Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Sex og samlivSkriv ut Utskrift
Et kompendium om de viktigste delene av sex og samliv.
Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Forelskelse

Når en er forelsket kjennes det som om noe skjer i kroppen din, det kribler og kiler overalt i kroppen, og det skjer også ting i hodet. Man klarer ikke å tenke på annet enn den man er forelsket i. Man kan dagdrømme og fantasere om den man er forelsket i og innimellom kan det være svært vanskelig å konsentrere seg om det en skal gjøre. Det er ikke alltid like lett å være forelsket heller. Det er ikke alltid like lett å vite om den andre gjengjelder følelsene sine, og en er kanskje redd for at det skal bli slutt.

 

Noe av det vanskeligste når en forelsker seg kan kanskje være å få kontakt med den man er forelsket i. Det gjelder å bli kjent med personen og finne ut om de har noe til felles. Å prate om noe man vet den andre er interessert i er ofte ikke dumt.

 

 

Onani

Å onanere eller tilfredsstille seg selv seksuelt er noe de aller fleste mennesker gjør, men noe de aller færreste snakker om. Onani er kanskje den seksuelle handlingen som oppleves mest privat, og mangelen på åpenhet omkring onanering viser at handlingen i grunnen er nokså tabubelagt.

 

Ordet onani kommer fra bibelens 1. mosebok kap 38, vers 6-10: Juda tok en kone til Er, sin eldste sønn, Hun hette Tamar. Men Er, Judas eldste sønn , gjorde det som var ondt i herrens øyne, og herren lot ham dø. Da sa Judas til Onan: ” Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere” Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. Når ham hadde omgang med sin brors kone, lot ham sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere. Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og ham lot også ham dø.

 

Pga. denne teksten er onani sett på som synd i de fleste kirkesamfunn.

 

 

Graviditet og fødsel

Når mannen får orgasme under et samleie vil det støtes ut sædceller som havner i egglederen dersom det ikke brukes kondom (se ”prevansjonsmidler), der det er meningen at sædcellen skal treffe et egg. Hvis sædcellen trenger inn i egget vil det skje en forandring i eggcellens membran som hindrer andre sædceller å trenge inn. Hvis det kommer to, eller flere sædceller inn i eggcellen samtidig, vil det bli tvillinger.

 

Når eggcellen er befruktet vil egget straks dele seg, førts i 2, så 4, deretter 8, 16, 32 osv. Samtidig beveger egget seg mot livmoren, som den når etter ca. 4 dager. Egget er nå utviklet til en blære med en celleklump i hver pol. En uke etter befruktningen innekapsles egget i livmorens slimhinne. Det ytterste celle laget begynner å utvikle morkaken, som innleder sine to viktigste funksjoner, nemlig hormonproduksjon og stofftransport mellom mor og barn.

 

Ca. 9 mnd. etter befruktning er det vanlig at barnet blir født. En fødsel kan vare opptil 18 timer for første fødende. Det begynner med at musklene i livmoren trekker seg sammen, rier, og at hinnen rundt fosteret ryker så fostervannet renner ut. Fosteret blir sakte presset ut som følge av sammentrekningene i livmoren, under dette stadiet må moren hjelpe til. Barnet veier normalt 3.5 kilo og er omtrent 50cm langt.

 

 

Kjønnsykdommer
Kjønnsykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner er infeksjoner som overføres ved ulike former for seksuell aktivitet. Noen seksuelt overførbare infeksjoner smitter bare ved samleie med kontakt mellom skjede og penis eller mellom endetarm og penis. Andre smitter også ved munnsex (kontakt mellom munn og kjønnsorgan eller munn og endetarm).

 

Enkelte kjønnsykdommer, kan i tillegg overføres via blod fra en som er smittet. Kjønnsykdommer forårsakes av små «organismer» som bakterier, virus, amøber, lus m.m. Når disse mikroorganismene blir mange og sterke nok, kan de gi betennelse eller annen sykdom på det stedet de slår seg ned.

 

Noen er mer smittsomme enn andre. Felles for dem er at man like gjerne kan bli smittet under det første ubeskyttede samleie som etter et senere samleie.

 

De vanligste kjønnsykdommene i Norge i dag er klamydia, kjønnsvorter og kjønnsherpes. Mindre utbredt er trichomonas-infeksjon, flatlus, skabb, hiv-infeksjon og hepatitt B.

 

Gonoré og syfilis er sjelden i Norge. To infeksjoner som ikke er seksuelt overførbare, men som ofte oppfattes som det, er sopp og bakteriell vaginose.

 

Fare:
Hiv-infeksjon fører sannsynligvis til aids. Hepatitt B og syfilis kan gi alvorlige og livstruende sykdommer. Klamydia og gonoré er alvorlig fordi de av og til medfører nedsatt fruktbarhetsevne (evne til å få barn). Kjønnsvorter og kjønnsherpes er stort sett ufarlige, men kan gi ubehag under utbrudd. Trichomonas-infeksjon, flatlus og skabb er plagsomt, men helt ufarlig.

 

Hvordan unngå smitte:
Det finnes to måter å redusere smitterisikoen på:
• Man kan la være å sex med andre.
• Man kan bruke kondom.
Kondomet beskytter det området det dekker. Herpes, kjønnsvorter, skabb og flatlus kan sitte utenfor dette området og kan derfor smitte selv om kondomet brukes riktig.

 

Undersøkelse:

Man kan ha alvorlige kjønnsykdommer uten at man har plager. Det anbefales derfor at man oppsøker lege dersom ens nåværende eller tidligere partner har fått påvist seksuelt overførbar infeksjon, eller har plager som kan tyde på dette.

 

Kvinner og menn som bytter partnere ofte eller har flere partnere samtidig bør være spesielt oppmerksomme på seksuelt overførbare infeksjoner, særlig hvis de har ubeskyttet sex (sex uten kondom).

 

Plager:
1. Utflod:
Kvinner: Det er helt normalt for mange kvinner å ha utflod fra skjeden, spesielt midt i menstruasjonssyklusen.
Legg merke til forandringer i utfloden:
• økt mengde eller tykkelse,
• ny farge,
• vond lukt,
• blødninger mellom menstruasjoner.
Menn: Utflod fra urinrøret hos menn er normalt bare i forbindelse med opphisselse eller sæduttømming.
2. Kløe, svie, utslett eller sår på eller omkring kjønnsorganene.
3. Plager som ligner på blærekatarr:
Hyppig eller sviende vannlating.
4. Magesmerter: Særlig kombinert med feber og slapphet.
Støtsmerter ved samleie hos kvinner.
5. Smerter i pungen eller i endetarmen - særlig kombinert med rød, øm og hoven pung.

 

OBS! Hiv-infeksjon og hepatitt B medfører ikke sykdomstegn fra kjønnsorganene.


Klamydia
Klamydia er en infeksjon som forårsakes av en bakterie. Denne bakterien trives på slimhinner i kjønnsorganer, urinveier og endetarm, og kan føre til betennelse i disse organene. Bakterien kan også slå seg ned i øynenes slimhinner og føre til infeksjon der.

 

Smitteoverføringen skjer ved direkte kontakt mellom ens slimhinner under samleie. Det er også en viss mulighet for at man kan smitte seg selv hvis man tar på kjønnsorganene, og deretter gnir seg i øynene. Det er derfor nødvendig med god håndhygiene, for eksempel etter å ha vært på toalettet. Om en kvinne har klamydiainfeksjon når hun føder, kan barnet bli smittet. Barnet kan få øyebetennelse og/eller lungebetennelse.

 

Klamydia-bakterien er farlig fordi den kan redusere fruktbarhetsevnen både hos kvinner og menn. På grunn av denne risikoen er det viktig å få behandling i tide.

 

Behandlingen av klamydia er enkel. Det som er vanskelig er å oppdage infeksjonen fordi man kan ha sykdommen uten å oppdage den.

 

Plager:
Mange er smittet av klamydia uten å ha plager.
I de tilfeller klamydia gir plager, vil det kunne merkes på:
Kvinner:
• Forandret utflod eller blødning mellom menstruasjonene.
• Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
• Smerter nederst i magen.

Menn:
• Væsking eller utflod fra urinrøret.
• Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
• Smertefull, rød og hoven pung.
• Utslett eller sårhet på penishodet.

Klamydia kan også gi leddplager. Dette gjelder både kvinner og menn.

 

Innkubasjonstid: Dersom man får plager, vil du tidligst merke det 1–2 uker etter smittetidspunktet.

 

Behandling
Klamydia kan behandles med antibiotika. Vær nøye med å ta hele tablettkuren. Det er viktig at fast partner får behandling samtidig, ellers vil de smitte hverandre igjen. Av samme grunn må de bruke kondom til det er sikkert at begge er kvitt infeksjonen - ca. 2 uker. Hvis en av dere ikke helt blir kvitt plagene, bør det tas ny prøve.

 

Klamydia påvises ved at legen tar prøve fra livmorhals og urinrør. Både gutter og jenter kan sjekke seg for klamydia ved å ta en enkel urinprøve på et legekontor. Hvis man er under 25 år og bytter partnere hyppig, er det lurt å teste seg for klamydia.


Gonoré:
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som er forårsaket av en bakterie. Bakterien kan finnes på slimhinner i kjønnsorganer, urinveier, endetarm og hals.

 

Gonoré smitter ved samleie på samme måte som klamydia. Bakteriene kan også overføres ved munnsex. Om en kvinne har gonoré når hun føder, kan barnet påføres en øyeinfeksjon. Hos nyfødte kan ubehandlet gonoré føre til blindhet i løpet av få dager. Riktig bruk av kondom beskytter mot smitte.

 

Gonoré er alvorlig fordi den på samme måte som klamydia kan redusere fruktbarhetsevnen (evnen til å få barn) både hos kvinner og menn.

 

Plager:
Gonoré medfører stort sett de samme plagene som klamydia. Men ofte fører gonoré-bakteriene til en kraftigere betennelse enn klamydia-bakteriene. Vanlige plager er endring i farge og lukt på utfloden fra skjede eller urinrør (kalt ”lekkende kulepenn” eller ”dryppert” hos menn), smerte ved vannlating («pisse piggtråd») eller vondt i nedre deler av magen kombinert med feber. Men gonoré kan også gi betennelse uten plager både hos kvinner og menn.

 

Innkubasjonstid:
Dersom du får plager, oppstår disse 3–60 dager etter smittetidspunktet. Gonoré påvises ved at legen tar prøver fra urinrør og livmorhals og eventuelt fra hals og endetarm.

 

Behandling:
Gonoré behandles med antibiotika. Man må alltid ta kontrollprøve etter behandlingen fordi mange av gonoré-bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika. Man må da få en ny kur med en annen medisin for å bli kvitt bakteriene.

 

Kjønnsherpes:

Herpes genitalis (genitalia = kjønnsorganer) er små blemmer og sår på kjønnsorganene forårsaket av virus. Det finnes flere typer herpesvirus. Mange har hørt om at herpesvirus type 1 gir infeksjon på lepper og at type 2 gir infeksjon på kjønnsorganene. Det er imidlertid viktig å være klar over at herpes type 1 også kan gi infeksjon på kjønnsorganer.

 

Kjønnsherpes har vært kjent i over 2000 år og er i dag en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge. Vi antar at mellom 20-30% av den voksne befolkningen i Norge har vært smittet med kjønnsherpes. Når man en gang er blitt smittet med herpesviruset blir viruset i kroppen i kroppen resten av livet i en hvilende tilstand i nerveceller langs ryggraden. Av og til vil hvilende virus våkne og vandre tilbake til hud og slimhinner der det gir nye sår.

 

Kjønnsherpesviruset finnes i sårene og i væsken fra sårene. Viruset overføres først og fremst ved direkte kontakt mellom sår eller sårvæske og partnerens slimhinner på ytre kjønnsorganer, endetarm, ansiktslepper eller munn. Men viruset kan også smitte ved at man får sårvæske på hendene og så tar på egne eller andres slimhinner. Dessverre kan herpesviruset også kortvarig være tilstede i slimhinnene uten at det merkes noe sår, men likevel overføres til seksualpartner.

 

Beskyttelse:
Kondom vil bare beskytte de deler av kjønnsorganene som prevensjonsmiddelet dekker. Virus i sår som er utildekket vil derfor kunne smitte ved samleie. Det er størst smittefare med kjønnsherpesvirus når det er utbrudd med synlige blemmer og sår. Du bør derfor unngå samleie under utbrudd. I perioder uten blemmer og sår er smittefaren mindre.

 

Ved grundig håndvask under kjønnsherpesutbruddet kan man beskytte seg mot å overføre smitte med hendene.

 

Fare:
Herpes på kjønnsorganene er ufarlig, med ett unntak; kjønnsherpes kan være en alvorlig infeksjon for nyfødte. Gravide som får kjønnsherpesutbrudd like før fødselen, kan overføre viruset til barnet under selve fødselen. Ved graviditet bør man derfor gjøre legen oppmerksom på at man har hatt herpes på kjønnsorganene.

 

Plager:
Først merker man svie og smerter på hud og slimhinner hvor det etter hvert oppstår blemmer. Blemmene brister og gir smertefulle sår. Samtidig kommer det en øm kul i lysken. I tillegg kan infeksjonen gi feber, hodepine og slapphet.

 

Ved førstegangs utbrudd vil sårene som regel være grodd innen tre uker. Senere kjønnsherpesutbrudd vil være mildere med mindre smertefulle sår og kortere grotid. Vi vet lite om hva som gjør at viruset våkner fra hvilefasen og gir enkelte nye utbrudd, men noen opplever at seksuell aktivitet, stress, feber eller menstruasjon øker sjansen for dette.

 

Innkubasjonstid:
Plagene vil vanligvis dukke opp fra 1–26 dager etter smittetidspunktet. Noen merker plagene først senere. De fleste som blir smittet vil aldri få utbrudd.

 

Behandling:

Det finnes ikke behandling som fjerner viruset for godt. Imidlertid finnes det behandling som kan lindre plagene og forkorte varigheten av utbruddet. For å oppnå dette må behandlingen starte tidligst mulig; senest innen 3–6 døgn ved førstegangs utbrudd og innen to døgn ved senere utbrudd. Om man ikke er plaget av sårene, trenger man ikke behandle dem. Men følg rådene om smittebeskyttelse.


(Kondylomer) Kjønnsvorter:

Kjønnsvorter er vorter som oppstår på slimhinner og hud, spesielt rundt og i ytre kjønnsorganer og endetarmsåpning. Vortene er forårsaket av virus. Det er påvist 20-30 forskjellige typer vortevirus som kan smitte ved seksuell kontakt.


Egentlig er det ikke selve vortene, men viruset som smitter. Viruset overføres ved at slimhinneflatene med virus på kommer i kontakt med partnerens hud eller slimhinner. Ved munnsex kan man også få virus på slimhinnen i munnen og en sjelden gang få vorter der. Kondom beskytter bare de deler av kjønnsorganet som prevensjonsmiddelet dekker. Slimhinner og hud som er u-tildekket vil derfor kunne overføre smitte ved samleie.

 

Fare: Vortene er ufarlige. Viruset som forårsaker vortene sprer seg ikke til de indre kjønnsorganer og vil derfor ikke påvirke muligheten til å få barn. Viruset holder seg utenpå hud og slimhinner og går ikke i blodet. Noen typer kjønnsvorter kan imidlertid gi celleforandringer på livmorhalsen hos kvinner. Celleforandringer forsvinner som regel av seg selv, men kan utvikle seg langsomt videre til kreft.

 

Plager:
Noen kjønnsvorter kan klø og irritere. Kvinner med vorter i skjeden kan av og til få vondt under samleie.

 

Innkubasjonstid:
Vortene dukker opp fra 1–8 måneder etter smittetidspunktet. De fleste som blir smittet med kjønnsvortevirus får imidlertid aldri synlige vorter.

 

Behandling: Den eneste behandlingen er at selve vorten fjernes, men de fleste vorter forsvinner før eller senere av seg selv.

 

Det er ikke nødvendig å behandle vorter som ikke gir plager fysisk eller psykisk. Siden viruset som forårsaker vortene ikke forsvinner ved behandling, kan man få vortene tilbake senere. Behandlingen vil heller ikke gjøre deg mindre smittefarlig så lenge virus fremdeles finnes på hud og slimhinner.


Hiv og aids:
Informasjonstelefonen om aids: 810 03 200

 

HIV:
Hiv er forkortelsen for ”Humane Immune deficiency Virus». Hiv angriper kroppens forsvarsceller (immunforsvaret) slik at disse mister evnen til å bekjempe infeksjoner og visse kreftformer. Hiv fører sannsynligvis alltid til aids.

 

Smitteform: Viruset finnes blant annet i blod, sæd og fuktigheten i skjeden. Smitteoverføring skjer derfor først og fremst ved ubeskyttet sex. Hiv kan dessuten overføres ved bruk av urene sprøyter og sprøytespisser, og fra mor til barn under svangerskap og fødsel.

 

Den som er blitt smittet med hiv blir sannsynligvis aldri kvitt viruset og kan smitte andre resten av livet. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial kontakt. Å bo sammen med eller ha daglig kontakt med en som er hiv-smittet er helt ufarlig. Hvis man bruker kondom på riktig måte, beskytter man seg selv og partneren mot seksuell overføring av hiv-smitte.

 

Plager:
Hiv gir som regel ingen plager i første omgang. De fleste får ingen infeksjonstegn før kroppens infeksjonsforsvar har mistet evnen til å bekjempe sykdom. Dette skjer gjerne flere år etter smittetidspunktet. Personer som er hiv-smittet vil da etter hvert få infeksjoner som er uvanlig å få for ikke-smittede mennesker.

 

AIDS:
Aids står for ”Acquried Immune Deficiency virus” som er en fellesbetegnelse for sykdommer og symptomer som hiv-positive får når de har kommet langt med immunsvikten. Den som har utviklet aids, dør som regel i løpet av noen år.

 

Kontroll:

Når hiv kommer inn i blodet, utvikler kroppen antistoffer som kan påvises ved en hiv-test ca. tre måneder etter smittetidspunktet. Hiv-testen er gratis og kan tas hos en hvilken som helst lege. Testen kan tas anonymt. Det anbefales at man lar seg hiv-teste dersom:
• Man har hatt ubeskyttet sex.
• Man tar stoff med sprøyte.
• Man har fått påvist en annen seksuelt overførbar infeksjon.


Annet:

I desember 2000 var ca. 36.1 millioner mennesker smittet av Hiv/Aids. Siden epidemien begynte har ca. 21.8 millioner dødd av Hiv/Aids. Epidemien er mest utbredt i de Afrikanske landene. I den vestlige verden er det mulig å få behandling dersom man har utviklet Aids, men medisiner er ikke vanlig i de hardhets rammede områdene.

 

Underlivsundersøkelse: 
Dette er en undersøkelse av kvinnelige kjønnsorganer, foretatt av lege. Undersøkelsen foregår i en gynekologisk stol, der kvinnen halvt ligger i stolen med bena i to benholdere. Benholderne sikrer at legen får gjennomført undersøkelsen under gode arbeidsforhold samtidig som kvinnen har bena i en avslappet stilling.

 

Først ser legen etter tegn til sykdom på kjønnsleppene og området rundt disse. Deretter føres et spekel forsiktig inn i skjeden. (Spekel er et instrument som utvider skjedegangen slik at både skjedeveggen og livmortappen blir synlig for legen.) Fra livmorhalsen og urinrør tas de nødvendige prøver med tynne prøvepinner. Etter å ha fjernet spekelet, fører legen to fingre inn i skjedeåpningen og legger en hånd på magen for å kjenne på de indre kjønnsorganene; livmor, eggledere og eggstokker.


Mannen kan stå eller sitte på en vanlig undersøkelsesbenk. Legen ser først etter sykdomstegn på pungen og penis med forhuden godt trukket tilbake. Deretter vil legen kjenne på penis og pungen for å sjekke om forholdene er normale eller om det finnes kuler, hevelse eller ømhet som kan tyde på infeksjon. Hvis legen finner det nødvendig tas det prøver med tynne pinner fra mannens urinrørsåpning. Dette kan gjøre litt vondt og det kan derfor være lurt å ligge under prøvetakingen. Prøven er tatt i løpet av noen sekunder. Testing for klamydia skjer ved en enkel urinprøve.

 

Legen kan også undersøke endetarmsåpningen og føre inn en finger for å kjenne på blærehalskjertelen (prostata). Noen ganger tas det i tillegg prøver fra endetarmen.

 

Prevensjon

For å hindre et uønsket svangerskap bør man bruke en form for prevensjon, dette er de viktigste og mest vanlige prevensjonsmidlene:

  • Kondom
  • P-piller
  • P-stav
  • P-ring
  • P-sprøyte
  • Spiral
  • Pessar

Kondom

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kondom er en tynn gummihylse som rulles på penis når den er blitt stiv. Det hindrer sæden i å komme ut i skjeden.

 

Kondomet skal brukes under hele samleiet. Før det rulles på, må forhuden trekkes tilbake. De fleste kondomer har en liten beholder i tuppen som er beregnet på sæden. Husk alltid å klemme sammen tuppen pluss en fingerbredde før kondomet rulles på. Dette gjelder for alle typer kondomer. Det kan ellers lett danne seg en luftblære, slik at kondomet kan sprekke under samleiet. Etter sædutløsning blir penis fort slapp igjen. Kondomet kan da lett gli av. Du må derfor ikke vente for lenge før penis trekkes ut. Husk: Før penis trekkes ut, må du gripe fast rundt kondomet, slik at det følger med ut samtidig.

 

Kondomet må være på under hele samleiet fordi:

  • Under samleiet utskilles slim fra urinrøret som kan inneholde sædceller.
  • Kondomet sitter bedre på når penis er tørr. Slim fra skjeden gjør penis glatt, slik at det er vanskeligere å få kondomet på. Det kan også lettere gli av under samleiet.

Kondom beskytter begge parter mot seksuelt overførbare sykdommer. Kondom er det eneste prevensjonsmiddel som også beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Det beskytter også mot hiv-viruset.

 

Kondom er et bra prevensjonsmiddel som også jenter lett kan skaffe seg.

 

Bivirkninger er svært sjeldne, men gummiallergi kan forekomme. Det finnes kondomer uten latex, f.eks. Avanti fra Durex. Brukt på riktig måte og under hele samleiet gir det god beskyttelse mot graviditet. Bruker du et sæddrepende middel sammen med kondomet vil sikkerheten øke. 

 

Ved nytt samleie – alltid nytt kondom.


Selv om alle godkjente kondomer er nøye kontrollert kan de gå i stykker under samleiet. Som regel skjer dette på grunn av uforsiktighet når man setter det på. Du kan for eksempel komme borti med skarpe negler eller glemme å klemme lufta ut av tuppen.

 

Dersom kondomet «sprekker» kan risikoen for graviditet reduseres ved å bruke nødprevensjon helst innen 72 timer, dvs. tre døgn, men den kan ha virkning inn til 5 døgn. Nødprevensjon kjøpes reseptfritt på apoteket og koste ca. kr. 130,-. Et sprukket kondom gir ingen beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer.

 

Holdbarhet: Pakkene er datostemplet. Dette gjelder for lagring i normal værelsestemperatur eller kjøligere. Blir kondomene for gamle kan gummien bli sprø og sprekker lettere. Det samme skjer hvis de blir liggende for varmt over tid. Kondomer skal heller ikke brukes sammen med oljeholdige kremer, det ødelegger gummien.

 

En pakke kondomer koster ca. 60 kroner og man får kjøpt dem:
-På alle apotek.
-I kiosker og på bensinstasjoner.
-I de fleste dagligvareforretninger.

-Klinikken, helsestasjoner for ungdom og utekontakten deler ut gratis kondomer.

 

P-piller:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

P-piller hindrer befruktning på ved å:
• hindre egget i å modne og løsne fra eggstokken, slik at det ikke kommer noe egg som kan befruktes.
• gjøre slimet i livmoråpningen seigt og vanskelig for sædceller å trenge gjennom.
• påvirke innsiden av livmoren (livmorslimhinnen) slik at det blir vanskeligere for egget å feste seg der.

 

Alle friske jenter kan vanligvis bruke p-piller.
De som ikke bør bruke p-piller er:
• kvinner over 35 år som røyker.
• kvinner med arvelig disposisjon for hjerte-karsykdommer.
• kvinner med høyt blodtrykk.

 

For å få tak i P-piller må man oppsøke lege som skriver ut en resept. Legen må vite noe om helsen til den som vil ha pillene og spør om forhold som angår egen og familiens helse. Blodtrykket blir målt.

 

Det er ingen bestemt aldersgrense for P-piller. Jenter mellom 16 og 19 år får p-piller gratis.

 

P-piller må brukes regelmessig.
De fleste bruker dem på denne måten:
• en pille hver dag i 21 dager (ett brett),
• deretter sju dager uten piller (den pillefrie uka),
• så 21 dager med piller (et nytt brett) osv.

 

Alternativt kan man bruke p-piller med 28 piller på ett brett. Da tar man piller uten hormoner den siste uka på brettet i stedet for å la være å ta piller denne uka. Dette er fordi noen jenter synes det er lettere å huske pillene når de tar dem hver dag. I den pillefrie uka (eller siste uke med piller uten hormoner på brett med 28 piller) pleier det å komme en blødning. Den kan være noe mindre enn vanlig menstruasjonsblødning. Dette er normalt.

 

Bruksanvisning følger med hver pakning. Den kan variere noe fra merke til merke, men må følges.

 

Pakningene er datostemplet. Man skal ikke bruke piller som er mer enn tre år gamle. De skal oppbevares tørt og ikke for varmt.

 

P-pillene må tas regelmessig!

 

OBS! Hvis det går mer enn 36 timer mellom to piller må du bruke kondom i tillegg i sju dager. Det samme gjelder hvis man kaster opp eller har diaré i flere dager: Da må man fortsette å ta pillene, men bruke kondom i tillegg.

 

Hvis man bruker medisiner for andre sykdommer, er det lurt å spørre legen om disse virker inn på p-pillenes sikkerhet.

 

P-piller som brukes i dag regnes ikke som farlige. Derimot beskytter p-piller mot visse krefttyper i underlivet. I meget sjeldne tilfeller kan bruk av p-piller føre til blodpropp.

 

Mulige bivirkninger 
• uregelmessige blødninger,
• hodepine,
• kvalme,
• vektøkning,
• humørforandringer,
• nedsatt lyst på sex.

 

Pris:

Prisen varierer for de ulike merkene. Det koster fra ca. 25 kroner til drøyt 70 kroner i måneden å bruke p-piller.

 

Spiral:

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Spiral er et prevensjonsmiddel som plasseres inne i livmoren. Den skal ligge der hele tida. Alle spiraler er laget av plast, og kan ha litt forskjellig fasong og størrelse. De som er mest brukt kalles kobberspiraler, fordi det er viklet en kobbertråd rundt plasten. Det finnes også hormonspiraler der kobberet er byttet ut med et belegg av gestagenhormon.

 

Kobberet som er viklet rundt spiralen endrer miljøet i livmoren. Sædcellene hemmes i sin bevegelse slik at egget ikke befruktes. Den påvirker også livmorslimhinnen slik at en graviditet blir forhindret. Hormonspiral har en hormonell virkning på kroppen som gjør slimet i livmorhalsen og delvis hindrer eggløsning. Hormonspiraler kan gi noen av de samme bivirkningene som p-sprøyte.

 

Bivirkninger:

Spiralen har ellers få bivirkninger, de er som regel lokale i form av noe sterkere og kanskje mer smertefulle blødninger enn tidligere.Kobberspiral gir ikke den slimproppbeskyttelsen som du får ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler, det er derfor noe lettere å få en bekkeninfeksjon. Du kan redusere risikoen for infeksjon ved å bruke kondom i tillegg under samleie.

 

For å få tak i spiral, må man oppsøke lege. Det er bare leger som setter inn spiraler. Legen foretar først en underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøkelse). Det blir samtidig tatt bakterieprøver fra livmorhalsen. Legen vil ha svar på disse bakterieprøvene før han eller hun setter inn spiral for å forsikre seg om at det ikke er betennelse i underlivet. I så fall må denne betennelsen behandles før spiralen settes inn. Spiralen bør helst settes inn under eller like etter en menstruasjon.


I prinsippet kan alle jenter bruke spiral, men livmoren hos unge kvinner kan være trang og reagere med økte sammentrekninger. Dette kan gi mer smertefulle menstruasjoner. Det kan også være vanskeligere å legge inn spiralen på jenter som ikke har vært gravide. Siden faren for å få bekkeninfeksjoner er større ved spiralbruk, har man vært tilbakeholdne med å anbefale unge kvinner å bruke spiral. En egglederbetennelse kan føre til sterilitet.

 

Den første uka er det økt risiko for betennelser. Dersom man får feber/sykdomsfølelse, underlivssmerter eller illeluktende farget utflod i større mengder enn tidligere, kontakt legen. Den første uka bør man uansett bare dusje, og ikke bade. Man bør heller ikke ha samleie i denne tida.

 

Sikkerhet:
Spiralen har en stor fordel framfor andre prevensjonsmidler: man kan ikke glemme eller la være å bruke prevensjon. Kobberspiralen (som er den mest brukte) bør skiftes ut etter 5–7 år. Dette må diskuteres med en legen, fordi det kan variere noe. Hormonspiral bør skiftes ut etter ca. 5 år.

 

Pris:

En kobberspiral koster rundt 300 kroner, mens en hormonspiral koster ca. 1200 kroner.

 

Pessar

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Pessar er en tynn gummiskål, som skal plasseres foran livmoråpningen inne i skjeden. Den hindrer sædcellene i å komme inn i livmoren.


Pessaret må tilpasses av lege eller jordmor. Det finnes i flere størrelser, og legen eller jordmoren må måle til den størrelsen man skal ha. Når pessaret sitter riktig skal verken det ikke kjennes at det er der.

 

Pris:

Pessaret fås kjøpt på apotek og koster ca. 220 kroner. Denne smøres på pessaret, på begge sider og rundt kanten, før du setter det inn. Pessaret holder kremen på plass, og hindrer sædcellene i å komme opp i livmoren.

 

Dårlige løsninger:

 

«Sikre perioder»
Det anbefales ikke å bruke såkalte sikre perioder. Det finnes ingen helt sikre perioder. Det finnes bare perioder når det er mer eller mindre sannsynlig at du kan bli gravid. Det er bare noen få dager omkring eggløsning du kan bli befruktet, men den dagen er ikke lett å beregne.

 

Avbrutt samleie:

Denne metoden kan ikke anbefales. Det kan komme sæd ut av penis før selve uttømmingen. Det kan også være vanskelig å trekke ut penis i tide.

 

Sæddrepende midler brukt alene?
Sæddrepende middel anbefales ikke brukt alene, bare sammen med kondom eller pessar. Dette regnes ikke for å være noe sikkert prevensjonsmiddel.

 

Andre metoder:

 

Sterilisering:
Sterilisering går ut på at en lege foretar et kirurgisk inngrep som hindrer pasientens evne til å få barn.
Både menn og kvinner kan steriliseres. Inngrepet er enklest å foreta på menn. Personer som har fylt 25 år kan steriliseres når han eller hun selv bestemmer det.

 

Abort

Innen utgangen av 12 svangerskapsuke har man selv rett til å bestemme om man vil ta abort. Er man under 16 år gjelder spesielle regler.

Et svangerskaps lengde regnes fra siste menstruasjons første dag. Om man er gravid kan testes med en enkel test. Man kan gjøre den selv. Test og instruksjon kjøpes på apoteket. Eller man kan få gjort testen hos lege.

 

Hvis abort ønskes, skal legen:

  • fylle ut de nødvendige papirer sammen med pasienten.
  • gi pasienten informasjon og opplysning om selve aborten.
  • sørge for at pasienten får mer informasjon og rådgivning før pasienten bestemmer deg for hva hun vil gjøre.

Er det gått mer enn 12 uker må man søke om abort i en egen nemd, fordi det da er utviklet noe som kan gjenkjennes som et menneske. Hvis det er gått over 18 uker må det avgjøres av moren og medisinsk sakkyndige. Tillatelse til abort innvilges da bare om det er fare for morens liv.

 

Alle som vurderer/ønsker abort har rett til god hjelp. Lege og annet helsepersonell har taushetsplikt.

 

Abort utføres på sykehuset. De fleste store sykehus utfører både medisinsk og kirurgisk abort. Man kan ofte velge type inngrep selv.

 

Medisinsk abort må foretas før 9 graviditets uke. Man møter på sykehuset der man får 3 tabletter som skal svelges. Disse tablettene vil stanse den videre utviklingen av svangerskapet. Deretter møter man igjen to døgn senere og blir innlagt på dagavdelingen, og får nå stikkpiller i skjeden som setter i gang samentrekninger av livmoren slik at man aborterer. Blødningen vil være som en kraftig menstruasjon. Vanlig liggetid i avdelingen er 4 -6 timer. 3- 4 uker etter aborten møter man til etterkontroll ved sykehuset.

 

Kirurgisk abort gjøres fram til 12 uke. Da møter man fastende om morgenen ved sykehuset. Man får narkose og fosteret blir fjernet med et vakumsug. Inngrepet tar rundt 5 minutter og etter 3 timer kan man reise hjem om man føler seg våken og i form.

 

De fleste blør de nærmeste dagene etter inngrepet. Blødningen vil gradvis avta og forsvinne etter 2-3 uker. Neste menstruasjon kommer som regel etter 1 måned. Sammentrekninger i livmoren er normalt 2-4 dager etter inngrepet og kan gi smerter. Smerter sammen med feber over 38 grader kan bety betennelse i livmoren. Man bør ikke ha samleie i 3 uker. Svømming skal man unngå så lenge man blør, men en kan dusje. En skal bruke bind og ikke tampong.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Stiftelsen SUSS-telefonen

SUSS arbeider for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse, spesielt å forebygge uønskede graviditeter, abort og overføring av seksuelt overførbare sykdommer. SUSS er en landsdekkende stiftelse som drives av og med helsepersonell som har spesiell kompetanse i helseforebyggende og rådgivende arbeid blant unge.

 

Stiftelsen er helsefaglig fundert og er religiøs og politisk uavhengig. Det øverste organet i SUSS er stiftelsens fagstyre med blant annet Professor Dr.med. Babill Stray-Pedersen og Professor Dr.med. Per Hjortdahl.

 

Undervisning

SUSS gir undervisning til unge direkte eller til fagpersoner som arbeider med barn og unge. SUSS underviser om reproduktiv ved Universitetet i Oslo ved det Medisinske fakultet.

 

Hjelpetelefoner

SUSS gir hjelp til ca 25.000 unge årlig via sine landsdekkende telefoner SUSS-telefonen: 80033866 og SUSS-legen(Telefonen for seksuell helse):81002244.

 

Forskning

SUSS har kontinuerlig forskningsprosjekter gående for å finne ut mer om unge i Norge. Flere hovedoppgaver ved Univeritetet i Oslo er basert på erfaringer gjort ved SUSS.

I fagstyret og daglig ledelse til SUSS er det flere personer med akademisk grad.

 

Tverrkulturell kompetanse

SUSS har ansatt en gruppe medisinere med tverrkulturell bakgrunn samt norske medisinere med tverrkulturell kompetanse for å kunne være et tilbud til en bredere del av norsk ungdom samt å sikre kompetanseoverføring mellom helsepersonell med ulik kulturell bakgrunn.

 

Internasjonalt arbeid

SUSS arbeider med ungdom og helse knyttet til reproduksjon og seksualitet gjennom International Planned Parenthood Federation(IPPF) og United Nation Population Fund(UNFPA).

 

Nasjonalt arbeid

SUSS arbeider med nasjonale helsespørsmål som styremedlem i Norsk Forening for Samliv, Seksualitet og Reproduktiv helse (NSSR). SUSS er også mdlem i Norsk forening for klinisk sexologi

 

Undervisnings- og opplysningsmateriell

SUSS produserer ulikt materiell som kan brukes til støtte i undervisningen

 

Post

SUSS har sin egen hjemmeside www.suss.no og egen e-post adresse: suss.legen@suss.no. Her får innsender svar innen 24 timer og innen åpningstiden 15 - 20.

 

SUSS siden 1987

SUSS; Senteret for Ungdom, samliv og seksualitet, ble dannet i 1987 i forbindelse med gjennomføring av to store nasjonale kampanjer i regi av Statens Helsetilsyn: SUSS-kofferten (Helsedirektoratets undervisningspakke for ungdom om samliv og seksualitet) og SUSS-telefonen(en gratis og anonym telefonen med formål å forebygge uønskede graviditeter og abort hos unge i Norge).

 

Finansiering

SUSS finansieres delvis via Statsbudsjettet: Tiltak for forebygging av uønskede svangerskap, abort og seksuelt overførbare sykdommer, samt via oppdragshonorering og salg av undervisningsmateriell.

 

Radio

Lørdager kl. 14-16 deltar Suss i programmet JuntaFil på P3, der en lege fra Suss svarer på spørsmål om kropp, sex og følelser. Spørsmål sendes på sms, kodeord JUNTAFIL, til 1987, man er garantert svar.

 

 

Helsestasjon for ungdom

-er et eget tilbud i tillegg til din egen fastlege, helsestasjon eller skolehelsetjeneste.

Man kan gå på HSU hvis man trenger å snakke om:
kjærlighet, seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, problemer i hverdagen, rus, spiseforstyrrelser, uønsket graviditet, abort og mye annet.

 

HSU har:
- tilbud til både gutter og jenter (noen har egne åpningstider bare for gutter)
- gratis de aller fleste steder
- ingen timebestilling
- taushetsplikt

 

 

Ordliste

Abort- Å avbryte et svangerskap.

Aids- Ervervet immunsvikt.

Avbrutt samleie- Å avbryte et samleie før sædutløsningen for å hindre graviditet.

Bifil- At man er tiltrukket til begge kjønn.

Cellediferensiering- At det utvikler seg celler i et foster for å gi kroppen dets oppgaver

Coitus- Se ”samleie”

Debut- Første samleie.

Eggløsning- Når et egg løsner fra kvinnens eggstokk og beveger seg ned mot livmoren.

Ejakulasjon- Mannens sæduttømming, hovedsakelig i forbindelse med en orgasme.

Eggstokkene- Del av de kvinnlige kjønnsorganene der eggene ligger lagret.

Ereksjon- At penis reiser seg.

Erogene soner- Deler av kroppen som er mottakelig for seksuell stimulanse.

Fingersex- Å stimulere de erogene sonene med fingrene.

Forkjølelsessår- Veskefylte sår.

Foster- Et barn som ikke er født

Fosterutvikling- Utviklingen av et foster.

Fostervann- Vannet i morkaken.

Fødselsveer- Sammentrekninger i livmoren for å føde et barn.

Graviditet- At en sædcelle har befruktet et egg.

Heterofil- Tiltrukket av det motsatte kjønn.

HIV- Immunsvikt-virus.

Homofil- Tiltrukket av samme kjønn. Gutter kalles homo, mens jenter lesbisk.

Hormoner- Kjemiske stoffer som produseres i hjernen eller i andre kroppsorganer, som styrer den kroppslige psykologiske utviklingen, samt mye av vår atferd.

Incest- Seksuell omgang med nære slektninger.

Jomfruhinna- Hinne som dekker skjeden, brytes ved samleie.

Kjønnslepper- Ytterste del av de kvinnelige kjønnsorganer.

Kjønnsmodenhet- At man er tilstrekkelig utviklet til å formere seg dvs. lage barn.

Kjønnssykdom- Sykdom og/eller virus som spres gjennom seksuell omgang.

Klitoris- Liten, følsom "knapp" som sitter der hvor kjønnsleppene møtes på forsiden hos kvinner.

Kondom- Prevensjonsmiddel som hindrer sæd i å komme inn i livmoren.

Kondylomer- Kjønnsvorter.

De kvinnelige kjønnsorganer- Både indre og ytre kjønnsorganer. De indre består hovedsakelig av eggstokkene og egglederne, livmor, skjede,klitoris, urinblære og urinleder. De ytre kjønnsorganene omfatter venusberget, klitoris, de store og små kjønnslepper, urinrørsåpningen og skjedeåpningen.

Kåt- Å være seksuelt opphisset.

Lesbisk- Se ”homofil”

Livmoren- Del av de kvinnelige kjønnsorganer der et foster utvikles.

Lojalitetskonflikt- Konflikt der barn må velge side til en av foreldrene.

Mannlige kjønnsorganer- Både ytre og indre kjønnsorganer. De indre er sædblæren, prostatakjertelen, sædlederen, testiklene ,urinblæren og urinlederen. Testiklene ligger inne i pungen, mens resten av organene ligger inne i kroppen, i underlivet. De ytre kjønnsorganene består av penis og pungen.

Masturbere- Se ”onani”.

Masturbatio- Se ”onani”

Mensturasjon- Blødningen som kommer fra skjeden når et ubefruktet egg utskilles fra kroppen sammen med slim og vevsrester fra innsiden av livmora.

Mensturasjonssyklus- Tiden det går fra en mensturasjon til en annen, som regel ca. en mnd.

Morkake- Organ for formidling av stoffutveksling mellom mor og foster.

Navlestreng- ”Slange” mellom morkake og foster som formidler blod fra mor til foster.

Onani- Å tilfredstille seg selv seksuelt.

Orgasme- Det som skjer i kroppen når den seksuelle stimuleringen når et høydepunkt. Omfatter sterke elektriske utladninger i deler av nervesystemet og muskelsammentrekninger, særlig i underlivsregionen.

Penis- Se ”de mannlige kjønnsorganer”.

Penishodet- Den ytterste delenav penis.

P-piller- Prevansjonsmiddel som hindrer eggløsningen.

Prevensjon- Måte å hindre uønsket graviditet eller spredning av kjønnssykdommer.

Progesteron- Kvinnelig kjønnshormon.

Pubertet- Forandringen fra barn til voksen som gjennomgås i 10-16 års alderen.

Samleie- Seksuell handling der mannen stikker penis inn i kvinnens skjede for å oppnå orgasme.

Seksuell lavalder- Aldersgrense for når det er tillatt for en person å ha sex med andre. I Norge er det slik at to personer som ønsker å ha sex med hverandre, i følge loven må være 16 år eller eldre, men yngre gjevnaldrene har også lov dersom begge parter er villige til det. Skal i utgangspunktet beskytte barn mot seksuelle overgrep.

Seksuelt overførbare sykdommer- Se ”kjønnsykdommer”

Sikre perioder- Å ikke ha sex rundt eggløsningen for å hindre graviditet.

Skjeden- Del av de kvinnelige kjønnsorganer. 10cm langt ”rør” som leder inn til livmoren.

Spiral- Prevensjonsmiddel. Plastgjennstand som dreper sædceller og hindrer at et egg fester seg. Sædutløsning- At sæd blir utstøtt fra penis under orgasmen.

Testikkelene- Del av de mannlige kjønnsorganer der sædceller blir produsert.

Vagina- Se ”de kvinnlige kjønnsorganer”

Voldtekt- Å bli tvunget til seksuelle handlinger mot egen vilje.

Østrogen- Kvinnelig kjønnshormon.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish