Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
VietnamkrigenSkriv ut Utskrift

Vietnamkrigen, fra begynnelse til slutt. Svært innholdsrik oppgave.

Karakter: 5+

Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Bakgrunnen til krigen

Vietnam var en fransk koloni fra 1880 og til andre verdenskrig. Under krigen tok Japan over landet. Når andre verdenskrig var over ville Frankrike ha tilbake landet. Dette ville ikke Nord-Vietnam gå med på. De ville være kommunistiske. Ho Chi Minh dannet en kommunistisk organisasjon som ble kalt vietminh. Han ville lage en egen kommunistisk republikk.

 

Amerikanerne forlangte at Japan skulle trekke seg ut av landet. Vietminh startet geriljakrigføring (slår brått til før de raskt

<bilde>

Logg inn for å se bildet
trekker seg tilbake til sine skjulesteder) mot japanerne med amerikansk støtte. Japanerne gav seg 2. september 1945. Ho Chi Minh brukte denne anledningen til å erklære Vietnam som uavhengig. Dette ville ikke franskmennene gå med på. Derfor tvang de Vietminh til et område nord i Vietnam.

 

Ho Chi Minh begynte og forhandle om Vietnams fremtid med Frankrike. Forhandlingene foregikk over lang tid, men Frankrike nektet å gi ifra seg sin koloni og de gikk til krig. Krigen varte i mange år.

 

I 1949 ble det en ny regjering som franskmennene hadde satt inn for å utfordre Ho Chi Minh’s parti. Bao Dai (den gamle keiseren i Vietnam) ble regjeringens nye keiser i sør. Ho Chi Minh lærte at når vietminh-soldater sloss mot franskmenn under konvensjonelle slag ble det alltid veldig store tap. Derfor byttet Ho Chi Minh taktikk og begynte med geriljakrigføring. På den teknikken lå hans soldater i bakhold, satte opp minefeller og gjennomførte lynraske angrep. De ødela moralen til soldatene og den politiske støtte i hjemlandet. Denne konflikten varte i 8 år.

 

Frankrike går til aksjon:

Frankrike var lei av de lynraske angrepene og bestemte seg for å legge en felle for å lure vietminh-soldatene. I mars 1954 opprettet de en stor leir i en dal kalt Dien Bien Puh. Der var 16 500 franske soldater klare til å angripe vietminh-soldatene.

 

Frankrike blir slått:

Det de ikke viste var at Dien Bien Puh var omgitt av en ring av høye åser. Vietminh – soldatene, støttet av tusener kinesiske frivillige fraktet bomber og krigsutstyr opp på åsene og ned i skjulte huler. De franske soldatene ble utsatt for mange angrep. Vietminh-soldatene begynte å grave tunneler under bakken. Franskmennene kunne høre at soldatene gravde under dem. De hadde underjordiske veier. Franskmennene gav opp etter to måneder. Vietminh vant seieren i krigen ved slaget ved Dien Bien Puh. Under kampene døde 75 000 franske soldater og 300 000 vietnamesere under kampen om uavhengighet.

 

Geneve-avtalen:

Krigen endte med en fredskonferanse i Genève i Sveits i 1954. Der ble en avtale inngått. Disse avtalene ble til etter ti ukers diskusjon. Avtalen gikk ut på at Vietnam midlertidig ble delt i to, sør og nord. Frankrike trakk seg ut av landet.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Innledning

USA ville at hele Europa skulle være demokratiske. De viste at Nord-Vietnam var kommunistiske. De trodde at hvis hele Vietnam ble kommunistiske ville andre land i Sør-Asia også bli det.( Dominoteorien.)

 

USA fortsatte kampene mot Nord-Vietnam etter at franskmennene hadde dratt. De skyndte seg for å fylle tomrommet etter franskmennene. Hvis de ikke hadde kommet for å fylle dette tomrommet, ville kanskje hele Vietnam blitt ett kommunistisk samfunn.

 

Begynnelsen

Den nye statsministeren i Sør-Vietnam ble Ngo Dinh Diem. Han var en anti-kommunist. Han var katolikk i et overdrivende buddhistisk samfunn. Diem startet å være statsminister med svak økonomi og hadde ingen effektive militære styrker. Det var mange som støttet kommunismen i sør. Det var mange religiøse grupper som truet Diems regime. Diem hadde ingen egenskaper som en statsminister burde ha. Da han skulle gå mot aksjon mot disse motstander bandene gjorde han det på en klønete måte og mange uskyldige ble drept.

 

Diem trodde at ved å angripe Ho Chi Minhs støttespillere i sør kunne styrke sin egen stilling. Han startet ”angi en kommunist” kampanje. Dette førte bare til at kommunistsympatisørene i sør begynte å organisere kampgrupper for å forsvare seg. Av sine fiender ble de kjent som ”vietcong”. Fram til 1957 var det kamper mellom disse og regjeringstyrkene. 2000 døde og 65 000 ble arresterte. For å ta igjen svarte kommunistene med å snikskyte statstjenestemenn og

<bilde>

Logg inn for å se bildet
gjennomføre gerilajangrep mot regjeringshæren.

 

Kampene fortsatte i sør. Istedenfor å overlate alt til vennene gav de dem utstyr og soldater. For å levere utstyr og soldater ble det en rute som alle gikk. (Ho Chi Minh-veien). Denne ruten gikk over grensen til både Laos og Kambodsja før den kom til Sør-Vietnam.

 

Denne konflikten i sør utviklet seg i 1957 til en regulær borgerkrig. Diem startet å opprette byer utenfor kommunistkontrollerte områder. Der ble mennesker tvangsflyttet for å beskytte dem mot kommunistiske opprørere. Dette gjorde Diem enda mer upopulær. I 1960 ble en bevegelse kalt ”den nasjonale frigjøringsfront” FLN dannet. I gruppen var kommunister og motstandere av Diem.        

 

Amerikanernes engasjement stiger:

John F. Kennedy tar over som president. Han viste at hvis Diem styrtet ville kommunistene overta. De måtte støtte Diem. Den amerikanske innblandingen økte. De begynte å hjelpe den sørvietnamesiske hæren med opplæring av soldater, CIA organiserte antikommunistiske grupper i landet. Diem blir bare mindre og mindre populær. Uansett hvor mye USA hjalp til, kunne de ikke hjelpe Diem med å få støtte i folket.

 

Buddhistene protesterer:

Diems bror, Ngo Dihn Thuc (erkebiskop) gjorde så det var forbudt å bruke buddhistiske flagg under buddhistisk høytid. Dette førte til store demonstrasjoner. Mange av buddhistene begynte å brenne seg selv til døde. Dette spredte seg raskt til utlandet. Hæren planla å styrte Diem. 1. november 1963 ble Diem og broren hans henrettet.

 

Full krig (1964-1967)

22 november 1963 kom sjokket for amerikanerne. President Kennedy ble skutt av en snikmorder i Dallas. Lyndon B. Johnson tok over etter at Kennedy døde.

Da Lyndon kom til makten ville han ikke vikle USA inn i en stor krig, men han ville gjøre landet til et bedre og mer rettferdig land å leve i.

 

Da Johnson tok over i 1963 var situasjonen i Vietnam verre enn noensinne.

Sør-Vietnam hadde flere soldater og mer utstyr enn det Nord-Vietnam hadde, men selv om de hadde det tapte de mor opprørerne som nå kontrollerte en tredjedel av landet. Presidenten følte ikke at han kunne gjøre annet enn å støtte sør med enda mer amerikansk hjelp.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Rett til flere soldater

For å kunne sette inn flere soldater og bruke mer penger på krigen måtte det være en grunn. I Tonkinbukta utenfor kysten av Nord-Vietnam angrep nordvietnameserne et amerikansk fartøy som skulle gi dekning for sørvietnamesiske kommandoangrep. Han brukte denne hendelsen for å få rett til å ta militære avgjørelser uten å først rådføre seg med kongressen. Kongressen støttet ham og nå hadde presidenten rett til å bestemme hvor mye penger de skulle bruke og hvor mange soldater som skulle ut i tjeneste.

 

Operasjon rullende torden

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Lyndon bestemte seg for å bruke flyvåpenet for å ikke miste så mange amerikanske liv og raskt ødelegge Nord-Vietnams evne til å føre krig. Dette var tanken bak ”operasjon rullende torden”, som begynte i mars 1965.

 

Operasjon rullende torden ble den mest omfattende bombingen i historien. Fabrikker, veier, og broer ble ødelagt av bomber som flyene slapp ned i Nord-Vietnam. Tusener av vietnamesere ble drept og ødeleggelsene var enorme.

 

Landet Vietnam var basert på jordbruk med enkle transportveier og basisindustrier. Slike bombeangrep som USA hadde, ville hatt utrolige store virkninger på land med mye industri, men det hadde jo ikke Vietnam. Derfor tok det ikke så veldig lang tid før veier og fabrikker ble bygd opp igjen med hjelp fra Kina og Sovjetunionen. 

 

Stolte ikke på sørvietnamesiske soldater

Når det ble mer luftkamp måtte det bli flere flybaser i Vietnam. Det betydde at soldater måtte passe på disse basene. General Westmoreland trodde ikke de sørvietnamesiske soldatene var i stand til å forsvare disse basene og bad amerikanske soldater om å få denne oppgaven. Mange amerikanske soldater ble satt av i Da Nang i mars 1965.

 

Flere og flere soldater

På slutten av 1964 var det 23 000 soldater i Vietnam og i 1967, 3 år etter var det 535 000. De var oppslukte av å finne opprørerne i sør. De brukte helikopter der det var vanskelig å komme fram.

 

”Agent Orange

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Amerikanske fly begynte å sprøyte et stoff kalt ”Agent Orange”. Det var et stoff som ødela de store regnskogen der kommunistiske geriljasoldater skjulte seg. Agent Orange var en plantegift som besto av dioksin som gjorde så skogen ble ødelagt.

 

Nye ledere i Sør-Vietnam

Den nye lederen etter Diems død var Nguyen Cao Ky i 1965. Han ble etterfulgt av Nguyen Van Thieu. Thieu var en katolikk og hadde også fått militær utdannelse i USA.

 

Virket krigføringen?

På begynnelsen virket det som at Westmores krigføring ville lykkes. Fra 1965 til 1967 var antallet drepte eller sårede kommunister 200 000, mens det amerikanske var 13 500. Men i lengden virket ikke denne strategien av å bombe fiendtlige soldater. De dukket opp igjen. Grunnen til dette var at kommunistsoldatene som kjempet i sør ble støttet av bondebefolkningen. Når fienden rykket inn kunne kommunistsoldatene forsvinne anonymt uten at de merket det. De kunne selv bestemme hvor angrepet skulle settes inn og når. I løpet av krigen ble ni av ti angrep startet av kommunister.

 

 

Flybombingen fortsetter

 

Den verste bombingen i krigshistorien

Ved årsskiftet var det angrep mot isolerte amerikanske baser. Det gikk verst ut over Khe Sanh. Den ble plaget i måneder. Generalen ville ikke la denne basen falle, derfor fløy han inn 6000 soldater og lot bombeflyet B-52 slippe 100 000 bomber over de 12 kvadratkilometrene jungel som var rundt basen. Han gjorde dette for å ødelegge den usynlige fienden som skjulte seg der. Dette er den mest intense bombingen i krigshistorien.

 

Tet-offensiven

30. januar 1968 angrep nordvietnamesiske styrker mot sør. 84 000 fra den nordvietnamesiske hæren og fra Vietcong deltok i angrepet. 36 større byer ble angrepet og nå rettet kommunistene seg mot byområder istedenfor landsbygda. Det USA synes var det mest skremmende var at den amerikanske ambassaden ble angrepet. En eller to kom seg inn i bygningen før de ble drept.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Tet-offensiv angrepet varte i mange uker. Byen Hue ble okkupert av 7500 kommunister. De viste stor brutalitet. De var der i 3 uker. Til sammen gjorde Tet-offensiv angrepet 100 000 mennesker til flyktninger.

 

Døde etter Tet-offensiven:

Nordvietnamesiske soldater: 300 000

Amerikansk og sørvietnamesisk side: 3400

Som du ser på tallene ble Tet-offensiven en ulykke for Nord-Vietnam. Alt vunnet land ble tapt igjen før sommeren.

 

Demonstrasjoner starter

Flere og flere begynte å protestere i Amerika mot krigen i Vietnam. Mange hadde sett de grusomme videoklippene fra krigen på tv og ville at den skulle bli slutt. President Johnson vet ikke hva han skal gjøre. Etter Tet-offensiven ble det store endringer i den amerikanske politikken.

 

Johnson som president går mot slutten

31. mars 1968 da det var på tide med nytt presidentvalg. Han sjokkerte sine tilhengere ved å si at han ikke ville stille til gjenvalg.

 

Krigen sprer seg

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Richard Nixon vant presidentvalget i 1968 overlegent, fordi han lovte å få slutt på krigen i Vietnam og han ville samtidig beholde Amerikas ære. Nixon ville trekke USA ut av krigen, samtidig som sørvietnameserne skulle fortsette og sloss.

 

Nixons taktikk

Sør-Vietnam ville bli tilbudt opplæring og militært utstyr som ville gjøre dem i stand til å bekjempe kommunistene på egen hånd. Han ville trekke de amerikanske soldatene gradvis ut av landet. Han ville at Sør-Vietnam skulle fortsette å krige til de tapte, fordi da var ikke Amerika med lenger og da mislyktes ikke amerikanerne. De ville beholde sin verdighet.

 

Optimismen er der

Nixon brukte trusler for å få Nord-Vietnam til å høre på han. Han sa at hvis de nektet å forhandle ville de komme med tiltak med vidtrekkende følger. Nixon ville aldri bruke atomvåpnene. Han ville at Nord-Vietnam skulle tro at han ville gjøre hva som helst for å få slutt på krigen, for da trodde han at Ho Chi Minh ville trygle om fred i Paris Dette skjedde ikke fordi Ho var for syk til å dra til Paris, men de hadde en viss grunn til optimisme tidlig på 1969.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ho Chi Minh dør

Ho Chi Minh døde 2. september 1969, 79 år gammel. Amerika håper at etterfølgeren skulle kjøre en mykere linje, men det var feil. Han var like hard. Det var Le Duan som ble den nye lederen. Han hadde et klart mål, han ville forene Vietnam med kommunistisk ledelse. Nixon sier til Thieu at de ikke kan hjelpe til med så mange soldater lenger. Han ble veldig mistenksom og mente at dette var et påskudd for å trekke seg ut av krigen. Thieu trekker mange amerikanske soldater ut av hæren.

 

Kambodsja trekkes inn

30. april 1970 strømmet 80 000 sørvietnamesiske og amerikanske soldater inn over grensen for å oppspore og ødelegge nordvietnamesiske baser. Det største målet var å nå inn til Nord-Vietnams militære hovedkvarter. Da de kom dit fant de bare noen forlatte hytter. Da gav opp leitinga og dro hjem. Da kom nordvietnameserne tilbake igjen. Nord-Vietnam begynte å støtte Røde Khmer, som de tidligere hadde ignorert. Det ble kamper mellom dem, som etter hvert utviklet seg til å bli en borgerkrig. 4 studenter ble skutt under demonstrasjonen ved universitetet Kent State i Ohio.

 

Laos under flammene

30. januar 1971 angrep sørvietnamesiske tropper, støttet av amerikanske fly til angrep på de nordvietnamesiske styrkene som skjulte seg der. Etter det første angrepet ble det fullt kaos.

 

Påskeoffensiven

30. mars 1972 begynte storangrepet som ble kalt ”påskeoffensiven”. Dette angrepet startet Nord-Vietnam som gikk til angrep på Sør-Vietnam med 30 000 soldater. De angrep Quang Tri-provinsen. Nixon svarte med å gjenoppta bombingen i Nord-Vietnam og minelegge havnen i Haiphong. Fra april til oktober gjennomførte amerikanerne 41000 angrep over Nord-Vietnam. Påske offensiven ble knust og 100 000 kommunistsoldater ble drept.

 

 

Slutten

 

Fredsavtalene i Paris mislykkes

Nordvietnameserne ville gjenoppta forhandlingene med amerikanerne. De foregikk i Paris mellom Henry Kissinger og Le Duc Tho. Henry ville få slutt på krigen før presidentvalget i november 1972.

 

Paris-avtalen

De viktigste punktene:

*øyeblikkelig våpenhvile

*partene skulle beholde kontrollen over de landområdene de holdt ved våpenhvilens inngåelse.

*de amerikanske troppene skulle forlate landet i løpet av 60 dager

*utveksling av krigsfanger

*En politisk avtale skulle forhandles fram etter våpenhvilen. Den skulle omfatte demokratiske valg og en gjenforening av Vietnam.      

 

Hanoi ville ikke kreve at Nguyen Van Thieu skulle gå av. Nixon nektet å skrive under denne avtalen. I desember 1972 tok amerikanerne å gjenopptok bombingen over Nord-Vietnam. Dette var de mest intense bombetoktene under hele krigen og de varte i 11 dager. Angrepene var for å presse Nord-Vietnam men også for å vise Thieu at de ikke ville svikte Sør-Vietnam.

 

Fredsavtalene lyktes

27. januar 1973 undertegnet USA, Nord-Vietnam og Sør-Vietnam ”Paris-avtalen”. Den siste amerikanske soldaten forlot Sør-Vietnam 29. mars 1973.

 

Brøt avtalen

Thieu angrep på landsbyer i Sør-Vietnam, fordi de hadde en mistanke om at kommunister holdt til der. Nordvietnameserne svarte ikke på disse angrepene. De ville ikke bryte avtalen.

 

Den siste offensiven

Dette var den avgjørende offensiven som avsluttet Vietnamkrigen. Det var i desember 1974. Nordamerikanske styrker angrep Phuoc Long og de erobret den raskt. De erobret nye steder tidlig i 1975. Slaget i Saigon der den sørvietnamesiske hæren faller sammen, er en markering på at det er slutten på 30 år med krig. Thieu går av som president 21. april 1975 og flykter til Taiwan.

 

Nå er Vietnam gjenforent.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish