Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ukens tilbakeblikk: Den kalde krigen (1984-1989)Skriv ut Utskrift
En avisartikkel om den kalde krigen.
Bokmål - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Under 2. verdenskrig kjempet USA og Sovjetunionen på samme side, men dette fikk en drastisk endring i etterkrigstiden. Begge land ville at deres måte å styre landet på og deres levemåte skulle gjelde alle land. Så nok en gang ble disse to supermaktene til bitre fiender.

 

Etter 2. verdenskrig sørget Stalin for at kommunistpartiene tok over makten i hele Øst-Europa. Mange trodde at dette ville føre til et mer rettferdig samfunn hvor klasseforskjellene ikke var så store. Og siden Sovjet da ”hersket” over snart hele Øst-Europa med tanke på politikken, begynte USA og andre stormakter å bli redde for at Sovjet ville overta hele Europa.

 

Tyskland bli delt

Med tanke på dårlig situasjon i Øst-Europa etter krigen, var Tyskland en av de verste stedene. Hver eneste by var bombet sønder og sammen og det var mangel på alt fra boliger til mat. De første årene etter krigen var det ikke noe selvstendig Tyskland. Under Jalta konferansen i februar 1945 ble seierherrene USA, Storbritannia og Sovjet enige om å dele Tyskland inn i 4 soner. En til hver av dem og en til Frankrike. Hovedstaden Berlin ble også delt i 4. I Sovjets sone tok kommunistene makten og dette reagerte selvfølgelig de andre på, så i 1948 ble de tre andre sonene slått sammen til en. Denne ene, store sonen ble kalt Vest-Tyskland og den Sovjetiske fikk senere det året navnet DDR (Deutsche Demokratische Republik).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Tyskland 1945: Det røde er sovjetiske soner, det mørke blå er britiske soner, det mellom-blå er amerikanske soner og det lyse-blå er franske soner.

 

Berlinblokkaden

Som en protest mot sammenslåingen av statene, sperret den sovjetiske regjeringen alle veier og jernbaner inn til Vest-Berlin i et forsøk på å sulte ut befolkingen. Den amerikanske presidenten, Harry Truman, laget da en god plan. Han fløy inn mat til det sultende folket, tusen tonn mat, brensel og medisiner hver dag. Så etter 318 dager ga Sovjet opp sperringen.

 

Trumandoktrinen og Marshallhjelp

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Trumandoktrinen var også en viktig del av den kalde krigen. Den amerikanske presidenten, Harry S. Truman, bestemte at alle land som ville forsvare seg mot kommunismen skulle få militær hjelp. Marshallhjelp var også til stor hjelp for de landene som led under krigen. Den amerikanske utenriksministeren, George Marshall, bestemte at de europeiske landene som ønsket og trengte det, skulle få gaver og lån fra USA. De fleste vesteuropeiske landene takket ja, mens de østeuropeiske ble tvunget av Sovjet til å si nei, enda det var der de led mest.

 

NATO og Warsawapakten

NATO og Warsawapakten var to militærallianser under denne tidsperioden. NATO ble dannet i april 1949 og tolv vesteuropeiske og nordamerikanske land skrev under kontrakten. Alliansen gikk ut

<bilde>

Logg inn for å se bildet
på at hvis en av dem ble angrepet, ble det regnet som et angrep på dem alle, og militære styrker ville bli sendt til dette landet. Alliansen ble i hovedsak laget for å forhindre tap mot Sovjet. Men Sovjet ville også ha sin egen lille allianse. Dermed ble det dannet en allianse mellom dem og de andre østeuropeiske landene som ble kalt Warsawapakten.

 

Våpenkappløpet

Ettersom årene gikk fikk stormaktene USA og Sovjet flere og flere væpner og større militærstyrker. Det hele utviklet seg til et våpenkappløp. Hvis den ene parten fikk et nytt og større våpen enn den andre, måtte den andre parten sette i gang og bygge et nyere og større. Slik fortsatte situasjonen lenge og atomvåpen var stadig i utvikling. I 1985 bestemte stormaktene seg for å trappe ned på våpnene og de skrev under kontrakter hvor de ble enige om å bygge ned atomvåpenlagrene sine. Denne nedrustingen regnes også som begynnelsen på slutten av den kalde krigen.

          

Cubakrisen

Den kalde krigen var, som navnet sier, en kald krig. Det vil si at det aldri ble en ordentlig krig, men at alle gikk rundt med frykten om det. Og det var nære på flere ganger. Cubakrisen er et eksempel på dette. Sovjet plasserte ut atomraketter på Cuba, en øy nær USA, som gjorde at Sovjet fikk ”god orden” på USA. Derfra hadde de en ypperlig utskytningsplass og kunne bombe alle de store byene, i tilfelle noe skulle hende. USA oppdaget dette ved en tilfeldighet når et av overvåkningsflyene deres var ute på en liten runde og tok bilder av øya. USA trodde at Sovjet ville gå til krig og blokkerte derfor sjøveien til Cuba, slik at fienden ikke kunne plassere flere raketter der. Sovjetiske skip var på vei med flere raketter og hva ville skje når de støtte på de amerikanske skipene? Mange trodde de ville begynne å skyte på hverandre og starte en 3. verdenskrig, men der tok de feil. De sovjetiske skipene snudde, men allikevel var ikke krisen over. USA ville ha atomrakettene fjernet fra Cuba, hvis ikke ville de gå til angrep. Sovjet gikk etter noen dager med på dette, og dermed ble det ingen krig.


<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish