Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Tia's fotballdrømSkriv ut Utskrift

En jente som heter Tia som spiller en kamp. Vinner de?

Innsender skrev den når hun var 12 år.

Bokmål - FortellingForfatter:



”Yess, i morra e det cup finale og me e med videre”, roper Tia når hun kom hjem etter semifinalen...

”Så fint, Tia!” utroper moren.

Tia springer inn på rommet og setter på yndlingsmusikken sin, mens hun prøver å synge med... -Jippi, me kom te finalen, tenkte Tia, mens hun prøver så godt hun klarer å henge med på sangen.

 

Tia våknet tidligere enn vanlig neste dag, for å dusje og gjøre seg klar til kampen, mens hun dusjet sang hun av full hals og vekket moren, som etter en stund banket på døren til badet og ropte sint: ”KLOKKEN ER JO 9.00 PÅ EN SØNDAG!!”.

”Jaja, eg ska vær stille!” ropte Tia tilbake, men hun klarte ikke å komme på hvorfor hun plutselig var blitt litt deppa på grunn av kampen!

Etter at hun hadde kledd på seg fotballutstyret og gikk ned til kjøkkenet, spurte moren: ”Hvorfor ser du så deppa ut, vennen?”

”Eg vett rett og slett ikkje koffor eg e så deppa”, svarer Tia med et lite skuldertrekk, fordi hun kom nettopp på hvorfor hun var så deppa..!

”Det er jo finale kampen i dag, du pleier jo alltid å være gira helt til kampen begynner!” begynte moren.

”Ja, eg vett det mamma!” svarte Tia surt, fordi hun hatet å bli fortalt ting hun visste fra før.

”Nei, se så mye klokken er blitt”, utropte moren plutselig ”Klokken er jo blitt 10.00 allerede, skulle ikke dere ha oppmøte en ½ time før kampen? Og er ikke kampen kl 11.00, Tia?”

”Jo, så eg må forta meg!” sa Tia mens hun stappet i seg resten av toasten.

 

Det tok ca ½ time å gå til banen der de skulle spille kampen, hun så noen foran seg, og kjente igjen den nye frisyren til Julie der med noen andre på laget!

Hun springer bort til de andre, Julia var ikke akkurat den beste venninnen hennes, men hun ville ikke gå alene bort til banen, så hun måtte bare finne i seg noen av spydighetene til Julia...

”Hey brilleslange, ska me vinna kampen i dag, ellår?” spyttet hun til Tia da hun kom fram...

”JO, følga ska me det!” spyttet hun tilbake ”og nå snakke eg ikkje om deg men om resten av laget, forde du e bare med på lage forde du vil prøva imponera Per!!”

 

De andre lo helt til banen, mens Julie ble rødere og rødere i fjeset av sinne eller flauhet, det fikk ikke Tia vite fordi hun klarte ikke å lese ansiktutrykket...-Å NEI, tenkte hun, koffor må akkurat Per vær her i dag, når me ska spela kamp? Tenkte hun fortvilt, mens hun prøvde å gjøre håret glattere...

”Dokke må forta dokke, treneren vente bare på dokke”, ropte Annie, en annen på laget.

”Ja, me komme” , ropte Tia tilbake.

”I dag må dokke spela det beste dokke kan, dette e den viktigste kampen me någen gang har hatt!” sa treneren, da de kom fram.

”Ja, det ska me!” ropte hele laget i kor.

”Ja, kem ska spela kor?” spurte Tia mens hun håpet på at hun kom i forsvar.

”Ane i mål. Tia, Julie, Caroline og Annie i forsvar. Janne, Lise, Grete og Marit på midtbane, og Line og Karen framme!” sa treneren, ”resten kan være innbyttere!!”

-Yess, eg blei i forsvar, tenkte Tia mens hun så etter Per. Huuuuuuuit, da var kampen i gang!

 

Line klarte seg godt i begynnelsen, hun ropte til Karen at hun måtte springe diagonalt og sendte ballen i en perfekt bue sånn at Karen trengte bare å gi ballen et lite dytt med hodet, og førte ballen i mål!

Det ble jubel på siden, Tia så at Per ropte til Karen og Line: ”Dokke komme t å vinna!!!”

Men så merket hun at Line ikke var hos Karen, Tia så seg om etter Line. Der så hun henne, hun satt bøyd over foten sin og på lang avstand så man at hun hadde det vondt.

Tia ropte på Treneren og pekte bort der Line satt... Treneren ropte til dommeren og ba om ”Time out” mens han små løp bort til Line. ”Hva har skjedd?” spurte han andpusten da han kom fram til henne.

”Eg bare vrikka foten tror eg”, sa hun usikkert mens hun bet seg i leppen og prøvde å holde tårene tilbake.

”La meg få se”, sa Tia litt forsiktig, ”Pappa e lege så han har lært meg litt!!”

”Oki, hvis du seie d då”, sa Line nesten kvalt av anstrengelsen for å ikke begynne å gråte.

Etter å ha kikket litt på foten ble Tia mer og mer sikker på at hun hadde strekt en sene ved vristen!

”Eg e nesten sikkår på at du har strekt en sene”, sa Tia litt forsiktig i begynnelsen ”Du kan ikkje spela resten av kampen i tilfelle eg har rett, så ein på ta å spela for deg!!”

”Kem ska spela for meg då?” spurte Line med bekymring i stemmen!

”Eg syns Tia ska få lov til å prøva seg på å spille i forsvar!!” sa treneren, med et lite snev av strenghet i stemmen, ”eg har sett deg spela framme i skoletiå og har blitt veldig imponert av måden din å spela på!!”

”Oki”, svarte Tia med usikkerhet i stemmen.

”Men eg komme til å mista ballen med ein gang!!” ropte hun etter treneren..

 

Huuuuit, da var kampen begynt en gang til.

Tia så etter ballen og så at ballen var til venstre for henne, hun begynte å springe mot ballen, men akkurat i det sekundet hun skulle til å ta ballen, smatt det en av motspillerne seg forbi henne. Tia ble forbanna og begynte å springe etter henne, Tia var en av de raskeste på hele skolen og klarte fort å ta igjen motspilleren og drible til seg ballen igjen. Ingen klarte å ta henne igjen så hun klarte å komme seg helt ned til venstre side av målet, hun så opp og så Karen stå foran målet og ventet på et innlegg...

Tia ble usikker...-Kordan ska eg skyda nå? Tenkte hun...Hun visste akkurat hva hun skulle gjøre, hun tok mot til seg og drylte til ballen så den havna i en nesten like perfekt bue som Line sin og Karen fikk ballen i mål!!

Huuuuuit, der var kampen slutt....

”Yess, me vant!!!!” Hylte heile laget...

”Kaffor et lag e fylkets beste? Kem kan svara oss på det? Jo, me kan, for me vant heile cupen”, sang alle i kor!

Da festen var ferdig og alle skulle hjem, spurte Per: ”Ska me ta følge, Tia?”

”Oki”, svarte Tia med røde kinn...

 

Nesten hele veien hjem var begge stille. Da Tia kom til utkanten av innkjørselen sin, lente Per seg mot henne og kysset henne... Det ble stille... Så spurte Tia: ”Koffor jor du d?”

”Neeei”, svarte Per sjenert, ”Eg har alltid villa jort d!! Du har alltid vært så snill og grei med meg...”

Det ble stille igjen....så sa Per: ”Eg tenkte eg konne jørr det i dag forde dokke vant kampen!!”

”Oki, betyr det at du vil bli samen med meg?” spurte Tia forsiktig, men hun var nesten sikker på svaret!

”Jo, det kan vel bety det!” svarte Per fort...

 

Per kysset henne en gang til og løp sin vei. Tia var helt nummen, hun klarte ikke å si et eneste ord da hun kom inn til moren, men hun sa fort til moren sin: ”Me vant kampen!!”

Så sprang hun opp til rommet og låste seg inn der resten av dagen. Hun sovnet sent den kvelden fordi hun gledet seg til skolen begynte dagen etter, hun fikk adrenalinkick, så sovnet hun...ZZZzzz...




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish