Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
MisforståelsenSkriv ut Utskrift
Et mareritt plager Anne, hennes bestevenner mobber henne. Hva skal hun gjøre?
Bokmål - FortellingForfatter:



Jeg løper, løper til jeg får blodsmak i munnen, løper til de fæle kommentarene bak meg er vekk, løper til jeg… Hvor er jeg? Trærne står høye omkring meg og kaster lange, veldig lange skygger fra seg og verst av alt! Der ser jeg sola går ned! Med ett hører jeg et knakk også et knakk til og der, like foran meg står et digert monster, stort, nesten 3 meter høyt og hårete og lubbent det kaster seg over meg som om han var en katt og jeg en mus. Han tar de 5 cm lange klørne sine inn i meg og så hører jeg et siste, ARG! Jeg våkner dyvåt av svette, og hodet mitt eksploderer snart av smerte! Jeg går ned og tar meg en hodepinetablett og setter meg i sofaen og begynner og tenke på den motbydelige drømmen. Det er sjette natta på rad jeg drømmer denne drømmen og har bestandig våknet av det samme ”arget” hver gang. Så begynner tankene og streife inn på temaet Mathilde og Susanne, de som var bestevenninnene mine helt til jeg fortalte dem om den merkelige drømmen jeg har hatt. De begynte å erte meg og sa at jeg var overtroisk, så begynte de å spre rykter om at jeg hadde hatt en sånn drøm og at mamma hadde bestemt at jeg måtte gå til psykolog hvis drømmene ikke sluttet om en uke, men jeg har ikke nevnt drømmene for henne en gang!

 

Anne!!!? Jeg våkner av mammas plutselige utbrudd. Hvorfor ligger du og sover her på sofaen? Jeg ble tørst i natt også satte jeg meg her litt, også må jeg vist ha sovnet, svarte jeg så uskyldig som jeg klarte. Ja, ja, men nå må du skynde deg, skolen begynner om et kvarter, sa mamma. Jeg skyndte meg ikke akkurat, for jeg gledet meg ikke til å treffe Mathilde og Susanne. Jeg begynte å gå sakte, men sikkert til skolen, gløttet på klokka noen ganger for og se om jeg kom akkurat til det ringte inn, så slapp jeg i alle fall å bli mobbet før skolen begynte. Der ringer klokka, det ble skikkelig tima da!

 

I første time har vi norsk, å nei der kommer ”mobberne”. Neimen er det ikke lille drømme-Anne som kommer her da, sa Mathilde spydig. Ja, drømte du om det store stygge monsteret ditt i natt da? Sa Susanne med en nok så barnslig stemme. Hvis jeg gjorde det ville jeg i alle fall ikke si det til dere, svarte jeg så spydig som jeg klarte, og løp min vei. Lærer Olsen var allerede på plass bak kateteret når jeg kom inn og holdt på å preke om det samme gamle: ”ok, hvis dere gutter… Og jenter ikke slutter å skravle og sende tekstmeldinger i timene mine skal jeg personlig sørge for at dere får en annen lærer i norsk”, det sier han bestandig, men vi har funnet ut for lengst at han ikke mener det han sier.

 

I matfriminuttet kom selvfølgelig Mathilde, Susanne & co. De ga ikke slipp på meg før det ringte inn. Og når det ringte ut, og vi var ferdig med dagen løp jeg bortover gangbanen det forteste jeg kunne, men ”mobberne” tok inn på meg. De førte meg til et kratt ved skogen og de slo og sparket og alt som fælt var. Da jeg kom hjem igjen var jeg så mørbanket at jeg trodde jeg skulle dø! Jeg listet meg opp så mamma ikke skulle høre meg og løp de siste meterne inn på rommet mitt, der kastet jeg meg på senga og gråt alt jeg hadde. Klokka var nesten tolv nå så jeg fant ut at det var best og legge seg nå. Og akkurat i det jeg hadde kastet meg under dyna og slått av lyset hører jeg et lite knakk i døra, det er mamma som kommer og ser om jeg har kommet til bake! Jeg kan høre hun hvisker til pappa: ”ja, hun har lagt seg og jeg tror hun sover.” fint, jeg begynte å bli redd for henne” hørte jeg pappa hvisket tilbake. Så gikk de.

 

Så begynner jeg å løpe igjen, det gamle fæle mareritet har begynt!!! Jeg våkner av at mamma roper ett eller annet til pappa, men kan ikke høre det helt tydelig, jo nå hører jeg det: HØRTE DU IKKE AT HUN GRÅT OG ROPTE PÅ HJELP I NATT? Det ble en pause så hørte jeg mammas høye skrik igjen: JEG HAR LIGGET OG HØRT PÅ KLYNKENE OG ROPENE MANGE NETTER PÅ RAD NÅ!!! Oi, nå har jeg gjort det jeg har snakket i søvne om drømmen, nå kommer hun sikkert snart opp og sier jeg må begynne å gå til psyk… Den setningen ble aldri ferdig fordi akkurat da kom mamma inn på rommet mitt og sa: vi må ha en prat. Ja, var det jeg sa? Om hva da? Spurte jeg nysgjerrig. Jo, ja, jeg har hørt at du har hatt mareritt om… jeg klarte bare ikke å holde meg, jeg begynte og gråte og fortalte mamma om drømmen og mobberne. Hun ble skikklig paff da hun hørte at det var Mathilde og Susanne, mine (eks) bestevenner som mobbet meg som verst.

 

Få timer senere hadde mamma ringt til både rektor og foreldrene til Mathilde og Susanne, og de lovet at de skulle ta en skikkelig alvorsprat med dem når de kom hjem igjen fra skolen.

 

Når jeg kom på skolen igjen dagen etter kom både Mathilde og Susanne og ba om unnskyldning og det viste seg at det hele var en misforståelse. For Amanda, ei annen jente på skolen, hadde sagt at jeg hadde baksnakket dem og at jeg hadde stjålet kjæresten til Susanne, men ingen av delene var jo sant da. Så nå er vi alle venner igjen og om du lurer på hvordan det går med marerittene mine? Så kan jeg si at mamma fikk ordnett timer til meg hos en meget dyktig psykolog så hun har hjulpet meg gjennom tykt og tynt i snart tre måneder nå, så nå drømmer jeg helt vanlig igjen! Og om disse drømmene skulle bety noe, ville jeg ikke engang tenke på det å finne ut hva de betydde, de monsteret ville ikke jeg møte.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish