Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Elektrolyse av kopperkloridSkriv ut Utskrift
Rapport over forsøk der vi skulle påvise om kopperklorid leder strøm ved hjelp av spalting av kjemiske forbindelser.
Bokmål - RapportForfatter:



Hensikt:

Hensikten med forsøket er å påvise om kopperklorid leder strøm ved hjelp av spalting av kjemiske forbindelser, med elektrisk strøm.

 

Teori:

Elektrolyse er en kjemisk metode der vi bruker likestrøm til å framstille grunnstoffer i fri tilstand fra kjemiske forbindelser. Reaksjonene i elektrolyse er redoksreaksjoner.

 

Noen kjemiske forbindelser danner ioner i en vannløsning, og dette kan være utgangspunktet for en elektrolyse av disse stoffene. Andre kjemiske forbindelser må vi varme opp slik at vi får en smelte før vi kan starte elektrolysen. I dette forsøket gjennomførte vi elektrolyse av kopperklorid løst i vann.

 

Utstyr:

  • Kopperklorid (CuCl2)
  • Lakmuspapir
  • Glasskål
  • Glasstang
  • 2 karbonelektroder
  • 3 ledinger
  • 6 v likestrømskilde
  • Lampeholder med pære
  • Vernebriller

Figur

(figur mangler)

 

Forsøksbeskrivelse:

Først satte vi sammen apparaturen slik figuren viser. Så holdt vi de to karbonelektrodene inntil hverandre. Deretter tok vi litt fast kopperklorid i skåla og holdt karbonelektrodene ned i kopperkloridet uten at elektrodene berørte hverandre. Så helte vi litt vann i glasskåla medd kopperkloridet og rørte om med en glasstav. Så satte vi karbonelektrodene ned i kopperkloridløsningen og lot avstanden mellom elektroden være om lag 2 cm. Så holdt vi et fuktet lakmuspapir bort til den elektroden som var koplet til den positive polen på strømkilden.

 

Resultater:

Først holdt vi de to karbonelektrodene inntil hverandre. Da begynte pæra å lyse. Grunnen til det er at + og – polene kommer i kontakt med hverandre og det blir en strømkrets. Så tok vi litt kopperklorid i skåla og holdt karbonelektrodene ned i kopperkloridet uten at elektrodene berørte hverandre. Kopperkloridet var blått og vi fant ut at fast kopperklorid ikke leder elektrisk strøm, fordi pæra lyste ikke. Så helte vi vann i glasskåla med kopperkloridet. Da løste kopperkloridet seg opp i vannet. Og løsningen inneholdte Cu2+-ioner og Cl- -ioner. Så satte vi elektrodene ned i kopperkloridløsningen. Da lyste pæra, som beviser at kopperklorid med vann leder elektrisk strøm.

 

Vi observerte at det ble dannet en kopperfarge på den negative elektroden, og det viser at det ble dannet fast kopper. På den positive elektroden ble det dannet klorgass. Det kunne vi se fordi det boblet forsiktig ved den positive elektroden, og vi kjente en svak lukt av klor. Grunnen til at det ble dannet kopper på den negative elektroden og klor på den positive elektroden, er at + og – trekkes mot hverandre. Så holdt vi et lakmuspapir ved den positive elektroden hvor det ble dannet klorgass. Men fikk ingen reaksjon. Grunnen til det er at læreren satte ut feil lakmuspapir.

 

Negativ elektrode (reduksjon):

Cu2+ + 2e- -> Cu

 

Posiyiv elektrode (oksidasjon):

2Cl- -> Cl2 + 2e-

 

Samlet reaksjonslikning for denne elektrolysereaksjonen:

Cu2+ + 2Cl- -> Cl + Cu

 

Konklusjon:

Vi fant ut at fast kopperklorid ikke ledet strøm, men når vi helte vann sammen med kopperkloridet lyste pæra. Så det må tilsettes vann for at kopperklorid skal lede elektrisk strøm. Vi fant ut at kopperklorid inneholder kopper og klor, og når det kommer i en løsning med vann og det blir tilsatt strøm, så deles de. Og da skjedde det en reaksjon ved den negative elektroden og den positive elektroden. Cu2+ -ionene trakk mot – polen, og Cl- -ionene trakk mot + polen, fordi + og – trekkes mot hverandre. Så det skjedde altså en reduksjon ved den negative elektroden, og en oksidasjon ved den positive elektroden.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish