Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Skipper Worse, Kielland.Skriv ut Utskrift
Om boken 'Skipper Worse' av Alexander Kielland
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Alexander Kielland er en av de virkelig store forfatterne i norsk historie. Han er født 18. februar 1849 og døde i en alder av 57 år i 1906. Han kom fra en rik familie i Stavanger og fikk god kjennskap til handel og skipsfart. Mange av hans bøker utgjør imidlertid angrep på handelsstanden og det etablerte samfunnet - selv om han ikke var noen revolusjon‘r forfatter.

 

Fra 1881 til 1883 bodde Kielland i Danmark, og i 1882 skrev han romanen "Skipper Worse". Den er et angrep på falskheten i mange menneskers religiøse syn og en beretning om hvordan religionen kan utnyttes til å skaffe seg makt over andre.

 

"Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt!" roper skipper Worse fra rekken på briggen "Familiens Håb" når han vender tilbake til Sandsgaard etter en spennende tur til Rio de Janeiro. Med det utbruddet sikrer han sin plass i litteraturhistorien.

 

Herskapshuset Sandsgaard eies av firmaet og familien Garman og ligger utenfor en by på Vestlandet. I dette området foregår handlingen i romanen. Det gamle firmaet Garman er nemlig i økonomiske vanskeligheter, og Worse, som har v‘rt ansatt som kaptein i mange år og lagt seg opp en del penger, går i kompaniskap med konsul Garman. Dermed blomstrer firmaet opp igjen som Garman & Worse, og den middelaldrende Worse blir et ettertraktet bytte for fornemme fruer som har døtre å gifte bort. Det dreier seg spesielt om madam Torvestad, som hører til haugianerne og har oppdratt sine to døtre i tråd med strenge, religiøse krav.

 

Det gå ikke bedre enn at Worse blir gift med den ene av disse - den vakre Sara. Giftemålet utgjør begynnelsen på slutten for skipper Worse. Han ødelegges sakte under et hjemmets regime med religiøse maktmidler. Han trekkes inn i den haugianske bevegelsen, hvor han slett ikke føler seg hjemme, men utgjør et trofe for haugianerne. Strengt tatt er det madam Torvestad som indirekte har makten over ham. Hun står som maktsyken personlig i denne romanen.

 

Worse glemmer sine gamle venner og sitt tidligere "syndige" liv, går ikke lenger ut og blir mentalt tvunget til å be og lese bibelens skrifter. Etter få år dør han som en rik, halvveis "omvendt" og fysisk og psykisk nedbrutt mann.

 

Temaet i romanen er altså utnyttelse av religionen til personlig fordel, og Kielland har virkelig lykkes i å beskrive madam Torvestad som mentaldiktator. Det er selvsagt hun som bestemmer at Sara skal gifte seg med Worse, og Sara lyder ordre uten å si noe. Madamen oppdrar n‘rmest Worse gjennom Sara, selv om det kommer til konflikter mellom mor og datter når Sara demonstrerer at hun også bestemmer litt over skipperen.

 

Romanen inneholder en god skildring av den situasjonen som oppstår i byen når silden kommer: "Da kunne der plutselig komme innover byfjorden en båt, en til og nok en, så en liten skøyte og så et par båter igjen. De seilet hver til sin kant inne på havnen; famlende seg frem i mørket til fortøyningsringene innunder sjøhusene og på bryggene. En mann sprang på land og løp alt hvad han kunne inn i byen..." Kielland beskriver en by som midt på vinternatten våkner til liv når vekteren går rundt og roper "Vinden er nordvest - silden er kommet!". Menn spretter ut av sengene og må i sin iver etter å komme på sjøen få formaning fra konene om å ta på seg godt med kl‘r, mens piker og koner som skal gane silden, skynder seg avsted til sjøhusene. Kjøpmenn og handelsmenn glemmer alt annet - alle i byen er knyttet til silden. "Overalt iver og munterhet; silden var kommet - silden, som alle hadde ventet på, og som alle ventet seg noe av."

 

Forfatteren trekker også her inn haugianerne, som står for en ikke liten del av den handelen som foregår i byen. De tjener godt og gjør store forretninger, selv om de holder seg i bakgrunnen. Forretningene har ikke noe solid grunnlag, men "de vakte" samler seg og ber i dårlige tider. På den måten holder de motet oppe uansett.

 

Alexander Kielland skal visstnok ha hatt stor respekt for haugianerne og deres ideer, og jeg tror ikke han ville angripe bevegelsen generelt. Mer sannsynlig er det at han ønsket å påpeke uheldige tendenser - altså det at visse personer får stor psykisk makt og muligens at de blander religionen med forretningene. I alle fall har han lykkes bra i å skildre både haugianerne, det de står for på godt og vondt og hele miljøet slik det var for 100 år siden.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish