Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Mer verdt eller mindre verdt!Skriv ut Utskrift
Sannhet og en grunn til at det finnes mobbing.
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Jeg husket på barneskolen, den unge frøkenen som alltid hadde like mye tid til alle og var alltid smilende og fornøyd men så flyttet vi, ikke langt vekk men et stykke så likevel byttet jeg skole. I begynnelsen var det kjekt siden da ville alle bli kjent med meg og være vennen min men tydligt vis så tok jeg feil valg, jeg valgte og være venn med en som ble mobbet fordi hun hadde en sykdom men hun var da ikke annerledes men likevel hadde hun det stygge kallenavnet ”gåsa”da jeg begynte og være med henne ble jeg kalt ”gåsa nr 2” men alt gikk over da hun sluttet på skolen,da fikk jeg meg andre venner og var litt mer kul.Jeg ble enda litt mobbet av noen,men så begynte jeg å ta igjen så det var ikke noe problem så til slutt så sluttet dem,jeg husker den gangen det kom en del nye lærere på skolen mesteparten var kjempe snille men det var spesielt en som alle hatet.Han var snill i begynnelsen men da vi for første gang hadde han som vikar i gymmen så kom han inn da alle jentene sto i dysjen bare for og gi en beskjed som egentlig kunne ha ventet til senere,vi begynte og lure på om han var pedofil siden han stirret alltid på de private plassen når spesielt jentene i klassen skulle snakke med han om noe eller trengte hjelp.

 

En dag begynte det med småmishandling av og til kunne han ta meg ut av klassen og kjeftet og tok meg i armen og kunne småriste i meg eller så slengte han bøker i tryne på meg og til og med tok han blader eller aviser og rullet sammen og slo oss i hodet.Så skulle vi endelig slutte på skolen og gå videre til ungdomskolen, så da sommerferien var slutt og skolen begynte igjen var egentlig alt kjempe kjekt,spesielt det å treffe alle de nye lærerene og elevene som man skulle tilbringe 3 år sammen med og alle de andre elevene som var på skolen.Jeg huske ikke helt når det begynte men jeg begynte og snakke med uteseksjonen det var en utrolig søt snill dame som jeg begynte og snakke med og hadde god kontakt med henne det første året på skolen.Men jeg hadde problemer,problemer som bare jeg innså jeg hadde andre så det også men det var jeg og venninna mi som gjorde det vi fikk store problemer for det og folk begynte og like oss mindre vertfall meg det kunne jeg merke siden lærerene ville ikke innse at hun også var med på det.

 

HUN var ikke annerledes fordi om hun hadde en sykdom hun var som alle andre men det var likevel alltid jeg som fikk skylden for det vi gjorde uansett om hun innrømte at hun var med på det og om det va hennes ide så fikk jeg skylden og foreldrenne mine ble innkalt til møte hver måned,lærerene snakket jo alltid om at alle var like mye verdt men hvorfor skulle de forklare det til oss når de en gang ikke forstod det selv.Men så begynte ting og bli bedre og det ble sommerferie og vi hadde en deilig sommer så begynte vi i 9ende klasse og det gikk bra i begynnelsen men så begynte det igjen vi gjorde alle disse tingen og ikke nokk med det jeg måtte begynne og snakke med en annen fra uteseksjonen,i begynnelsen var det skummelt så jeg orket ikke møte opp til avtalen men så hadde vi en avtale i skoletiden inne på sosiallæreren sitt kontor det gikk greit og jeg ble kjent med henne og hadde kontakt med henne.

 

Etter juleferien på skolen begynte jeg og bli mobbet jeg ble overfalt på skolen hun holdt meg opp til veggen og rundt halsen og opp til veggen jeg ble skremt og sa straks i fra til nærmeste lærer hun sa hun skulle snakke med denne personen men gjorde ikke dette jeg fortsettet med og bli mobbet og sa ifra til sosiallæreren svare jeg fikk var ”åja” senere den dagen da vi skulle hjem tok jeg fulle med to gutter han ene ble stoppet av sosiallæreren fordi noen hadde slått ham i hode hun tok dette alvorlig og skulle ordne opp i dette jeg tenkte ikke så mye på det,men på skolen dagen etter kom klassestyreren bort til meg og sa han skulle snakke med denne personen men han gjorde ikke dette jeg ble lei meg og såret jeg hadde rett til og tenke at ingen bryr seg om meg.Jeg sa det til uteseksjonen og helsesøsteren men helsesøsteren sa til meg at jeg bare skulle overse dem og notere alt de gjorde eller sa.Var det så enkelt?Helt fram til denne dag har jeg oversett dem gått mange omveier til skolen bare for at dem ikke skulle gjør meg noe.

 

Slutt…

 

Dette er sann historie.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish