Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Europa på vei mot en enhetSkriv ut Utskrift

Dette er en særoppgave om Europa på vei mot en enhet.

Karakter: 5+

Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


A: Øst-Europa under komminismen

Etter andre verdenskrig møtte seierherrene i krigen hverandre i flere toppmøter der de diskuterte om  hva som skulle skje med Nazi-Tyskland og de østlige delene av Europa der flere millioner Rusiske soldater sto og ventet bekjed fra Mokova om hva de skulle gjøre.

 

De kom fram til at Tyskland skulle bli delt inn i 4 soner Britisk,Amerikansk,Fransk og Sovjetisk . Det samme skjedde med Berlin. De kom også fram til at Sovjet skulle ha sin innflytelse i Øst Europa fordi det var de som hadde lidd mest under krigen, men de skulle ikke lage kommunist regimer i de Øst Europeiske landene.  Etter hvert ble Europa og Tyskland ble delt i to deler vest og øst. Vesten var kapitalistisk mens østen ble kommunistisk .Det gikk en  jernteppet tvers gjennom Europa som markerte grensen mellom øst og vest. Få uker etter andre verdenskrig ble ferdig ble de vestlige landene fiendlige mot Sovjet og de gamle motsetningene mot kommunismen og Sovjetunionen dukket opp igjen. Stalin bestemmte seg for å plassere ca.6 millioner soldater langs jernteppet. Etter hvert begynte de Øst Europeiske landene å bli kommunistiske. Det ble dannet kommunistpartier og på grunn av dem hadde Stalin full kontroll på de Øst Europeiske landene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Moskovas kontroll over Øst Europa

 

Kommunistpartiene:

Stalin trengte partier der han hunne kontrollere og styre de øst Europeiske landene. I Øst Tyskland het det partiet SED Det sosialistiske enhetspartiet. I kommunistpartiene plasserte Stalin russere han stolte på i ledende stillinger.For østtyskere var ikke SED noe annet en russerpartiet. Kommunistpartiene begynte å lage lover som gjorde det vanskelig for andre partier å fungere, til slutt ble det forbudt med andre partier enn kommunistpartiet. Stalins neste plan var å innføre planøkonomi.

 

Planøkonomi:

Stalin innførte planøkonomi og regjeringen bestemte hva som skulle produseres og hvor mye av hver vare. Bedriftene var eid av staten og overskuddet tilhørte samfunnet,bedriftene kunne ikke gå konkurs. Alle var garantert arbeid, men de kunne ikke bestemme hvor de skulle jobbe. Arbeiderne hadde ikke streikerett og det var ingen fagforeneninger. det ble det ofte for mye av noen varer og for lite av andre. Gårder ble slått sammen til store kollektivbruk, som bøndene skulle drive i sammarbeid. Det ble laget 5 årsplaner om hva som skulle produseres i 5år i forveien og bedriftene skulle følge disse planene. Det lagt veldig mye vekt på tungindustri og våpen fordi sovjet var med i våpenkappløpet med U.S.A. Det var idelogisk påvirkning overalt på bedrifter organisasjoner til og med skoler og barnehager. Alle som sa noe drit om kommunistpartiet ble fengslet og straffet.

 

Angiveri:

Myndighetene kontrollerte alt til og med hva som ble sagt i mediene blant folket i bedriftene osv. Det ble laget en hemlig politi kalt STASI.STASI overvåket alle som som kunne tenkes å være en trusel mot kommuniststaten. Da STASI var på sitt største hadde den mer enn 90000 ansatte. Det var også hemmlige angivere som skulle avsløre hvem som snakket dårlig om kommunismen lokalt. Angiverne skulle raportere til STASI agenter. Ingen skulle vite hvem angiverne skulle være de befant seg overalt i arbeidsplasser og skoler, i lag og foreninger og i de fleste familiene.

 

Berlinmuren:

1961 flyktet 2,5 millioner østtyskere til Vest Berlin, det er nesten 15 prosent av befolkningen i Øst Tyskland. Østtyskerne reiste til Øst Berlin og tok seg over til den vestlige delen av byen. Så reiste de med fly til Vest-Tyskland .Det var unge mennesker med god utdanning som dro.De østtyske lederne mente at den østtyske staten ville bryte sammen hvis ikke noe ble gjort. Da bestemte de at en 3 meter høy mur skulle bygges gjennom Berlin og den skulle bevoktes av soldater som hadde rett til å skyte. 12 august 1961 ble den østlige delen av Berlin avstengt med piggtråd og voktet av østtyske soldater. De følgende ukene ble det bygd en mur av betong som delte millionbyen i to. Trafikken mellom Øst og Vest-Tyskland stoppet helt opp. Slektninger og familie kunne lenger ikke treffe hverandre. I 1961 ble 150 mennesker skutt i det at de skulle prøve å ta seg over muren.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Gjennoppbygning etter krigen:

Det var økonomisk vekst bak jernteppet. Etter at muren ble bygd, ble den økonomiske politikken mindre sentralstyrt, og det førte til økonomisk vekst i de fleste Øst Europeiske landene. Industriproduksjonen økte, og spesielt østtyskerne solgte mye varer til andre land i Øst Europa og Sovjetunionen. Det ble en forbedring i levestandarden til de fleste. Flere kunne kjøpe kjøleskap og TV og andre forbruksvarer. Sosiale ordninger som barnehage, skole, sykehus og legebehandling ble bygd ut, og alt sammen var gratis. Og i tillegg kom gode pensjoner. Man kunne faktisk leve ganske godt i Øst Europa.

 

 

B: Vest Europa i sammarbeid

Mens Øst Tyskland og Øst Europa kommunistisk diktatur, gikk utviklingen av Vest Tyskland og vest Europa i motsatt retning. Etter at den vesttyske grunnloven ble vedtatt i 1949 ble Vest Tyskland demokratisk. Det ble spesielt lagt vekt på å utvilke Vest Tyskland så fort som mulig. Tidligere nazister ble stilt for retten, og myndighetene betalte erstatning til jøder og staten Israel. Vest Tyskland fikk en utrolig kjapp oppbygning etter krigen. Industrien var i full gang etter ett par år. Dette ble kalt det vesttyske økonomiske underet. Vest Tyskland fikk også hjelp via Marshallhjelpen og på den måten fikk de bedre utstyr. En av grunnene til at Vest Tyskland ble oppbygd så fort var at de hadde mange unge mennesker med høyt udanning og de unge menneskene hadde motivasjon til å jobbe hardere, itilleg kom det mange høyt udannede unge mennesker fra Øst Tyskland. Det ble brukt mindre penger på å bygge ut forsvar system og mer på å bygge næringslivet.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Velferdsstaten:

Mye av den samme utviklingen i Vest Tyskland fant sted i der Vest Europeiske landene. Det var sterkt økonomi vekst i hele Vest Europa. Det ble masseproduksjon på varene folk flest ville ha som For eksempel:Tv,biler, kjøle-og fryseskap,stereoanlegg. Disse varene ble stadig billigere og folk flest hadde råd til det. Bedriftene var eid av private og det var beinhard konkuranse mellom de forskjellige varene. Derfor sank prisene. Det var markeds økonomi. Den økonomiske veksten gjorde sånn at det var mulig å bygge velfredsstaten. Før hadde hver familie omsorgsoppgaver som Fekshelse skole osv, men nå ble de mer og mer overtatt av det offentlige. Det ble innført nye trygdeordninger. Nå fikk folket en del av rikdommen.

 

Samarbeid i Vest Europa:

Nå var Europeiske ledere opptatt med å hindre en ny krig. Den franske utenriksministeren Robert Schuman la fram en plan om nærmere samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Det var fordi de fleste krigene i Europa ble utløst av enten Frankrike eller Tyskland. Derfor var det viktig med samarbeid mellom Tyskland og Frankrike.

 

En felles overnasjonal myndighet skulle kontrollere produksjon av kull og stål ide to landene. Både franskmenn og tyskere mente at de vil tjene på et slik økonomisk samarbaeid. I 1952 ble det oprettet en kull og stålunion med Frankrike, Vest Tyskland, Italia, Nederland, belgia og luxemburg som medlemmer. Det ble en utvidelse av kull og stålunionen i 1957.

 

Romatraktaten, EEC og EF:

I 1957 ble de samme landene fra kull og stål unionen med å utvide samarbeidet til andre varer og tjenester. Romatraktatens mål var å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked og fri kapitalbevegelse mellom de seks europeiske landene. En langsiktig mål var å skape en slags union. Det var en del vansker for å få samarbeidet til å fungere. En del land beskyttet sin egen vareproduksjon. Dette samarbeidet ble kjent som det Europeiske økonomiske fellesskap eller EEC. I 1967 ble navnet skiftet til De Europeiske Fellskap eller EF. Etter hvert ville Frankrike og Tyskland enda tettere samarbeid i EF.

 

Maastrichttraktaten:

Maastrichttraktaten var en avtale om et indre marked. Maastrichttraktaten er udvidelsen av EF. Et indre marked skulle gi økt økonomisk vekt og flere arbidsplasser. Alle varer som var godkjent i ett lang kunne selges fritt i de andre medlemmslandene, derfor ble tollstasjonene fjernet. Alle skulle ha rett til å søke etter jobb eller starte et bedrift i det andre medlemmslandet. Det ble også vedtatt at de rike medlemmslandene skulle gi tilskudd til de fattige landene. Avtalen om det indre marked ble under skrevet i den nederlandske byen maastricht. Hver av landene måtte gi opp noe av sin rett til å bestemmeover alle ting. Det ble tatt noen avgjørelser som godtok at en felles, overnasjonalmyndighet. I 1993 forandret EF navnet til EU, Den Europeiske union.

 

 

C: Kommunismens fall

I 1960- og 1970-årene hadde levestandarten i Øst Europa steget, men i 1980 årene ble det stadig nye problemer. Økonomien utviklet seg dårligere, og myndighetene prøvde å få folk til å bruke mindre penge. Sovjetunionen lidde mest, landet produserte lite varer og tjenester. Folk hadde det fattslig, offentlige ansatte tok imot bestikkelser og miljøproblemene var veldig store fordi det var tungindustri overalt. Mange kommunist partier ble mer og mer kritiske til Moskva mens misnøyen ble større og større blant folket. Mikhail Gorbatsjov overtok makten i sovjet på 1980 tallet. Han ønsket å legge om politikken på mange områder fordi tidligere hadde det vært alt for store summer til våpenkappløpet og opprustning. Han ville bruke mindre penger på militæret og ville ikke lenger bruke militær makt for å støtte kommunistpartiene. Dette førte til at de Øst Europeiske statene måtte ta ansvar for å utvikle seg selv. Folket begynte å demonstrere og kritisere kommunistpartiene.

 

Det østtyske sammenbruddet:

I Øst Tyskland våget folk å kritisere og demonstrere mot kommunistpartiene, de krevde nye regler og ytringsfrihet. Partisjefen i Øst Tyskland Erich Honecker mente at bare kommunistpartiet var stand til å styre. STASI hadde fått hemmelige ordre om å kontrollere befolkningen enda sterkere enn før, mange ble tatt og straffet. Nå begynte folket å få mer ytringsfrihet, den kommunistiske styren ble svekket gradvis. Jernteppet hadde fåå et hull. Hvis man reiste fra Øst Tyskland til Tjekkoslovakia, kunne manreise videre til Ungarn og derfra kunne man reise til Vest Tyskland og det var lov. Det begynte en ny masseflukt. En grunnene til at det flere og flere som begynte å demonstrere var at de kunne utdøve relgion og at de hadde ingen ytringsfrihet. Folke begynte å se de stygge arrene som tungindustrien tok med seg. Det ble veldi dårlig der tungindustrien hadde vært. I november 1989 måtte kommunist partiet gi seg. Partier ble tillat man kunne utdøve relgion og Berlin muren falt i 1990. det ble holdt frie valg i 1990 der de bestemte om Tyskland skulle bli ett land igjen. Øst Tyskland gikk inn i EU 1990.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Økonomien ble til markedsøkonomi og private personer overtok bedriftene. Det ble problemer med å få solgt varene fordi varene var av dårlig kvalitet og produksjonen var for lav. Mange bedrifter måtte gi seg og mange ansatte ble permittert eller oppsagt. Arbeidsledigheten ble enorm. En av tre arbeidstakere var uten arbeid. Da Øst-Tyskland brøt sammen i 1990, prøvde STASI å ødelegge mest mulig dokumenter. Dokumentene ble ødelagt i maskiner eller revet sund for hand. Restene ble samlet i sekker. De ville hindre at de nye styresmaktene fikk vite hvem som var angivere under kommunistregimet. Det var ikke i bare Øst Tyskland der folket gjorde opprør det var opprør overalt i hele Øst Europa. Tyskland slet økonomisk sett etter splittelesen fra kommunismen.

 

Romania:

Overalt i hele Øst-Europa brøt det kommunistiske styret og ble til demokrati. Det gikk fredlig men med en unntak Romania og Jugoslavia. Det kommunistiske diktaturet i Romania var en av de mest brutale i hele Øst Europa. Diktatoren som styrte landet med et jernhånd het Nikolae Ceauses. Mange viktige maktposisjoner hadde han satt inn medlemmer av sin egen familie. Da Gorbatsjov ba han å innføre økonomiske reformer og mer frihet til folket gadd han ikke å høre på en gang. Den Romanske sikkerhetspolitiet Securitate slo ned all form for protest og kritikk. Uroen begynte å bre seg i Romania og sikkerhetspolitiet nølte ikke med å skyte på demonstranter. For å vise at han hadde full kontroll sammenkalte Ceausescu til et stort folkemøte som ble dekket av mediene. I stedet for applaus som han alltid fikk måtte han flykte i ett helikopter fordi folket var så forbanna over han. Ceausescu ble tatt til fange av opprørsgrupper og henrettet kort tid senere. Henrettelsen komm etter en dom der folket dømmte han til døden, henrettelsen gikk også på Tven. De blodigeste kmpene tok slutt men det var en del uro og streiker i landet, det var fordi det var altforstor klasseskille mellom de rike og fattige.

 

Jugoslavia:

I Jugoslavia bodde det mange ulike folkegrupper. Historie og religion har skapt konflikter mellom de store gruppene – serbere, kroater og muslimer.Etter 2. verdenskrig tok kommunistpartiet under ledelse av Tito makten. Landet bestod av seks delrepublikker hvor det bodde etniske minoriteter. Ingen delrepublikk skulle dominere over den andre. Blandingsekteskap ble inngått. Noe som bidro til å dempe konfliktene var at landet hadde en gunstig økonomisk utvikling. Det var takket være alle de turistene fra vesten. Etter at Tito døde ble det vanskligere å holde joguslavia sammen. I 1991 brøt republikkene Kroatia og Slovenia ut av Jugoslavia og dannet egne selvstendige stater. I Kroatia bodde det serbere og kroater. Serberne følte seg truet og gjorde opprør. De fikk hjelp fra serbere andre steder og snart hadde krigen spredt seg til Bosnia-Herzegovina. I denne republikken bodde det tre folkegrupper. Titos drøm var at alle folkegruppene skulle føle seg som Jugoslavere. Det ble borgerkrig og serberneshær hadde størst framgang. Det så ut som at de ville snart ta kontroll over Bosnia-Hercegovenia. Etter internasjonalt press kom det i gang forhandlinger mellom partene. Det kom fram at serberne drev en særdeles brutal krigføring med massedrap, tortur og voldtekt. Hensikten var å skape panikk blant en befolkningsgruppe og tvinge dem til å flykte – etnisk rensing. Det kom krav om at FN måtte Gjøre noe. I 1995 ble NATO bedt av FN om å gripe inn med store styrker. Det kom i gang fredsforhandlinger og resultatet ble at de ulike befolkningsgruppene ble samlet i større landområder. Mer en 200000 mennesker har mistet livet i det tidligere Jugoslavia og mange var drevet på flukt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

EU utvidelsen:

EU hadde 15 medlems land og 370 millioner innbyggere i 1999. I 1999ble det innført en felles mynteenhet, euroen, og felles sentral bank i frankfurt for EU innføres. Da tollen forsvant ble konkurransen hardere. Forbrukerne fikk billigere varer, men mange bedrifter måtte gi seg pga. den harde konkurransen.Det politiske samarbeidet har gått tregere. Mange er redde for at deres språk og kultur skal forsvinne. Derfor har det blitt en del konflikter i det senere tid. I dag har EU 25 medlemmsland og vil sannsynligvis få flere i år 2007.

 

Disse er medlemmer i EU: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

 

EU hovedkvarter ligger i Brussel. EU styres av EU-rådet:Det er det øverste organet i EU. Det består av stats-og regjeringslederne i medlemslandene, samt Kommisjonens president. Trekker opp de politiske retningslinjene og driver samarbeidet framover. I viktige saker må alle medlemslandene være enige. Førsøk av ytterlige utvidelse har ofte blitt stoppet her.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Ministerrådet: EUs lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Består av en minister fra hvert medlemsland. Når det er spørsmål om fiskeri, møter For eksempel landets fiskeriminister.

 

EU-Kommisjonen: det er en slags EU regjering med 20 kommissærer eller medlemmer. Kommisjonen har utdøvende makt. Kommisærene utnevnes av regjeringene i de forskjellige medlemene, men de er forpliktet til å arbeide for hele EU, ikke bare sitt hjemmeland. Kommisjonen utarbeider lovforslag til EU rådet eller minster rådet.

 

EU parlementet: Verdens største flernasjonale parlament velges hvert femte år med direkte valg

<bilde>

Logg inn for å se bildet
fra medlemslandene. De 732 representantene vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, opptak av nye medlemsland og holder et øye med Europakommisjonens virksomhet. EU parlementet har ikke myndighet til å vedta lover, slik som For eksempel Stortinget.De kan komme med forslag til forandringer. EU parlementet har fått noe utvitende makt i de siste åra.

 

EU Domstolene: Kan dømme i alle typer saker som dekkes av de felles lover og regler, og kan dømme enkeltpersoner, bedrifter og land. Kommisjonen kan anlegge saker og

<bilde>

Logg inn for å se bildet
kan selv bli dømt. Domstolen har tjuefem dommere – én fra hvert land- som utnevnes for 6 år av gangen. Dommerne utpekes av regjeringene i fellesskap. Dommerne blir assistert av ni generaladvokater. Domstolen har sete i Luxemburg.

 

Den Europeiske sentral banken: Den europeiske sentralbank (ESB) har ansvar for pengepolitikken til de 12 landene som deltar i eurosamarbeidet. Den ble opprettet i 1998 og har sete i Frankfurt. Sentralbanken skal føre en valutapolitikk som bidrar til lav inflasjon og den kan endre rentenivået for å oppnå dette.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 
<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
 

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish