede prosesser. Denne smørja er det som ofte blir kalt ’Ursuppa’.

Hvordan kan så dette bli ’levende’ ?

lt levende er bygget opp av celler. Når en skal forklare hvordan livet er oppstått pleier en derfor å konsentrere seg om å forklare hvordan ei celle kan bli til fra uorganiske kjemiske stoffer. De enkleste levende organismene som finnes i dag er de encellede organismene. Eksempler på slike organismer er bakterier og blågrønnalger. Denne familien kalles Prokaryote celler. Siden disse cellene er det enkleste nålevende, er det naturlig å tro at disse var de som ble dannet først. Det som skiller disse organismene fra senere utviklede og mer kompliserte organismer er at arvestoffet DNA, ikke er avgrenset av en beskyttende hinne inne i selve cellen. Arvestoffet flyter rundt inne i cellen, og er mer sårbart enn hos de senere og mer kompliserte encellede organismene.(Eukaryote) Disse første bakteriene og algene mangler også en del andre bestandeler som senere organismer har utviklet. At det har eksistert tidligere og mindre kompliserte former for encellede orgaismer er det lite tvil om, da fossilfunnene fra denne perioden viser nettopp dette.

En celle er veldig komplisert når en ser den som en helhet. Men om en tar for seg enkeltdelene, finner en ut at en kan komme med ganske fornuftige antakelser for hvordan disse enkeltdelene har blitt dannet. Ei celle er fullstendig styrt av kjemiske lover. Ei celle er laget av kjemiske forbindelser og dens funksjoner er en forutsigbar rekke av årsaker og virkninger.

En celle veier i gjennomsnitt 108 gram og har en diameter på 0,03mm. Det vi altså diskuterer er ikke synlig med det bare øyet, men ved hjelp av et mikroskop kan vi studere enkeltdelene i cellen, organellene. En celle er avgrenset fra omgivelsene med en cellevegg. Denne membranen tillater transport av enkelte stoffer inn og ut av cellen, og hinder andre stoffer i å gjøre det samme. Dette er en meget viktig funksjon i cellen. Dette avgrenser cellen fra omgivelsene, og favoriserer transporten av enkelte kjemiske stoffer inn og ut av cellen. Membranen fungerer altså som en sorteringsmaskin av stoffer. En slik membran er intet hokus-pokus og dannes forholdsvis lett. I ’ursuppen’ kan slike membraner ganske enkelt ha blitt dannet av vanlig koksalt.

Dyreceller inneholder mitokondrier(produserer energi i cellen). Planteceller inneholder i tillegg også kloroplaster(omdanner sollys til energi). Det som i denne sammenheng er interessant er at disse små bestanddelene i cellen selv inneholder DNA molekyler. Mitokondriene og kloroplastene deler seg uavhengig av cellen inne i selve cellen. Det kan altså synes som om disse enkeltdelene i cellen selv er levende organismer som er ’fanget’ inn i cellen. Noe som styrker opp om dette er studier av DNA’et til disse enkeltdelelene. En har ved å sammenlikne kloroplastene med blågrønnalger funnet ut at det er meget stor sannsynlighet for at disse enkeltdelene en gang har vært selvstendige organismer som har blitt innelukket i en cellemembran en gang i tiden. Nå er dette etterhvert blitt et gjensidig avhengighetsforhold, kalt symbiose, og kloroplastene og mitokondriene ville i dag ikke klart seg på egenhånd utenfor vertscellen.

Hva er DNA?

n kommer vel ikke utenom DNA når en diskuterer cellen. Det jeg vil undrestreke i denne sammenhengen er at DNA ikke er liv. Et DNA molekyl består av enkle kjemiske stoffer som er ordnet etter bestemte kjemiske lover. Dette ’systemet’ inneholder en oppskrift som sier i hvilken rekkefølge enkle kjemiske stoffer skal settes sammen for å danne kompliserte molekyler som cellen og resten av organismen trenger. Et gen er en del av dette molekylet som koder for et protein og rekkefølgen av dette. Totalt finnes det ca 2.300.000 gener i fordelt på våre 23 kromosonsett. Men mesteparten av DNA inneholder kopier av seg selv spredt tilsynelatende vilkårlig utover molekylet. Det er altså bare en liten del av molekylet som har noen tilsynelatende virkning på oppbyggingen av andre stoffer. I hvertfall så langt en har kunnet se i dag. Men på den annen side er DNA meget komplisert, og vi har i dag bare katalogisert en brøkdel av den totale arvemassen. Økt kunnskap om DNA og

dets styring av organismen vil i årene som kommer gi oss ny innsikt i slektskapet mellom artene, og om hvordan molekylet kan endres. Det som er viktig når det gjelder DNA er at det aldri vil lykkes noen å gjenskape en organisme fra dens DNA ved tilsetning av kjemikalier eller annen påvirkning. Jurrasic Park er derfor, -fra et vitenskaplig synspunkt, lite interessant og sannsynlig.

Konklusjon

n god del av de bakteriene som eksisterer i dag tåler ikke oksygen, som heller ikke fantes fritt for 3.5 milliarder år siden. Mange av dem tåler uforholdsmessig høye temperaturer, og tåler å bli frosset ned i tusner av år for så å bli ’vekket til live igjen’, for deretter å fortsette å fungere som før. Dette sier oss at liv kan ha eksistert og overlevd i det varierende og ’livsfiendtlige’ miljøet som var for 3.5 milliarder år siden. Liv, slik vi kjenner det i dag kan altså ha eksistert og utviklet seg for 3.5 milliarder år siden. Men dette forklarer altså ikke hvordan overgangen fra dødt materie til liv har skjedd, det viser bare at liv kan ha oppstått på denne tiden.

Forsøk på å skape kunstig liv vil med tiden vise hva som må til for at liv skal oppstå, ikke hvordan det faktisk skjedde. Det vil også fortelle oss hvor sannsynlig denne dannelsen av liv er, og om det den dag i dag oppstår liv på jorden. Vi må få mer viten om hvordan livsbetingelsene på overflaten av jorden faktisk var den første tiden før vi kan avgjøre hvilke former for liv som var mest sannsynlige i starten. Inntil da vil det florere et stort antall

teorier.

volusjonsteorien sier at livet (dvs den første levende celle) ble til av ikke-levende materiale og ved naturlige prosesser. Liv er bygd opp av enkle grunnstoffer som også finnes i livløst materiale, grunnstoffer som hydrogen, oksygen, nitrogen og fosfor. Men evolusjonsteorien er og blir en teori eller filosofi om fortida. Der finnes overhodet ikke funn eller vitenskaplige forsøk som man kan bruke som bevis for teorien. Det som skjer er at man ser at der har skjedd en utvikling og nødvendigvis må liv ha blitt til engang. Dermed har man gått andre veien for å prøve å finne ut vitenskapelig om liv kan oppstå av seg selv.

Vitenskapen har ikke ett eneste holdbart forsøk å vise til for å bevise dette. Argumentet er selvfølgelig at dette kan skje over en lengre periode (f.eks. 1 mill. år), men dette er også bare en teori, ikke vitenskaplig bevist. Jeg vil prøve å vise hvor kompleks cellens oppbyggning er. Jeg vil prøve ved hjelp av sammenligninger og sannsynlighetsberegninger å vise hvor liten sannsynligheten er for at livet skal ha oppstått av seg selv. Jeg vil understreke at uansett om man tror på evolusjonsteorien eller en annen forklaring så handler det om tro, ikke hva vitenskapen påstår å ha bevist.

A.PROTEINER

n grunnleggende bestanddel i levende materie er proteiner. Et protein er en kjede av hundrevis av aminosyre-molekyl. Der finnes 20 forskjellige av disse og de er lenket sammen i forskjellige kombinasjoner. I lærebøker blir det ofte henvist til et ekspriment som Stanley Miller foretok på 50-tallet. Han klarte å danne aminosyrer tilfeldig ved å tilføre energi til blandinger av ammoniakk. vann og metan. Dermed skulle en tro at evolusjonistene hadde fått beviset sitt. Men det som lærebøkene ikke sier noe om er at disse aminosyrene som ble til ved tilfeldighet, er fullstendig ubrukelige til dannelse av liv. Problemet er at aminosyrer opptrer i 2 utgaver. Begge er likt bygd opp, men de er like forskjellige som en høyrehanske og en venstrehanske. Aminosyreblandinger som er dannet tilfeldig, opptrer alltid i 50% blanding av de to typene. Alt levende består av venstreformen, mens aminosyrer som er blitt til tilfeldig alltid opptrer i blandinger.

I et labratorium er det mulig og skille de to typene, men det skjer aldri ved en tilfeldighet. Forutsetningen for at livet skal oppstå, et at det skjer en spalting, slik at venstreformen kan lenke seg sammen til proteiner. Minst 400 aminosyrer av venstretypen må lenke seg sammen for at det skal bli dannet et protein. Av to typer aminosyre er altså bare den brukbar. Den enkleste form for levende materie inneholder 124 proteiner.

Sannsynligheten for at protein skal oppstå tilfeldig blir da 1/10 opphøyd i 114. Dette må altså skje 124 ganger. Sannsynligheten er da nede i 1/10 opphøyd i 14136. Ifølge matematikeren E.Borel sier "loven om sannsynlighet" at "hendelser med uhyre små sannsynligheter aldri inntreffer". Sjansen er altså nokså liten for at dette skal skje tilfeldig. Enkelte evolusjonister hevder at "et koksalt-krystall er matematisk sett like usannsynlig som et protein-molekyl". Dette er feil, fordi når koksalt-krystallet får en form som det gjør, har det bl.a. med atomenes elektriske egenskaper å gjøre. Hvis protein-molekylet, i likhet med koksalt-

<bilde>

Logg inn for å se bildet

krystallet, skulle bli til av seg selv (uten styring utenfra), måtte det i så fall være "programmenrt" i atomene som det er bygd opp av. Ingenting tyder på at så er tilfelle. Sjansen for at proteinet oppstod ved tilfeldighet er så nær null som en kan komme. Jeg vil påstå at dette styrker sjansen for at der har vært en eller annen form for intelligens involvert i dette.

B. ARVELIGHETEN/DNA

or en evolusjonist er det enda vanskeligere å forklare opprinnelsen til det som har med arveligheten å gjøre. Arveligheten er knyttet til genene som befinner seg inne i cellekjernen. Genene består av lange molkyler av et stoff som kalles DNA. Hvis livet skal oppstå, må DNA oppstå fordi det er selve bæreren av livet. DNA-molekylet inneholder en kode som leder oppbyggningen av kroppen, organiserer veksten og styrer alle funksjoner. Innholdet er forskjellig for ulike typer levende vesen. Det er det som skiller fluer fra elefanter. Man kan si at DNAet er en konstuksjonstegning, dvs. at det inneholder informasjon om hele organismens sammensetning.

"De lagrede direktiver i dine DNA-molekyler er satt sammen på grunnlag av din fars og din mors DNA-molekyler ved befruktning. Etter befruktningen var denne ene cellen en fullstendig konstuksjonstegning til det mennesket du er i dag. Atomene i disse DNA-molekylene var ordnet i en kode som til rette tid satte igang og ledet oppbyggningen av av hjerte, hjerne og lunger, lever, nyrer, blod, tarmer og alle delene som danner en menneskekropp. Da du så ble født, inneholdt hver og en av kroppens milliarder celler fremdeles et fullstendig sett DNA-molekyler med nøyaktig samme struktur som den første cellen. Og alt som siden er skapt eller skjedd i kroppen din, har hatt sammenheng med kjemiske reaksjoner som uten unntagelse kan føres tilbake til en kjemsik ordre fra den allmektige DNA." DET BESTE, 1966

DNA er bygd opp av enkle grunnstoffer, men slett ikke enkel å forstå. DNA-ets oppdager Francis Crick sier selv at vi forstår ikke engang grunntrekkene i DNA-ets opprinnelse. Skulle en skrive all informasjonen i DNA-et med bokstaver ville det fylle 100 millioner sider av "Store norske leksikon"! Det er vitenskaplig bevist at informasjon ikke oppstår av seg selv. Informasjon oppstår bare som resultat av intelligent virksomhet. Et leksikon er ikke en tilfeldig samling av bokstaver, men bokstavene er samlet i meningsfulle sekvenser av intelligente vesener. Sannsynligheten for at dette skal skje tilfeldig er enda mindre enn at proteinet skal oppstå tilfeldig.

Enkelte evolusjonister mener at DNA-et ikke er virkelig informasjon, noen hevder at det bare er "et trollgarn som er gått i floke". Selv syntes jeg at det er en altfor enkel beskrivelse av en "mekanisme som er utenkelig mer komplisert enn noen maskin mennesket har tenkt ut". Moderne molekylær-biologi har også avslørt at en levende celle er som en automatisert fabrikk som utfører nesten like mange funksjoner som det totalt foregår i fabrikker verden over.

Felleskonklusjon for hypotese 1

n overgangen fra kjemisk materiale til biologosk materiale er komplisert. Så komplisert at den er umulig sier noen. Mulig men i dag ikke ikke mulig å forstå og forklare fullt ut sier andre. Begge syn er vel ganske fornuftige, og siden vi sannsynligvis ikke får noe svar på om, og evt hvordan, en slik overgang kan skje, vil mye overlates til fantasien.

Så inntil ‘vi ser lyset’, på den ene, eller den andre måten, får de som er interessert sette seg inn i materialet og deretter finne en løsning man selv kan leve med og finne meningsfull.

Drøfting av hypotese 2

er vil vi prøve å ta for oss det vitenskaplige grunnlag som finnes for den andre del av den valgte hypotese. Vi vil ta ut det vi synes er viktigst, men emnet omfatter så mange fagområder at det er begrenset hvor dypt vi kan gå. Vi vil allikevel prøve å belyse saken fra hvert vårt ståsted. Are vil ta for seg det som støtter opp om påstanden og jeg (Roger) det som svekker den. Debatten er herved igang!!!

Denne gangen går vi et steg videre fra foregående hypotese, vi vil nå drøfte følgende utsagn;

"Fra urcellen oppstod det spontant planter, dyr og mennesker ved naturlig seleksjon og kamp for tilværelsen"

Vi vil nå først gi en fremstilling av hva som svekker denne hypotesen, etterfulgt av en innføring i hva som styrker den.

tter at urcellen ble til (på en eller annen måte), har ifølge evolusjonsteorien, utviklingen gått sin gang mot mer komplekse organismer. Altså sier den at dyregrupper er forbundet,dvs.at fiskene ble til av virvelløse dyr, amfibier av fisk osv. Dette skyldes at avkommet er litt forskjellig fra foreldrene, og i kampen for tilværelsen vil den best tilpassede overleve. Hvis dette stemmer burde fossilmaterialet vise en viss progresjon. Vi burde forvente en gradvis overgang mellom hovedgruppene av dyr (f.eks. hvordan fisk gradvis forandrer seg til amfibier). Darwin sier selv at "det må ha forekommet uendelig mange mellomformer, så hvorfor finner vi dem ikke?". Hva slags vitenskaplige data tilsier at dette har hendt? I boka "Evolusjonsteorien- status i norsk forskning og samfunnsdebatt" (Gyldendal, 1984), sies det at "fossilene er evolusjonsteoriens og darwinismens ryggrad". Jeg vil prøve å vise hva fossilmaterialet kan vise oss. Jeg vil også ta med materiale fra endel andre områder.

FOSSILMATERIALET

et er enighet om at fossilmaterialet viser at dyrerikets hovedgrupper oppstod i denne rekkefølgen:

I. Encellede organismer

II. Virvelløse dyr (flercellede)

III. Amfibier

IV. Krypdyr

V. Pattedyr og fugl

VI. Mennesket

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det er gjort funn av ca. 250 000 forskjellige fossile planter og dyr. Det merkelige er at fossilene mangler på de viktigste stedene. Bindeleddene mellom hovedgruppene av dyr (missing links) glimrer med sitt fravær. Det er lange perioder av jordas historie der vi har all grunn til å vente å finne massevis av overgangsformer. Men de er ikke å finne. Konservator David Raup ved Field Museum i Chicago (hvor 20 % av alle fossiler er oppbevart), sier følgende: "De fleste antar at fossilene er et viktig bidrag i argumentasjonen for Darwims ide. Vi er idag 120 år etter Darwin og kjennskapet til fossilmaterialet har økt betraktelig. Men ironisk nok har vi idag endog færre antatte overgangsformer enn på Darwins tid".

Paleontolog C. Pattersem ved British Museum sier: "Jeg konkluderer med at eksempler på at fossilfunn rokker ved teoriene om slektsskap basert på nålevende organismer er svært sjeldne. Kanskje slike eksempler ikke finnes i det hele tatt. Den vidt utbredte tro på at fossiler er det eneste, eller beste, middel til å bestemme evolusjonære forbindelser er følgelig en myte." Patterson avfeier alle avstammingsrekker mellom utdødde livsformer som ufruktbart tankespinn. Han påpeker også at man aldri kan vite om en gruppe fossiler stammer fra en annen, eller om de hører til ulike greiner fra en felles stamfar. Pattersen er evolusjonist, men er redelig nok til å se at der er problemer med å føre bevis, gjennom fossilmaterialet, for evolusjonsteorien. En har funnet tallløse rekker av flercellede virveløse dyr, men "forsøker vi å lete etter forløperne for disse i prekambriske bergarter, finner vi dem ikke". sier Daniel Axelrod, paleo-botaniker ved University of California.

Mellom virveløse dyr og fisk er det en antatt periode på 100 millioner år og da burde overgangen være så gradvis at det ville være vanskelig å vite når virvelløse dyr gikk over til fisk. Errol White (British Nat. Hist.Museum), paleontolog, og spesialist på lungefisk, sier: "Uansett hva slags ideer visse autoriteter har, så har lungefisken, som alle andre hovedgrupper av fisk, sitt opphav i ingenting". For at fisk skal utvikle seg til amfibier, må finner bli til føtter og ben, og det må utvikle seg et bekken til å støtte amfibiens vekt. Forandringene er så mange og så store at det ville ta millioner av år, og overgangsformene burde være mange. Ichtyostega (amfibium som minner om fisk, men anotomisk uendelig forskjellig, og det har lemmer og bekken tilpasset et liv på land) og kvastfinnefisken (pga. finnenes utseende) er alt av fossiler som en kan vise til av "mellomledd" mellom amfibium og fisk. Det er altså gjort fossile funn av dyr med bein og organismer med finner, men ingen funn av overgangsformer (f.eks. når fiskens finner ble til bein).

Seymouria blir av mange regnet for mellomledd mellom amfibier og krypdyr, fordi den har enkelte amfibietrekk og enkelte krypdyrtrekk. Men den kan ikke har vært en overgangsform, da den dukker opp i fossilmaterialet 20 millioner år for sent.

Ingen mellomledd finnes mellom krypdyr og pattedyr, og hvordan skulle slike mellomledd kunne være levedyktige? Pattedyr har en knokkel i kjeven, og tre i øret. Krypdyr har fire knokler i kjeven og en i øret. Ingen overgangsformer finnes. Hvordan skulle mellomleddene mellom disse overleve. Men de mest problematiske forandringene er at dyrene må ha en ny formeringsmetodea, de må ha temperatur-regulering og hud.

I overgangen mellom krypdyr-fugl finner vi det mest kjente angivelige mellomledd, nemlig Archaeopteryx (urfuglen). Den har enkelte krypdyrtrekk og enkelte fugletrekk, og det er ingen som tviler på at det var en fugl (zoologisk definisjon på fugl er "virveldyr med fjær"). Altså er enhver skapning med ryggrad og fjær en fugl. Variasjonen blant fugler var stor, noen hadde tenner, andre ikke. Noen hadde klør, andre ikke. Der er gjort funn av mer moderne fugl enn urfuglen (fugler som er 75 mill. år eldre). Pga dette kan en stille spørsmål ved dens status som mellomledd. En annen ting er at krypdyr-lungen må ha gradvis utviklet seg til en fugle-lunge. Disse to typene er så forskjellige at mellomformer ikke kunne ha fungert som lunger. Dessuten må krypdyr ha utviklet fjær, som virkelig er aerodynamisk avanserte, uten å ha vært igjennom stadier der utvekstene bare var til hinder, fordi evolusjonsteorien sier at de som er best skikket til å overleve vil overleve. Eksemplene er endeløse, men disse to burde være nok til å svare på Darwins utfordring:

"Hvis det kan vises at et komplekst organ som har eksistert, umulig kunne ha blitt til ved en sum av mange små forandringer, ville min teori bryte sammen"

Artenes opprinnelse, 1872

Sir Solly Zuckerman, professor i anatomi i Birmingham, sier etter 15 års studium av menneskets evolusjonshistorie: "Det finnes ingen fossile spor av en overgang fra apelignende vesen til mennske". De mest kjente antatte forløperne til menneske er Austalopithecus, Homo habilis og Homo erectus. Anatomi-professor Charles Oxnard har, ved hjelp av nyere analysemetoder, vist at forskjellen på Austral. og menneske faktisk er større enn forskjellen på en apekatt og mennske.

Hans konklusjon er at det er høyst usannsynlig at der er noen direkte forbindelse mellom Austral. og menneske. Dessuten har utgravninger i Olduvai-dalen i Øst-Afrika vist at alle disse antatte forløperne pluss mennesket har levd samtidig i samme område. Hvordan kan de være forløpere for noe som allerede er der?

BIOKJEMISKE BEVIS

en store utviklingen innen molekylær-biologien har gjort det mulig å finne ut hva som skiller forskjellige dyrearter på morfologisk nivå (struktur, form etc.). F.eks. hva som skiller en katt fra en mus. Måten de gjør det på er å sammenligne proteiner fra forskjellige organismer. Kan man bruke biokjemien til å bevise at der har vært overgangsformer? Michael Denton, molekylær-biolog, gir et entydig negativt svar på dette. F.eks. på molekyl-nivå er det ingen amfibier som ligger nærmere fisk enn andre amfibier, alle er like langt vekk fra fisk som fra krypdyr og pattedyr og fugl. Biokjemisk finner man ikke spor av overgangsformene. Dette svaret får man uansett, sier Denton, om man undersøker forskjellige proteiner eller om man bruker DNA-molekylet.

EVOLUSJON I DAG

oen lærebøker gir oss noen eksempler som visstnok skal demonstrere at evolusjonen foregår i dag. Disse viser oss at naturlig seleksjon luker bort typer som ikke er godt tilpasset, men ikke at naturlig utvalg skaper noe nytt, for det gjør den ikke. F.eks. har mørke møll har større sjanse for å overleve enn lyse møll, fordi de lyse er mer utsatt for å bli sett av sine fiender. Et annet forsøk er med fluer (Bananfluen) og da har man fått fluer med korte vinger, med lange vinger, uten vinger, et bein istedet for et øye osv. Men man har aldri fått noe annet enn bananfluer. De nekter å bli noe annet enn bananfluer. Genene har en stabiliserende virkning, slik at store avvik enten ikke vil overleve, eller blir sterile. Observasjoner har også vist at avvik har en tendens til å forsvinne etter noen generasjoner.

FOSTERUTVIKLING - BEVIS FOR EVOLUSJONEN?

et var professor Ernst Haeckel (tysk biolog 1843-1919) som viste at et foster av menneske, ape, kanin og fisk på et visst stadium er veldig like. Han hevdet at et menneskefoster i vekst gjennongår alle stadier i evolusjonen. Grunnen til at de var så like i Haekels figurer var at han fjernet litt her og der slik at de skulle bli identiske. Dette innrømmet han selv og sier:"jeg burde vel helst trukket meg tilbake, men de fleste diagrammer i de beste biologi-bøker er lite eksakte og mer eller mindre konstruerte".

Men til tross for dette kan man finne Haekels påstand i noen lærebøker. I figurer finner vi menneskefoster med "tydelige gjelleåpninger", selv om disse foldene er anlegg for kjertler. Faktum er at DNA-koden er forskjellig fra andre organismer fra første øyeblikk.

MIKRO-EVOLUSJON OG MAKRO-EVOLUSJON

et at det kan skje små forandringer i en plante- eller dyregruppe både ved variasjon og mutasjon er noe jeg ikke vil benekte. Men det er kun forandringer på noe som allerede eksisterer. Altså fører disse forandringene til spesialisering , redusert mangfold og redusert informasjonsinnhold og dermed blir det ikke noe nytt skapt. Det er dette som kalles mikro-evolusjon. Evolusjonsteorien sier at slike små forandringer samles opp over tid slik at det kan oppstå en ny type organisme. Dette er makroevolusjon.

I boka "Evolusjonsteorien - status i norsk forskning og samfunnsdebatt" påstås dette:"At en mikroevolusjon finner sted er et empirisk (dva. bygger på erfaring) faktum... At en makroevolusjon har funnet sted kan vi utlede som et empirisk faktum". Det er stor forskjell på å hevde at Darwins ideer kan forklare makro-evolusjon og på det å påstå at dette er et faktum. Fordi om evolusjonsteorien kan forklare at f.eks. finkene har forskjellige nebb, er det ikke dermed sagt at den kan forklare enhver forandring. Det er stor forskjell på å forklare fargeforskjell på vingene til møll og utvikling av et organ som den menneskelige hjerne!

Forskjell på mikro- og makroevolusjon kan best forklares kjemisk. Mutasjoner vil føre til større eller mindre forandringer av allerede eksisterende strukturer/organer, men i løpet av evolusjonen må det ha skjedd nydanning av en rekke av disse. DNA er et makro-molekyl, og nydanning eller forlengelse av et makro-molekyl kalles polykondensasjon. Makro-evolusjon innebærer altså en polykondensasjon, en vekst av DNA-molkylet i lengde. Dette er en kompleksitetsøkning. Denne kompleksitetsøkning må evolusjonsteorien forklare. Professor Bruno Vollmert, spesialist på makro-molekyler, sier: "Antall forskjellige gener i evolusjonen fra f.eks. krypdyr til pattedyr er minst 10 000. Sannsynligheten for at det blir til ett nytt gen hos et krypdyr ved tilfeldig polykondensasjon, et gen som koder for et protein og som fungerer sammen med allerede eksisterende gener er 1/10 opphøyd i 4. Sannsynligheten for at 10 000 gener oppstår ved tilfeldig i riktig rekkefølge (rekkefølgen er avgjørende) er 1/10 opphøyd i 40 000!! Dette er sannsynligheten for at en av overgangene mellom hovedgruppene av levende organismer skal ha skjedd tilfeldig." Hvorvidt man mener sannsynlighetsberegning er god argumentasjon eller ikke, så er sjansen for at dette skjedde tilfeldig lik null. Som svar på dette vil en evolusjonist vise til at naturlig seleksjon slett ikke er tilfeldig, dermed er slike beregninger uintressante. Men det evolusjonistene overser er at genene må virke sammen slik som jeg har nevnt ovenfor, ellers vil de være uten mening. Før alle genene er der samtidig, og i riktig rekkefølge, har de ingen fysiologisk virkning. F.eks. om en organisme har ett av de 30-40 nødvendige gener for en vingestruktur, vil den ikke ha noen fordel i kampen for tilværelsen. Fordelen er ikke der før alle genene er der, og vingestrukturen er et faktum. Alle mellomformer ville da dø ut fordi de dårligere stilt i miljøet. (Evolusjonsteorien sier at de individer som er best tilpasset miljøet, vinner i konkurransen og overfører sine gode egenskaper til neste generasjon).

Den svenske zoologiprofessoren Søren Løvstrup sier det slik i sin bok "Darwinism: The refutation of a Myth": "Nyskapende forandringer kan ikke skje ved oppsamling av mange små steg, og selv om de kan, ville ikke naturlig utvalg være noen hjelp, fordi mellomformene ikke er fordelaktige". Pga. dette mener jeg at sannsynlighetsberegninger kan være med på å vise at dette ikke kan skje tilfeldig.

Biokjemikeren Isaac Asimov (en av USAs mest kjente evolusjonister) oppsumerer innholdet i 2.termodynamiske lov slik: "Alle forandringer foregår i retning av økt uorden, økt entropi, økt tilfedighet: mot nedbrytning". Entropi er mengden av energi som ikke er tilgjengelig for arbeid. 2. termo. lov er en universal lov og sier blant annet at prosesser i naturen bare kan gå i en retning når de går av seg selv og den samlede energikvaliteten blir mindre. Dette strider imot evolusjonen, men evolusjonstene hevder at denne lov bare gjelder for lukkede systemer (dvs. at det ikke får tilført energi utenifra). De mener at i åpne systemer (dvs. at det får tilført energi utenifra) kan det tilfeldig oppstå orden av kaos. Men det finnes ingen holdepunkter for en slik påstand. "Det er ingen kjente brudd på den 2. termodyn. lov. Denne loven uttrykkes vanligvis for isolerte systemer, men den gjelder like såvel åpne systemer", sier kjemiprofessor John Ross ved Harvard University.

På grunnlag av alt jeg har lagt frem her mener jeg at det er for mange sider ved evolusjonsteorien som ikke kan bevises. Dermed blir den bare en teori uten vitenskaplig belegg og da er det galt å fremstille den som et faktum (som den blir i enkelte lærebøker etc.) Den vanligste forklaringen på det mangelfulle fossilmaterialet er at det bare er et fåtall organismer som blir fossiler. Dette er litt underlig når en tenker på at det må ha vært enorme mengder av mellomledd. Til slutt vil jeg ta med noen uttalelser av den kjente evolusjonisten Steven Jay Gould:"

· "Evolusjontreet som dekorerer lærebøkene har egentlig bare data i stammen og på tuppen av greinene. Resten er antagelser, riktignok fornuftige, men ikke basert på fossile funn"

· "Enhver paleontolog vet at det finnes ytterst lite av mellomformer; overgangene mellom hovedgruppene er alltid plutselig."

· "Kan vi lage oss en fornuftig rekke av overgangsformer, funksjonerende overgangsformer, mellom de store sprangene? Jeg innrømmer, skjønt det kan skyldes min mangel på fantasi, at svaret er nei".

år vi snakker om dannelse av nye arter er det viktig å ha en anelse om tidsbegrepene. 1 million år er vel et relativt fattelig tidsrom. For å få en følelse av hvor langt tidsrom dette er, skal vi foreta en sammenlikning med et badegolv og en dusj. Stadig dusjing fører til slitasje på flisene i golvet. Slitasjen settes til 0.1 mm pr. år. I løpet av 10 år vil golvbelegget ha minket 1mm under dusjen, i løpet av en menneskealder på 70 år er slitasjen 7 mm osv. I løpet av 1 million år vil det under dusjen være et hull nedover i badegolvet på 100 meters dybde.

Det er store tidssrom vi snakker om når en tar frem ord som evolusjon og dannelse av arter. 3.5 milliarder for å være litt mer spesifikk. I løpet av denne tiden har arter blitt dannet og arter gått til grunne. Av og til har en retning endt i en blindgate, og utviklingen har tatt en ny retning. Evolusjonen har pågått til alle tider, og den skjer i dag. En viktig faktor i denne utviklingen er det naturlige utvalg. Denne teorien bygger på følgende forutsetninger;

1. Ved formeringen er det ikke bare små forskjeller mellom foreldre og avkom, men også mellom forskjellige individer i avkommet. Vi vet i dag at dette skyldes arveanleggenes forskjellige kombinasjoner, og at det av og til skjer endringer i arveanleggene ved mutasjoner.(altså i DNA)

2. Det fødes flere avkom en det vokser opp, og et visst antall unger går til grunne før de rekker å forplante seg. Det blir dermed en konkurranse mellom avkommet om å vokse opp. Denne konkurransen er mest indirekte ved at enkelte individer

klarer seg bedre under skiftende forhold. Et eksempel er at dersom en insektart som spises av fugler, gjennomgår endringer som gjør den mindre synlig for fugler, vil denne formen etter hvert konkurrere ut insekter av samme art som er mer synlige for fuglene.

3. Det er miljøet som avgjør hvilke av avkommet som skal nå fram til forplantningen og føre sine gener videre. Det foregår et utvalg, en seleksjon, av de individene som er best tilpasset til det miljøet som det til enhver tid vokser opp i. Med miljø mener vi både forholdene til det ytre fysiske miljøet, samspillet mellom organismene, mellom planter og dyr og mellom arter og enkeltindivider. På denne måten blir gunstige genkombinasjoner valgt ut, og går inn i det totale genmaterialet i bestanden. Artene vil derfor langsomt endre seg over tid.

I dag er det ikke bare naturen, men også menneskene som kan virke som en utvelgende faktor i seleksjonsprosessen. Husdyravl er et ypperlig eksempel på dette. Ved å ta vare på varianter med ønskede egenskaper mens andre mindre ønskede egenskaper forkastes, får vi en økt evolusjonshastighet. Et kunstig utvalg vil føre til at vi kan få frem ulike raser og typer i løpet av kort tid. Alle hunderasene er et eksempel på dette. Disse har utviklet seg fra den ville ulven i løpet av et par tusen år. Når en ser hvor forskjellige disse hunderasene med hensyn på størrelse og kroppsbygning, er det kanskje ikke lenger så vanskelig å skjønne hva som kan skje i løpet av millioner og milliarder av år. Flere av disse rasene er blitt så forskjellige i størrelse at de ikke kan parre seg med hverandre lenger. Genene begynner også å bli så forskjellige at det om en 1000 års tid sannsynligvis vil være snakk om flere separate arter.

En liten kuriositet i denne sammenhengen er likheten mellom genene hos sjimpansen og mennesket. Selv om mennesket har ett par kromosomer mindre en sjimpansen, er forskjellene utrolig små. Det ekstra paret med kromosomer hos sjimpansen er, vokst sammen hos mennesket. Om en setter det sammen igjen er dette kromosomet nesten helt likt sjimpansen. Et spørsmål som har vært fremme her er muligheten for en krysning mellom et menneske og en gorilla eller mellom en sjimpanse og et menneske. Ved å se på andre pattedyrkrysninger mellom feks esel og hest, som gir muldyr, og mellom isbjørn og bjørn, er det grunn til å tro en slik krysning er mulig. Det er faktisk større likhet mellom kromosomene hos mennesket og sjimpansen, enn hos esel og hest! Allikevel er det selvfølgelig ikke sikkert at en eventuell krysning vil være velykket. Slike parringer mellom nært beslektede arter er sjeldent det. I 99.99 prosent av tilfellene fører en slik krysning til sterilitet hos avkommet, hvis det i det hele tatt overlever fostertiden. En slik krysning mellom sjimpanse og menneske skaper i tillegg store etiske og juridiske problemene. Forsøk med en slik kryssning er derfor offisielt ikke utført.

Mikro- og Makroevolusjon

ikroevolusjon og Makroevolusjon er viktig når en snakker om naturlig seleksjon og evolusjon. En mikroevolusjon fører bare til ytre endringer som for eksempel fargeendringer mens en makroevolusjon fører til dannelsen av nye arter. Eksempler på mikroevolusjoner er det mange av, jeg nevnte tidligere dette med insekter og fugler. Makroevolusjon er derimot vanskeligere å finne bevis for, da en slik evolusjon foregår over et så stort tidsrom at en aldri kan se en art gradvis gå over til en ny. En vil da alltid måtte stille spørsmål om dette fra begynnelsen var to adskilte arter, eller om de har utviklet seg fra samme stamfar.

En slik makroevolusjon, dvs dannelse av nye arter, skjer altså oftest over lang tid, og er derfor vanskelig å dokumentere. Men det kan også skje over kort tid. Krysser en reddik og kål får en dannet en ny art som kan forplante seg med samme avkom, men ikke med verken kål eller reddik. Om vi går over til blomstene, har vi Skåresildre(med 22 kromosomer) som kan krysses med Trefingersildre(med 22 kromosomer). Dette er to forskjellige arter som får et avkom med 44 kromosomer som kalles Oslosildre. Denne kan så formere seg videre, men er ikke kryssbar med noen av foreldrene. Vi har altså fått dannet en ny art. Slike krysninger mellom arter er lite vanlig, men med det tidsperspektive vi opererer med har det nok hatt ganske stor betydning når det gjelder dannelse av nye arter.

Den vanligste formen for makroevolusjon har nok vært den som har skjedd over lang tid. Generelt kan en artsdannelse skje slik;

1. En bestand består alltid av mer eller mindre ulike individer. Det finnes altså variasjoner. De individene som lever i utkanten av bestanden er oftest ulike fra de som lever i midten av utbredelsesområdet. Vi har foskjellige underarter. De kan være ulike når det gjelder størrelse, farge etc, men er allikevel en art siden det kan forekomme krysninger mellom de forskjellige underartene.

2. En del av bestanden kan bli isolert fra resten av bestanden. Det kan foreksempel skje ved dannelser av elver og innsjøer, eller kontinentaldrift. Dvs at kontinenter og øyer dannes, og en får dermed endrede miljøforhold og betingelser for utvelgelsen av individer.

3. Disse endringene i miljøforhold fører til at utviklingen hos artene tar forskjellige veier. Dette vil i løpet av noen 1000 eller millioner år føre til at artene ikke lenger kan krysses. Makroevolusjon er altså et resultat av naturlig utvalg på lik linje med mikroevolusjon.

Jeg har her forklart hvordan arter kan endre seg og utvikle seg fra en art til en annen. Hvilke ‘beviser’ har vi i dag for at en slik utvikling faktisk har funnet sted i naturen?

Studier av fossiler.

ossiler er spor etter og rester av forhistoriske planter og dyr. Skal et fossil dannes, må den døde organismen raskt bli dekket av sand eller jord, slik at den ikke råtner på vanlig måte. Dyr som dør og blir liggende oppå overflaten vil rakst bli fortært av andre dyr og bakterier. I løpet av timer og dager vil alle spor etter organismen være borte.

Hvis for eksempel et dyr faller ut i en elv og drukner, og blir liggende et sted der elva stadig legger opp sand, kan det bli bevart. Gjennom mange millioner år blir det avsatt tykke lag av ulike sedimenter. Når vi mange millioner år senere for eksempel bygger en vei der, vil rester eller avtrykk av dyret dukke frem. Det dannes sjeldne ‘gode’ fossiler. Noen typer blir imidlertidig bedre bevart enn andre. Dette gjelder særlig organismer som lever i vann. Fossiler gir derfor ett noe skevt bilde av livet som fantes på jorda tidligere.

En del steder finner vi lag på lag av fossiler som viser hvilke forandringer som har funnet sted gjennom tidene. I Grand Canyon i USA har Coloradoelva stadig gravd seg dypere nedover i eldre lag med fossiler, slik at fossilene er lett tilgjengelige. Her finner vi fossiler som viser mer eller mindre gradvise overganger fra eldre til yngre lag med koralldyr i bunnen til padder og insekter på toppen. Etter hvert som vi går nedover i lagene endrer artene seg. Det dukker opp helt nye livsformer samtidig som andre livsformer som var vanlige, blir sjeldnere. Fossilene i de øverste og yngste lagene likner mest på de artene som lever i dag. Denne fossilrekken er vanskelig å forklare dersom vi ikke antar at det har skjedd en evolusjon.

For å oppsummere hvilken betydning fossilfunn har, kan en si følgende;

· Fossiler kan bli, og blir sannsynligvis, dannet under stabile forhold. Det blir dannet fossiler den dag i dag.

· Sjansen for at dyr og planter skal bli bevart som fossiler er meget små. Antallet organismer som blir bevart på denne måten er liten sett i forhold til alle de organismene som har levd opp gjennom tidene. Fossilfunnene er derfor ufullstendige.

· Fossilfunn er ikke egnet til å beskrive dannelsen av nye arter, men illustrerer mange av hovedendringene mellom artene i evolusjonen.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

· Fossilfunn er viktige for å dokumentere de endringer som har funnet sted i skjelettet og i andre harde deler av organismen.

· Vi kan nesten aldri se endringer i de bløte delene av organismene og i deres funksjoner ved hjelp av fossiler. Dette kan være en av årsakene til at funnene av mellomledd er såpass mangefulle.

Sammenlikning av nålevende organismer.

ed å se på ulike pattedyrarter, ser vi straks mange fellestrekk. alle har feks 2 øyner og fire lemmer. Om en går litt mer grundig til verks vil en også se at oppbygningen av lemmene er lik hos alle virveldyr. Slike likheter er lette å forklare om alle disse artene har utviklet seg fra samme opphav.

Fellestrekkene i organismens biokjemi støtter også opp om evolusjonsteorien. Alle levende organismer inneholder proteiner som er satt sammen av de samme 20 aminosyrene. Oppbygningen til disse proteinene, DNA’et, næringsopptaket og respirasjonen(gassutvekslingen) er svært like hos de beslektede artene, og også mellom de forskjellige familiene. Dette kan lett forklares dersom en går ut fra at disse artene er nære slekninger. Disse likheten gjør det også meningsfullt å teste ut medisiner på dyr før de brukes på mennesker.

Plantegeografi og dyregeografi

lante- og dyrearter på øyer nær Afrika ligner mest på de artene vi finner på det afrikanske fastlandet. Artene på øyer utenfor Sør-Amerika ligner mest på dem vi finner på det søramerikanske fastlandet. Dette er blandt annet de likhetene som ble nevt i forrige punkt. Dette er forstålig om vi antar at øyene opprinnelig hadde samme flora og fauna som fastlandet i nærheten, og at artene senere har utviklet seg forskjellig på øyene og på fastlandet fordi miljøforholdene har forandret seg i litt forskjellig retning. Plante- og dyrelivet i landområder som ligger langt fra hverandre er mer ulikt enn i landområder som ligger nær hverandre. Dette er et meget tungtveiende argument, og kan bare forklares om en går ut fra at en evolusjon har funnet sted.

Studier av fosterutviklingen

osterutviklingen hos nålevende fisker og amfibier har mange felles trekk selv om de voksne individene ikke ligner noe særlig på hverandre. Fosterutviklingen skyldes for-programmerte sekvenser i DNA. Men i motsetning til andre egenskaper som lengre bein og større tenner(som i noen tilfeller er gunstige, i andre ikke), har ikke endringer i DNA hatt noen særlig effekt når det gjelder fosterstadiet. Forsteret ligger beskyttet inne i et egg, eller inne i en mage godt beskyttet fra ytre påvirkning. Fosteret har generelt sett en stor overlevelsesevne, det er først når fosteret er ute av egget eller magen at kampen for tilværelsen begynner.

Sammendrag

eg mener de overnevnte punktene i sum viser at evolusjonsteorien og teorien om det naturlige utvalg best forklarer den utviklingen som har skjedd. Vektleggingen av de fossile funn har en tendens til å bli fokusert på, og det er kanskje ikke så rart da disse er de eneste håndfaste bevis vi har på at det har eksistert dyr i ett par milliarder år. Når en studerer fossilene i ulike lag får en inntrykk av at det mangler en god del mellomledd. Fossilrekker som viser små endringer over lange tidsrom er sjeldne. Forklaringen på dette kan være at nye arter har utviklet seg raskere i enkelte perioder og under skiftende miljøforhold. Forholdene som skal til for at fossiler skal dannes er også ganske spesielle.

Jeg vil avslutte med et sitat fra biologiboka til 3dje klasse i biologi, ikke fordi jeg anser det som sant, men fordi det virker ganske fornuftig;

"Avslutningsvis kan vi si at ingen fagbiologer i dag er i tvil om at en evolusjon har funnet sted. De fleste er også enige om at teorien om det naturlige utvalg best forklarer hvordan denne evolusjonen har foregått. Det er neppe noen grunn til å tro at grunnideene i Darwins lære vil vise seg å være feilaktige. Når holdbarheten av den darwinistiske evolusjonsteorien diskuteres i aviser og andre fora, dukker det opp mange misforståelser. En av dem er at fordi forkerne diskuterer detaljer ved teorien om det naturlige utvalg, tror mange at forskerne forkaster ideen om at en evolusjon har funnet sted. Det gjør det ikke."

Felleskonklusjon

et ser ut til at uenigheten ligger i hvordan man fremstiller evolusjonsteorien. Spørsmålet er om evolusjonsteorien kan fremstilles som et faktum eller ikke. Are hevder at man kan det og begrunner det med henvisninger til lærebøker. Jeg mener man ikke kan det pga. mangel på bevis.

Rogers konklusjon 

ør jeg begynte på denne oppgaven viste jeg lite om dette emnet. Etterhvert skjønte jeg at det omfattet så mange fagområder at jeg ikke kunne sette meg inn i alt. Derfor er endel av argumentene lånt fra andre evlusjonskritikere. Jeg har prøvd å få med de tyngste argumentene imot teorien. Evolusjons-teorien er bygd på et vitenskaplig grunnlag, men etter å ha løst denne oppgaven vil jeg påstå at dette grunnlaget er nokså tvilsomt. Derfor vil jeg hevde at evolusjonsteorien også er bygd på tro!

Alle mennesker kommer vel en gang til et punkt i livet der en lurer på hvor vi kommer fra, hvorfor naturen er som den er osv. Da kan man velge å tro på en overnaturlig forklaring eller man velge å tro at alt ble til av seg selv. Personlig tror jeg på Bibelens skapelsesberetning. Denne blir tolket på flere måter. Jorden ble skapt på 6 dager ifølge Bibelen. Den sier også at for Gud så er "en dag som tusen år og tusen år er som en dag" (2Pet. 3:8). Altså kan man si at tidsbegrepet eksisterer ikke i Guds dimensjon. For meg betyr det ikke så mye om Gud brukte 6 dager eller 6 tusen år, det som betyr noe er at han skapte den. Bibelen forteller også at han av jord skapte hovedgruppene av planter og dyr og at han skapte mennesket i sitt bilde. Menneskene skulle råde over hele den naturen han hadde skapt. Menneskene har altså en spesiell plass i skaperverket. Evolusjonsteorien fornekter dette. Den gjør mennesket til noe mindre enn det er, et dyr som er resultatet av en naturlig utvikling. Men man stanser ikke der: samtidig gjøres mennesket til noe mer enn det: En altviter som kan lage en teori om hvorfor og hvordan dette har skjedd. Disse to ytterpunktene er logisk sett uforenelige, og de viser at teoriens basis er selvmotsigende.

Der finnes mange forskere som er imot evolusjonsteorien, men jeg skal ikke legge skjul på at disse er i mindretall. Heldigvis vurders ikke vitenskaplige teorier etter antall tilhengere, men ut fra sannhetsinnhold. Når anti-evolusjonistiske tanker er lite kjent, kan det skyldes det store engasjement som er lagt for dagen for å beskytte teorien. Det er uhyre viktig å ha for seg at evolusjonsteorien er en teori om fortida, og kjernen i denne er den naturlige nedstamming fra lavere- til høyere-stående arter. Det er flere måter å beskytte evolusjonsteorien på. F.eks. ved at man gjør utviklingslæren til "fakta om fortida" istedenfor en teori om fortida, eller man kan gjøre den til en teori om nåtida. Begge er med på å fordreie utgangspunktet.

Mange biologer bruker denne påstanden, "det er et faktum at en evolusjon har skjedd". Men hva betyr egentlig ordet faktum? Det de sier er at dette er "en påstand det er forbudt å tvile på". . kan også bli gjort til en teori om nåtida, f.eks. ved å vise til (som moderne molekylærbiologi har gjort mulig) en analyse av et spesielt protein (cytochrome C). Denne analysen viser at mennesket og sjimpanser har ett nøyaktig likt protein. Dermed påstår man at der er slektskap mellom dem. Men det evolusjonistene ikke sier noe om er at, ifølge samme analysen, så må skilpaddene være i slekt med fuglene for de har også nøyaktig samme protein. Dette sier litt om saklighetsnivået i debatten. Dessuten er molekylærbiologiens nye resultater velegnet til propaganda for å overbevise et ukritisk publikum om at en evolusjon har skjedd. Er bare den følelsesmessige opplevelsen sterk nok, vil fornuften godkjenne de valg man treffer. En annen ting evolusjonistene legger vekt på er å påvise det naturlige utvalg. Det gjør de ved å f.eks. påvise at mørke møll vil ha et fortrinn, framfor hvite møll, i kampen for å overleve. Slike eksempler kan gi en varig følelsesmessig opplevelse av at en evolusjon har skjedd. Men slike eksempler gir ikke beviskraft for teoriens basishypotese: den naturlige nedstamming fra lavere- til høyerestående livsformer (makroevolusjon). Her bruker man mikroevolusjon som ukritisk dokumentasjon for makroevolusjon, noe som det slett ikke er grunnlag for. Det eneste evolusjonistene har tenkt på er å "utvikle" de beste greinene, og så er man blitt blendet av utseende, og glemmer at en foredlet grein er en mindreverdig genetisk ressurs i forhold til sin rikere stamform. Når da genetisk informasjon forsvinner, kommer den aldri tilbake.

Et annet argument som evolusjonistene bruker mot kritikerne er dette, "grunntesen i mikrobiologien - nemlig at spontan generasjon heller ikke er mulig - fører helt logisk til at skapelse ikke er mulig". I realiteten er det evolusjonistene selv som hevder spontan generasjon, ingen andre. De påstår at liv oppstod spontant i "ursuppen", ved spotan generasjon uten informasjonsoverføring. Skapelsestroende sier at liv ikke kan oppstå eller utvikle seg, uten ved overnaturlige inngrep hvor det overføres informasjon til materien.

Paleontologen C. Patterson (han er evolusjonist) konkluderer slik: "Det måtte være et interessant studium i vitenskapssosiologi å avsløre hvordan denne myten (evolusjonsteorien) har utviklet seg til å bli en trosartikkel blant biologer ("en akademisk avgud"). Det syntes som om den er kommet uten motforestillinger, ved at man har akseptert evolusjonen".

Jeg vil påstå at det kreves minimalt med tro å forklare en hendelse med en årsak som er istand til å produsere hendelsen framfor å tro på ideen om at ikke-levende materie kan skape liv, at kaotisk uorden kan utvikle seg til organisert kompleksitet. For det krever uvanlig sterk tro!

Ares konklusjon

ivet oppstod på jorda for for 3.5 milliarder år siden!". For de av oss som ikke er kjent med hva vitenskaplig forskning egentlig er for noe, dvs en god del av oss, kan det virke som dette er noe som er opplest og vedtatt, -en endelig sannhet. Desto større blir sikkerheten om at hele hypotesen er feil, når en etterhvert finner ut at ikke alt hypotesen bygger på er 100% sikkert. Det er denne typen kritikere og lek-vitenskapsmenn min ærbødige motstander bygger sin argumentasjon på. Jeg vil derfor først komme med en liten oppsummering av hva vitenskap er, og hva som skiller det å tro på en vitenskaplig teori, og det å tro på dogmer.

"Ordene -jeg tror- blir brukt i vidt forskjellige betydninger. Å tro på Gud vil si å være forvisset om at det finnes en høyere og overnaturlig makt som kan gripe inn i hvert menneskes skjebne. Å tro på vitenskapen vil si å stole på riktigheten av de kjensgjerningene som naturvitenskapene har funnet frem til, og -med visse forbehold -på riktigheten av de slutningene som den naturvitenskaplige forskning har trukket av disse kjensgjerningene. Men tro og viten er forskjellige begreper og kan ikke byttes mot hverandre. Naturvitenskapene er ikke, og kan ikke være, noen religionserstatning, enn mindre en religion."

Waldemar Brøgger, ’Alene i universet’,1986

Menneskers tro, -i begge betydningene, er ofte dypt forankret i følelseslivet. Det å inrømme at en har tatt feil føles nesten alltid som et personlig nederlag og som en svekkelse av ens person. Innen vitenskapen er dette et problem, og historien er full av eksempler på dette. Religiøse dogmer har også hindret vitenskaplige fremskritt opp igjennom historien, men har i dag et langt mindre konfliktfylt forhold til vitenskapen.

Man skal altså være forsiktig med å knytte for sterk personlig prestisje til hypotesene. De religiøse trossetningene må få lov til å være dogmer, men man må være forsiktig så ikke naturvitenskapens resultater blir det samme. Naturvitenskapen skal møtes med åpent sinn, og det er med det for øye jeg har prøvd å redgjøre for det vitenskaplige grunnlaget for hypotesene. Siden angrep er det beste forsvar, vil jeg tilbakevise det vanligste argumentet mot at livet kan ha oppstått her på jorda fra kjemiske forbindelser, sannsynligheten.

Et av de vanligste argumentene mot utviklingen av liv fra kjemiske stoffer har vært sannsynligheten. Den hevdes å være så fantastisk liten at den eneste muligheten er at det står en Skaper bak. Først et par av de vanlige bildene som brukes på hvilken sannsynlighet det er for at liv skal oppstå;

1. Den britiske astronomen Fredric Hoyle sammenlignet oddsen med at en virvelvind skulle fyke gjennom en søppelplass og sette sammen alle delene til en Boeng 747.

2. I en rettsak i USA satt den samme Hoyle frem et tall for sannsynligheten for dannelsen av et spesifikt protein til 1 til 10 opphøyd i 40.000. Til en opplysning er dette tallet større enn antall atomer i universet.

3. Så har vi igjen en annen som hette Monod som la frem et eksemplet om sjansen for heldige kombinasjoner av amminosyrer. Her ble sjansen for liv satt til:1 til 135x10 opphøyd i 165.

Vi har altså flere måter å beregne sannsynligheten på. Alt etter hva vi regner som liv, sannsynligheten for enkelte kombinasjonet etc. Samtlige eksempler og bilder blir omfavnet av kreasjonister som det endelige bevis på Guds eksistens. Allikevel blir spørsmålet; Er disse

beregningene til å stole på? I 99% av tilfellene er svaret NEI! Jeg mener at slike sannsynlighets-beregninger er usannsynlige, eller i hvertfall mindre sannsynlige enn den sannsynligheten de gir...

De fleste slike tallhypoteser blir satt fram av mennesker som ikke har peil på emnet, i denne sammenhengen vil det si statistikk. Hoyle er sikkert en glimrende astronom med stor anerkjennelse på sitt feltet, men når det gjelder biologi har han små kunnskaper, og når det gjelder statistikk burde han ikke fått lov til å uttale seg fordi han utelater så mange faktorer som spiller inn. Enkle tall kan sikkert ha gjennomslagskraft hos vanlige folk på lik linje med Arild Edvardsen, men vitenskaplig grunnet teorier vil det aldri bli. En viktig forutsetning for å prøve hypoteser er nettopp at motargumentene er vitenskaplig begrunnet.

Sannsynlighetsberegning har ingen funksjon om ikke den situasjonen en beregner sannsynligheten for er ordentlig forstått. Om vi vet sannsynligheten for en enkelt hendelse kan vi regne ut sannsynligheten for at denne hendelsen vil hende flere ganger på rad. Sjansen for at en mynt skal havne med Hans Kongelige Høyhet opp to ganger på rad er 1 til 4. Sjansen for at dette skjer 4 ganger på rad er 1 til 16 osv

Når Hoyle og andre er til å lager sannsynlighetsberegninger om sjansen for at liv skal oppstå fra kjemiske stoffer, legger man til grunn at de forskjellige stoffene i ’ursuppa’ vil reagere med hverandre helt tilfeldig. De som har hatt litt kjemi, vet jo at enkelte reaksjoner er mer sannsynlig enn andre og at enkelte molekyler reagerer lettere med enkelte andre typer molekyler og at andre nesten ikke reagerer i det hele tatt. Pointet her er ; hvem sier at kompliserte molekyler som proteiner, amminosyrer og enzymer plutselig oppstod fra enkeltstående molekyler? Svaret er Hoyle...

Det bildet som endel skapelsestilhengere bruker på at hundrevis av enkle molekyler skulle kræsje sammen sammtidig og tilfeldigvis reagere, for deretter å forme et komplisert proteinmolekyl, strider

mot alt en lærer i 2KJ og 3KJ i dag! Siden en ikke kan forutsi disse kjemiske reaksjonene, skjønner en ganske raskt at disse sannsynlighetsberegningene er *meget* tvilsomme.

Hovedproblemet med hele sannsynlighetsargumentet er den logiske bristen i selve argumenet. Altså, om en av to konkurrerende teorier blir svekket så gjør ikke dette den andre teorien noe mer sannsynlig. Men om en teori blir styrket, vil andre konkurrerende teorier bli svekket. Om vi har 2 konkurerende teorier behøver ingen av teoriene å være riktige. Skapelsesberetningen blir ikke mer riktig om Evolusjonslæren blir svekket, og omvendt. Det kan finnes uendelig av andre forklaringer som kan være riktige, men som vi ikke har noen formening om i dag.

Vi kan aldri vite hvordan livet oppstod, men det vi kan gjøre er å prøve å forstå hvordan kjemiske stoffer kan utvikle seg til biologiske forbindelser og deretter kanskje si hvordan det *kunne* ha skjedd. Når jeg og Roger er ganske uenige på endel punkter skyldes dette hvordan vi vektlegger kildene forskjellig. At Rogers religiøse syn er en viktig del av denne vektleggingen er forstålig, men behøver vel egentlig ikke svekke argumentasjonen hans så lenge de foregår på vitenskaplige premisser.

På den annen side så betyr disse hypotesen uendelig mye mer for hans livssyn enn for mitt. Han må revurdere sitt Gudssyn om den hypotesen jeg er tillhenger av skulle være rett. Han vil derfor sikkert kjempe med nebb og klør mot teorien til sin død uansett hvilken dokumentasjon som eventuellt finnes, og med tiden vil dukke opp.

For meg er denne hypotesen bare en av mange andre vitenskaplige hypoteser jeg anser som sannsynlige. Om den skulle vise seg å inneholde for store mangler, får vi lage en ny. Inntil nå har den fungert bra, og vil nok gjøre det i overskuelig fremtid. For mitt livssyn betyr den intet, da en motbevisning av denne hypotesen ikke styrker argumentasjonen for at det finnes en Gud.

LITTERATURLISTE 

Fred Hoyle "Det intelligente univers"

Edgar H. Andrews "Ingen tilfeldighet:Et oppgjør med utviklingslæren"

A.E. Wilder-Smith "Naturvitenskap uten evolusjon"

Willy Fjeldskaar "Kritiske merknader til evolusjonsteorien"

Peder A. Tyvand "Den overbeskyttede utviklingslæren"

Fridthjof Økland "Charles Darwin: Hans liv og lære"

Waldemar Brøgger "Alene i universet"

Chris McGowan "In the Beginning..."

Kåre Elgmork "Aper-mennesker,slektskap og utvikling"

Henrik Nilsen "Genernes sprog"

John Reader "Livets opprinnelse"

LIFE-library "The cell"

3dje klasse grunnbok "3Bi-Grunnbok Biologi for 3dje klasse"

Diverse forfattere "Bibelen"

Kommentar til kildene:

Kildene vi brukte var stort sett bøker som støttet opp om vårt syn. Siden det var så mye stoff, prøvde vi å ta ut de beste argumentene. Selvfølgelig ble vi påvirket av tolkningene til de respektive forfattere. Konklusjonen må bli at det er vanskelig å finne objektiv informasjon om et emne. Dette fordi begge sider ser ut til å ha problemer med å se saken fra et annet ståsted. Noen av kildene er såkalt ‘populærlitteratur’ og inneholder derfor lettvinte fremstillinger. Disse har vi prøvd å forbigå i stillhet.

Ordliste

Aminosyrer

Organiske syrer, ca 30 er funnet og flere av disse er nødvendige for mennesket.  Mange aminosyrer er byggesteiner i proteiner.

Art

En samling individer som innbyrdes kan få fruktbart og levedyktig avkom. Avkommet må altså kunne parre seg med foreldregenrasjonen.

Biokjemi

Læren om de kjemiske prosesser i levende organismer.

Biologi

Vitenskapen om det organiske liv.

DNA-molekylet:

Kjemisk forbindelse, det arvestoff som kontrollerer alle levende organismers celler. Kjernen i en menneskecelle inneholder 0,68 picogram DNA, som teoretisk kan inneholde informasjon om 14 millioner proteiner.

Evolusjon

At livsformer forandrer seg over tid, kaller vi evolusjon.

Konservator

Vitenskaplig tjenestemann ved et museum, større samling.

Morfologi

Vitenskapen om organismenes indre og ytre bygning, formlære.

Paleo-botanikk

Vitenskapen om utdødde, fossile plantearter.

Paleontologi

Læren om dyre- og plantelivet i tidligere perioder. Baserer på studiet av fossiler.

Prekambriske bergarter

Geologiske formasjoner mellom grunnfjell og kambrium (det eldste av de fossilførende systemer, avsatt for 550 - 460 mill. år siden. En kjenner bare marine avsetninger i kambrium-systemet).

Prokaryot celle

Celle der kjernen ikke er avgrenset av membran(er). Finnes bare hos organismer på det laveste

utviklingstrinnet.(Monera) Eksempler på denne typen organismer er bakterier og blågrønnalger.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish