Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Nerver og nervesystemet i menneskekroppen.Skriv ut Utskrift
Oppgave om nervesystemet.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



NERVENES OPPGAVE
Nerver er overalt rundt i kroppen vår. Ikke bare i huden men også inni kroppen. Mange tror at nerver bare er noe vi har i oss, som sender signaler til hjernen om vi kjenner varme, kulde, trykk, smerte eller berøring. Men det er bare en del av nervenes oppgaver. Nervene er selve "komunikasjonssystemet" i kroppen. De sender nødvendige signaler fra og til organene i kroppen vår slik at kroppen tilpasser seg det som skjer.

 

NERVEVEV/NEVRON
En nerve(bunt) er oppbygget av ørsmå nerveceller(nevroner) som ligger sammen i et vev. Dvs. at de er "koblet" sammen i et slags "nettverk" og sender impulser(signaler) til hverandre. Nevronene sender impulser med en fart fart på rundt 100m i sekundet. Dette er en uhyre fart som er vanskelig å tenke seg når en nerve kan vere 1/1000mm. i diameter. Andre nerver kan også bli opp til 20/1000mm. i diameter. En nerve skiller seg kraftig ut fra de andre, og de er isjiasnerven som er ca. like tykk som ern lillefinger. En nevron (Se tegning av nevron på de bakere sidene.) en en celle med kjerne (nudus) og et antall "utløpere". En nevron har to forskjellige utløpere. De to typene heter heter nevritt og dendritt. En nevron har bare en nevritt som kan bli ca. 1m lang. På enden av nevritten stikker det ut to axoner, og på tuppen av axonene er det axontråder med endeføtter kalt boutoner eller synapser. Synapsene er de som kobler seg på de andre nerecellene. Det er bare ett sted synapsene kan feste seg for at impulsen fra en nevron til en annen kan bli overført, og det er dendrittene. På en av de bakerste sidene finnes en enkel tegning for å illustrere hvordan nerver er sammenkoblet. Nervene sender bare impulser i en retning. Det er forklart med en pil i tegningen om nevronen.

 

HVA ER NERVESYSTEMET BYGGET OPP AV?
Nervesystemet er bygget opp av Snetralnervesystemet, det perifere nervesystemet, det autonome nervesystemet.
(NB! : I den bakere delen av oppgaven fins en oversikt over nervesystemet som burde hjelpe.)

 

SENTRALNERVESYSTEMET :
Er hjernen og ryggmargen. I dette nervesystemet ligger mesteparten av nervene i kroppen.

 

DET PERIFERE NERVESYSTEMET :
Er ryggmargsnervene som går ut fra ryggmargskanalen og til forskjellige organer og muskler i kroppen. Dette er det "selvstyrte" nervesysremet som sender impulser fra hjernen til f.eks. musklene for å "si ifra" at vi har lyst til å løpe.

 

DET AUTONOME NERVESYSTEMET :
Er nervesystemet som styrer det som ikke blir gjort med vilje, noe som går av seg selv. F.eks. hjerteslagene, fordøyelsen, blodtrykket...osv. Vi kan dele det perifere nervesystemet i to grupper. Det parasympatiske og det sympatiske nervesystem. Det parasympatiske jobber når vi ikke driver med fysiske anstrengelser. Det får hjertet til å slå langsomere, holde fordøyelsen i gang, setter ned blodtrykket. Den sympatiske delen jobber når kroppen begyner å arbeide hardt. Den gjør at hjertet slår fortere og at vi puster fortere for å få nok oksygen i blodet. Dermed får vi kroppen til å arbeide effektivt.

 

SANSECELLENE I HUDEN
Huden er full av mange forskjellige sanseceller, som registrerer forskjellige former for følelese. De forskjellige sansecellene registrerer berøring,varme,kulde,trykk,smerte og bøying av hår. Vi er ikke like følsomme overalt på kroppen. Der vi er føleomme for varme f.eks. brystet, ligger sansecellene som registrerer varme tett sammen. Der vi er følsomme for berøring f.eks. i finertuppene, sitter sansecellene som registrerer berøring tett. Dvs. at der sansecellene sitter tettere i huden, er vi mer følsomme. (I den bakere delen er en tegning av sansecellene i huden.)

 

FØLELSE OG REFLEKS
Når en sansecelle i huden "kjenner" smerte, sender sansecellen med en gang signal til den nevronene den er koblet til. Nevronene sender signalet videre til andre nevroner de er "koblet" med...osv. Disse novronene er til sammen en nerve som fører opp til ryggmargen. Derfra sendes impulsene i to retninger. Mot hjernen, og mot musklene. (Dette er illustrert med en enkel tegning i den bakere delen.) Når impulsene når hjernen kjenner vi at det gjør vondt. Og når impulsene når musklene trekkes muskelen sammen slik at hånden kommer bort fra det som er vondt.(f.eks.en skarp gjenstand.) Dette kalles en refleks. Mange reflekser er medfødte men man kan også "øve inn" flere. Det skjer f.eks. når man lærer å skrive,lese,sykle..osv. Impulser fra hver sansecelle i huden føres til forskjellige deler av hjernen. F.eks. hvis noen tar deg på armen, sendes impulser fra sansecellene til hjernen. Hver impuls til hvert sitt sted. Slik kan vi føle og vite hvor på kroppen vi kjenner noe.

 

TO TYPER NERVER
Vi har to forskjellige typer nerver i kroppen. Det er sensoriske(også kalt innadførende nervebane) og motoriske(også kalt utadførende nervebane) nerver. De sensoriske nervene sender impulser fra sanseorganene. Dvs. de sender impulser fra sanseorganene til hjernen. De motoriske nervene ligger inne i sentralnervesystemet. De leder impulser fra hjernen og ryggmargen til muskler og kjertler.

 

HJERNENERVENE
Hjernenervene går ut gjennom åpninger i kraniet og videre til ansiktet, hodet, hals og visse andre organer som tunga og nesa. Hjernenervene består av 12 nerver(nervepar) i alt. Disse nervene sender signaler fra organet til hjernen, og "informerer" hjernen hva vi f.eks. lukter,smaker...osv. EGNE ORD OM SÆROPPGAVEN - Nervenes oppgave.
- Nervecellen(Nevronen)
- Hvordan nervesystemet i kroppen vår er oppbygd.
- Hudens sanseceller.
- Følelse
- Refleks
- De to typer nerver(Sensoriske og Motoriske)
- Hjernenervene



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish