Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sagaen om isfolket av Margit SandemoSkriv ut Utskrift
Analyse av tre bøker skrevet av Margit Sandemo: Lucifers kjærlighet, Utysket og Nattens demon.
Bokmål - SæremneForfatter:



I gamle dager var stort sett kristendommen enerådige i nordmenns trosliv. I dag blir vi påvirket av mange forskjellige retninger. Hos mange har det i løpet av de siste tyve årerne skjedd en glidning vekk fra kristendommen og mot helt andre ”religioner”, og denne utviklingen forsetter.

 

I sagaen om isfolket skriver Sandemo om sitt syn på religionen og da spesielt kristendommen. Det skrives om reinkarnasjon, hjelpere, ånder, og demoner. Det blir også et angrep på presteskapet, det kristne gudsbilde, synet på Jesus og satan. Jeg vil se litt nærmere på dette i bøkene hennes for å se om hennes virkelighetsforståelse og okulte kan få noen konsekvenser for leserne, da spesielt ungdommen. Er hun på kollisjonskurs med en kristen virklighetsoppfatning?

 

Margit Sandemos sagaunivers tar oss med til en verden der magi, ånder, og sex står sentralt. ”Sagaen om isfolket” leses av tusener av nordmenn og bokserien har en klar antikristlig brodd. Eventyrskikkelser som skrømt, hjelpere og andre underjordiske vesner er viktige, og Lucifer(satan) er slett ikke så ond som mange vil ha det til.

 

Margit Sandemo selv anser sitt forfatterskap som helt idealistisk. Hun mener selv at hun befrir menneskene fra den onde kristne verdensbilde med dens sovende Gud og deres hyklende presteskap. Prester og pastorer bedriver incest og voldtar barn. Dette med incest er kjenneteknede for Sandemos sexualsyn. Sexualiteten er ofte koblet til noe uhyggelig og groteskt. Dette er det mange som ser på som et problem når disse bøkene leses av mange unge jenter i den alder da deres sexualiteten våkner og skal formes. Om de har disse bøkene som lektyr, noe som ikke er uvanlig, kan vi forstå hvilken angstfylt sexualsyn de får. Dette ses på som et av de mest negative innslagene i Margit Sandemos forfatterskap.

 

Sandemo skriver også veldig mye om faren med å ha kontakt med den underjordiske verden. Hun sier det finnes noen der ute, en åndelig verden, men den er veldig farlig å bli dratt inn i. Sandemo mener at Gud har en dårlig åndelig kvalitet og at Lucifer ikke bare er god, han kan også være bedraglig men han vil alikevel gjøre noe positivt. Den kristne Guden sitter bare sløvt og ser på elendigheten i verden. Han slipper ikke engang Lucifer til. Istedenfor har han svartmalet han og sagt han er en djevel. Men ifølge Sandemo er han ikke det. Hun ville derfor skrive hele sagaen om isfolket for å vise at Lucifer er en mye mer sympatisk mann enn hva kirken har gjort han til. Han er ulykkelig ettersom han er misforstått. Margit sandemo forteller selv at hun har møtt Lucifer i bok nummer 29 ”Lucifers kjærlighet”. Det skjedde gjennom to svenske healere som het Lundberg. De sendte henne inn i en dyp trance til den ”andre siden”. I et rom står det plutselig noen ved siden av henne.

 

Hun beskriver den falne engelen som enormt høy, med vinger som gikk fra gulv til tak. Han var skjønn som en gud og skinnende svart hår og han utstrålte en slik autoritet at hun var redd hennes hjerte skulle briste. Hun kjente hans tanker strømme inn i sin hjerne.derfor skriver hun om Lucifer, for å vise at han ikke er satan.

 

Lucifers kjærlighet:

Denne boken handler om Saga av isfolket som forelsker seg i Lucifer og får barn med han. Sandemo har ingen markert hovedperson i bøkene sine. Hun skifter synsvinkel fra person til person i boka etter som det passer henne. Forfatteren er allvitende, vi får vite om alle personenes tanker og oppfatninger. Miljøskildringene er det forfatteren som skildrer og ikke hovedpersonene. Hovedpersonene i denne boka er Saga av isfolket og Lucifer, men det er også flere sentrale personer med.

 

Lucifer er beskrevet helt motsatt av det den kristne kirke hevder å tro på. Men det er det flere enn Sandemo som gjør. Sagas beskrivelse av Lucifer: han hadde vokst seg til umåtelig størrelse, ansiktstrekkene hans var edlere enn noe menneske kunne bli. Istedenfor klær hadde han nå bare et svart lendeklede, huden hans var mørkt gråsvart, det ravnsvarte håret flagret i vinden. Og bak han, opp over hodet hans, foldet et par kjempemessige svarte vinger seg ut mot den blodrøde nattehimmelen. Han er ikke satan men lysets nedstyrtende engel som en gang hadde vært den høyeste blant erke-englene. Han var ubeskrivlig skjønn.

 

Lucifer måtte bli elsket igjen for å få lov til å vise seg for sin kvinne. Inntil da måtte han gå i jordisk forkledning og ikke komme nær henne. I boken blir det også sagt at det ikke stemmer at han elsket en kvinne som han lette etter. Hun glemte han med det samme. Men han måtte opp på jorden å lete etter en kvinne som var verdt å elske og som elsket han tilbake. Det ble Saga. Lucifer har ingen makt til å drepe når han er på jorden.

 

Da saga og Lucifer hadde elsket i fjellet står det: da de til slutt ikke klarte mer, men sank ned utmattet ved siden av hverandre på den myke klippen, var himmeløen et gyllent land av lys fra soloppgangen. Dette er med på å beskrive hvor vakkert forholdet mellom dem er. Når de må avgårde igjen står det slik: Saga fikk på seg klærne igjen. Klippen var igjen hard stein; stormen hadde stilnet, men det blåste en skarp, ulende vind mellom steinene. Denne beskrivelsen er med på å si at de er tilbake i virkligheten. Saga blir etter denne kvelden gravid med hans barn. Da Saga skal føde blir hun redd og spør Gud: Mener du at dette er en prøvelse? På vår tro på deg? Da er Du akkurat som Lucifer sa:en forfengelig, smålig Gud som bare er opptatt av sin egen storhet. Før hun dør kommer det svartengler å henter henne for at hun skal leve sammen med Lucifer. Hun blir ført ned i avgrunnen til et svartglinsende, praktfult palass hvor Lucifer og Saga skal bo.

 

I bibelen står det at Satan vil drepe, stjele og ødelegge og så til sist føre folket til helvete, der de er i evig pine. Satan finnes – han står imot den kristne Gud, han kan tilby seg sine tjenere all verdens goder og nytelser, men han krever deres sjel tilbake.

 

Sandemo lar sitt livssyn påvirke bøkene. Hun skriver nedsettende om kirken, hun mener Gud ikke kan være allmektig. Hun tror på ham, likesom hun tror at Lucifer er en fallen engel. Men hun mener at kirken ikke skal kunne bestemme hva folk skal tro på.

 

Sexsenene er svært detaljert beskrevet, ingenting blir overlatt til fantasien. Hun beskriver også sex med en del andre vesener enn menn. Sandemos sexsener blir derfor en blanding av virkelighet og våte drømmer.

 

Sandemo påstår at det er Lucifer som står bak sagaen om isfolket. Sandemo framstiller Gud som en overlegen og oppskrytt figur som ikke bryr seg om verden, mens Lucifer bryr seg om menneskene, selv om han også er maktsyk.Dette sier Sandemo selv i et intervju: Lucifer hadde en hensikt med ”sagaen om isfolket” som jeg ikke viste om i starten. Først etter lang tid skjønte jeg at det var han som drev meg og handlingen framover. Du kan vel si at hensikten med hele isfolksagaen er å gjendrive kirkens store misforståelse om Lucifer. De slo sammen to legender, gjorde den nedstyrtende engelen Lucifer til satan. Mens jeg skrev om Isfolket, kom Lucifer og sa:dette skal du skrive om. Lucifer er imponerende, prektig, selv om han er full av maktbegjær. Han er ingen skurk. Satan er også med i bøkene. Men det er bare en møllspist tufs.

 

Mange mener at Sandemo bevisst har lurt inn tanker om reinkarnasjon og om at Lucifer og Satan ikke er samme vesen i Isfolket for å påvirke leserne til å tro på dette. Sandemo mener at det ikke er gudene som har skapt oss menneskene, men menneskene som har skapt gudene. Når vi slutter å tro på gudene, dør de.

 

Utysket!

Denne boken handler om tvillingene som Saga fødte. Marco som er usedvanlig pen og snill, mens Ulvar er en rammet som ser ut som et monster og er ond. Allerede som ni åring er han bevisst sin seksualitet. Han hater kirken. Som niåring sitter han på en åskam og ser på alle som går inn i kirken og sier: jævla idioter, fy faen, for noen jævla idioter! Jeg burde voldta dem alle sammen, både unger og menn og gamle kjerringer.

 

Seksualiteten er veldig detaljert beskrevet i denne boken. Da Ulvar av isfolket for første gang skulle ha sin kvinne tok han henne med en stor voldsomhet. Her beskrives hans nytelse av å ta denne kvinnen. Hans fornemmelse av noe perverst opphisser han. Etterpå kvalte han henne med hennes eget fløyelsbelte. Sex og vold går ofte sammen i denne serien. Han voldtar også prestedatteren fordi hun leser bibelen for han når han er syk.

 

Nattens demon!

Denne boka handler om Vanja av isfolket, datter av Ulvar som ble unfanget under voldtekten av prestedatteren. Vanja får besøk av nattens demon. Moren til denne demonen er Lilit. Hennes historie står slik i boka: en gang hadde hun vært Adams første hustru, som ble skapt av Gud lenge før Eva ble til. Hun var en nattdemon, et selvstendig vesen som absolutt ikke ville underordne seg mannen, Adam, på tross av at de sammen avlet en mengde barn, fort og uavlatelig. Hun gjorde tydeligvis bare det hun selv syntes var morsomt, i motsetning til sin etterfølger Eva. Lilit hadde et hemmelig, trylleformular, seim Ham Forash, og da hun hadde uttalt det, forsvant hun opp i lufta. Adam ville ha den praktfulle seksualpartneren sin tilbake og ba Gud om hjelp. Han sendte tre engler etter henne, men Lilit var blitt lei av Adam, som bare forsøkte å herske over henne, og nektet å komme.

 

Istedet fikk Adam den vakre og føylige Eva. Og det var jo praktisk for de fire sønnene deres å ha Lilits døtre å velge mellom da de skulle gifte seg. Lilit selv innlot seg med Adam igjen, da han var blitt fordrevet fra paradiset, men det er en annen historie. Dette er da Sandemos bibelhistorie som kan skape litt forvirringer for dette er jo bare fantasi og oppspinn.

 

Seksualiteten er veldig sentral i denne boka. Og den foregår mellom nattdemonen Tamlin og Vanja av isfolket. De begynte å dele seng da hun var tolv år gammel, og allerede da lå han med hånden på brystet hennes. Tamlin er også beskrevet som umennesklig velutstyrt.

 

”Midt på natten våknet hun av en merklig, lysbetont følelse hun aldri hadde hatt før. Det kriblet så vellystig mellom lårene hennes, et eller annet glatt og mykt strøk seg frem der. Vanja ble liggende fullstendig stiv, trodde hun hadde fått en slange i senga. Så husket hun Tamlin. Han lå ved siden av henne, tilsynelatende i fredfull søvn. Halen hans! Det var den som smøg seg inn i hennes hemmeligste hudfolder, gned seg frem og tilbake mellom lårene hennes. Med et søkte den hjerteformede haletippen seg inn i sprekken lengst foran og vibrerte som en øgletunge over et enormt følsomt punkt som hun aldri hadde vist om. Det verste var at hun gjerne skulle ha latt halen forsette, men den tanken var en skam uten like så med et rykk trakk hun halen bort” Her er ikke Vanja mer enn tolv år gammel.

 

Dette skjer også en gang til mens Vanja bare er tolv år: Tamlin smøg hånden sin under armen hennes, lette seg frem under nattkjolen og fant brystet hennes. Han holdt den lille knoppen mellom to fingre og lekte med den, lenge. Med bankende hjerte kjente Vanja hvordan han langsomt og bestemt presset underkroppen sin mot ryggen hennes, til hun tydelig kunne merke det harde, dunkende lemmet langs ryggraden sin. Organet hans var ikke blitt mindre med årene. Takk og pris for at nattkjolen og lendekledet adskilte dem! Hun lå så urørlig at hun nesten ikke pustet engang, og kjente hvordan det pulserte tungt og klebende varmt i underlivet hennes. Dette var farlig, farlig! Det kunne ikke forsette, men hun behøvde ikke å frykte han. Hvis det nå var frykt hun følte?

 

Hun er ikke engang gammel nok til å skjønne hva som skjer med kroppen sin, og derfor syns jeg Sandemo kunne ha latt være med sine seksuelle fantasier om dette barnet.

 

Da Vanja blir fjorten år gammel går seksualbeskrivelsene enda lengre: Vanja og Tamlin lå nakne inntil hverandre. Vanja følte seg dristig. Hun løftet hodet og kysset skuldrene hans, slikket den lett med tungen. Kjente at det gikk et heftig gys gjennom ham. Så kom halen smygende. Opp mot lårene. Hun løftet det ene, og den gled inn mellom dem, lette seg frem, gled dovent frem og tilbake. Vanjas ånderett ble tyngre. Og uten at hun hadde ment det, gled hånden hennes lenger nedover ham, lette skremt... Tamlin skjøt underkroppen frem så hun lettere skulle finne veien. Med skjelvende fingre kjente hun noe glatt som det rykket i. Hun grep rundt det.. Å Tamlin, hvisket hun åndeløst. – Du er ikke noe barn lenger! Ikke du heller. Du er et lettsindig ludder. Aldeles ikke noe barn. Jo. Du får ikke lov... jeg sa jo at jeg ikke skulle røre deg, freste han iltert. Men sannelig vil du selv. Beveg hånden! Med kroppen viste han hva han ville hun skulle gjøre. Vanja følte seg så ør at det var som om hun skulle miste bevisstheten. Hun gjorde som han sa, gispet av den uutholdelige vellysten i lårene og rykket så hånden til seg igjen. Jeg kan ikke. Ta bort halen, jeg...

 

Hun er altså bare fjorten år og har allerede høstet litt erfaring med seksualiteten.

 

Når hun bor hos sin Mormor oppsøker han henne i drømmene. Der piner han henne med erotiske drømmer. Hun føler en stor skam hver gang hun våkner og har måttet avslutte det hele i ensomhet.

 

Da hun er seksten år har hun og demonen fullbyrdet sex. Etter dette så er sexsenene ofte detaljert beskrevet mellom dem. De har sex flere ganger om dagen i alle slags varianter. Vanja blir beskrevet som en uhyret erotisk person, nærmest nymfoman som ikke kan få nok av demonen, og han var bestandig parat til å elske med henne. Lucifers bor i sine svarte marmorsaler.

  

Konklusjon:

Jeg vil nok ikke anbefale disse bøkene for barn. Ikke minst på grunn av alle detaljerte sexsenene. Enten er de beskrevet som noe eventyrlig vidunderlig eller så er det med vold. Jeg tror unge jenter kan få et feil bilde av hva sex er. Mange vil nok oppleve at i virkeligheten så er det ikke slik Sandemo skriver så detaljert om. Hun skriver om meget godt velutstyrte demoner og menn som tar kvinnene med storm.

 

Jeg har lest hele serien og synes den er helt klart det beste jeg har lest. Den har alt fra kjærlighet, fiendskap og spenning. Det er rett og slett gøy å lese. Da jeg leste serien første gangen var jeg ikke bevisst på at hun skrev så nedsettende om kirken. For meg var dette eventyrlesing og jeg la ikke så mye i det. Det tror jeg nok de fleste leserne gjør også. Jeg tror det er derfor den har fått så mange lesere også, nettopp fordi den ikke handler om hverdagslig ting. Alle trenger å komme bort fra virkligheten fra tid til annen. Derfor tror jeg ikke den virkelighetsforståelsen som hun formidler får noen konsekvenser for leserne. Dette er eventyrlesing. Man skal leve seg inn i bøkene for å glemme hverdagen, meningen er nok ikke å se religionen gjennom Sandemos øyne og lære av det hun skriver, meningen er nok at vi skal kunne slappe av med ei god bok.

 

I dag kan satan tolkes mer uavhengig av den kristne tradisjon enn før. Det er det ikke bare Sandemo som har gjort. Vanja er ikke engang gammel nok til å skjønne hva som skjer med kroppen sin når hun for første gang blir befølt på av Tamlin, og derfor syns jeg Sandemo kunne ha latt være med sine seksuelle fantasier om dette barnet.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish