Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hjerteslag hos grisSkriv ut Utskrift
Handler om disseksjon av hjertelunge-regionen hos gris.
Bokmål - RapportForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Øvelse 13: Blod og Sirkulasjon

 

Deltagere: Unn Siri, Trine og Lise

 

Hensikt: Er å lære mer om våre sirkulasjons og respirasjons organers egentlige funksjoner. Dette er et praktisk forsøk, der vi ved egen hånd lærer hvordan lungene, hjertet og spiseorganene fungerer.

 

Innledning: Hjertet er den kraftigste muskel vi har i kroppen. Den pumper 90 ganger i minuttet, altså 5400 ganger i timer, og 129600 ganger i døgnet. Hjertets hoved oppgave er å få blodet rundt i kroppen, slik at avfallsstoffer kommer vekk og nyttestoffer kommer rundt til alle cellene i kroppen. Hjertet jobber i samarbeid med lungene. De sørger for at alt oksygen som kommer inn i kroppen blir fordelt på blodet, slik at vi får en jevn strøm friskt oksygen til alle deler av kroppen.

 

Utstyr: Skalpell, pinsett, lupe, saks, hansker, gummislanger,  plastbakke, tommestokk, vekt, frakk, briller og hjerte/lunge/lufteveier av gris.

 

Fremgangsmåte: Vi skulle gjøre mye, og rekkefølgen ble ikke helt den samme som på oppgavearket, men jeg skriver hva vi gjorde i den rekkefølgen allikevel, da blir det mest oversiktlig. Resultat er med i redegjørelsen.

 

 

DEL 1: 13.1 DISSEKSJON AV HJERTET

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

1. Vi begynte med hjertet, men før vi kunne gjøre noe som helst måtte vi bestemme hva som var hva på hjertet. Først fant vi ut hvilken side som vendte mot ryggsiden (baksiden av hjertet), deretter fant vi forkamrene og hjertekamrene.

 

2. Forskjellen på de to typen kamre er at forkamrene kun skal pumpe blodet videre til hjertekamrene, og har derfor en forholdsvis tynn vegg, mens hjertekamrene skal pumpe blodet rundt til hele kroppen, og trenger derfor tykkere vegger. Det høyre hjertekammer er mindre enn det venstre, fordi det ikke trenger like mye kraft i hvert pump. Grunnen er at høyre hjertekammer kun skal pumpe blod til lungeregionen, det lille kretsløp, mens venstre hjertekammer skal pumpe blod til hele resten av kroppen. Siden presset rundt om i kroppen er forskjellig, trenger derfor venstre hjertekammer større krefter, altså større muskler, for å kunne gjøre sin oppgave.

 

3. Bildet på oppgavearket viste fire store blodårer som gikk ut/inn til hjertet. To av dem er vener, og to av dem er arterier. Det går en vene og en arterie fra hver ventrikkel (hjertekammer) og forkammer. Nummer 1 og 4 på bildet er arterier, og nummer 2 og 3 er vener. Forskjellen på dem er at venene fører blod fra hjertet, ikke nødvendigvis "blått blod" (blod uten oksygen), og arteriene fører blodet til hjertet, og heller ikke her trenger det å være oksygenmettet blod. Dette gjelder selvsagt kun for hjertet, og i resten av kroppen er det slik at de årene som fører oksygenmettet blod kalles arterier, mens det oksygenfattige blodet blir ført rundt av venene.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
    

 

 

I = Vena Cava (venøst blod til hjertet)

II = Arteria Pulmonalis (venøst blod fra hjertet fra lungene)

III = Aorta (oksygenmettet blod fra hjertet)

IIII = Vena Pulmonalis Sinistra (arterielt blod fra lungene til hjertet)

                            

4. Kransarteriene på yttersiden av hjertet er kapillær årer, det er det man kaller årene som leverer blod til hver enkelt celle i hjertets hud, og muskler. Kransarteriene som ligger på yttersiden av hjertet skal forsyne hjertemuskelen med oksygenmettet blod. Blodet kommer fra aorta, og hentes her fra:      

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Dette er Aortas utløp fra Venstre ventrikkel eller hjertekammer. Blodet føres fra Aorta og rundt hjertet for å forsyne det med oksygen.

 

Det som kan skje hvis en eller flere kransarterier blir tette, er at hjertemuskelen svikter. Den mest vanlige årsaken til hjerteattakk, er nettopp forkalkning av kransarteriene. Dette kan også føre til at blodet koagulerer og tetter hele delen etter forkalkningen. Når en del av hjertemuskelen slutter å virke fult eller delvis, blir andre deler av muskelen automatisk sterkere. Får man en generell svekkelse av hjertemuskulaturen fører det til at hjertet må slå flere slag i minuttet for å dele ut samme mengde oksygen. Dette kan føre til overbelastning av hjertemuskelen.

 

5.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Dette er et bilde (til høyre) av muskelvevet i hjertet:

 

Musklene i hjertet er lange og sylindriske, det finnes to typer muskelceller i hjertet, men siden vi bare så denne typen nøyer jeg meg med å fortelle om denne. Disse muskelfibrene er det man kaller selvkontraherende, det vil si at det er disse som står for sammentrekningen av hjertet. De har forbindelses punkt i hver ende, noe som gjør kommunikasjon mellom cellene og festet lettere. De musklene vi så var bordau farget, og en sammensetning av flere celler.

 

 

Grunnen til at den ene hjerteveggen er tykkere enn den andre er at det venste hjertekammer, må pumpe blod ut til hele det store kretsløp (armer, mage, overkropp og ben) mens det høyre hjertekammeret bare skal pumpe blod til og fra lungene (det lille kretsløp). Det er dette som gjør at vi kan kjenne pulsen. Når blodet pumpes ut av hjertet dannes det små klumper av blod som presses frem i åren. De ser nogenlunde slik ut:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det er dette vi kjenner som puls.

En annen faktor er at trykkforskjellene i lungene i forhold til blodet er meget lavere enn det er i resten av kroppen, noe som gjør at diffusjonen og overførslen av stoffene går lettere i lungene enn i resten av kroppen.

 

6. På dette bildet ser man 6 klaffer. Klaffene har som oppgave å forhindre fri gjenneomstrømning av blod. Klaffene åpnes og lukkes alt etter om blodet er venøst eller oksygenmettet.

 

 

DEL 2: 14.1 DISSEKSJON AV HJERTE/LUNGE

 

- Punkt 1 omhandler hvordan vi skal plassere hjertet/lungene, og jeg velger derfor kun å ta med skissen:

 

(skisse mangler)

 

 

- Punkt 2: Lungene, volum og farge.

 

Lungene hadde ca. denne fargen da vi la dem i plastbakken:

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Derimot ble de helt lyserosa da vi blåste dem opp (det gjorde vi med plastslangene). Grunnen til dette kan være at alle alveolene inni lungen blir fylt med luft, og gjør dem lysere. For eksempel kan du se på en ballong. Hvis du lar den ligge urørt er den mørk, men når du begynner å puste luft inn i den blir den lysere og lysere fordi stoffet strekkes.

Lungene var ca. 16 cm brede, 29,8 cm lange og 4 cm tykke da de var tomme for luft. Da vi blåste dem opp var de ca. 20 cm brede, 32 cm lange og 12 cm tykke.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

- Punkt 3: Blodstrømmene i hjertet testet med vann:

 

Som man ser av figuren til høyre er det forkamrene som får blodet inn til hjertet, og hjertekamrene som pumper blodet ut.

 

 

- Punkt 4: Hjertets vekt og mål.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hjertets vekt: 0,487 kg, eller 487 g.

 

Hjertets bredde: 7,8 cm

 

Hjertets lengde: 15,3 cm

 

Hjertets dybde: 6,4 cm

 

 

- Punkt 5: Lungene.

 

Når lungene er blåst opp, har de nesten samme overflate som en halvfull ballong smurt inn i babyolje. Dette er lungene i oppblåst tilstand:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Grunnen til at Høyre lunge er større enn venstre er at hjertet ligger rett ved siden av venstre lunge, og gir den mindre volum.

 

Her ser vi forskjellen på lungene ved hjelp av røntgen. Vi ser at venstre side, punkt 2, er mindre enn høyre side, punkt 1.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Da vi skar ut en bit av lungene å la den under en lupe, så jeg at det lignet rosa gelé. Den samme biten la vi i en skål med vann, etter en stund observerte vi at den ble større. Det kommer av trykkforskjellene (luft-vann, vann-luft) inni lungebiten.

 

 

- Punkt 7: Luftrør og Spiserør.

 

I luftrøret er veggen støttet opp av bruskringer i symetrisk avstand, mens det i spiserøret ikke fins noe som støtter opp veggene. Grunnen til dette er at luftrøret må være stivt for at lufta skal komme helt ned til lungene, hadde luftrøret vært helt ”slapt” slik spiserøret er, ville lufta brukt mye lenger tid ned til lungene, og vi ville hatt større sjangse for å bli kvalt. Mest sannsynlig ville vi ikke fått luft i det hele tatt uten bruskringene, vi ville dødd før det var nådd lungene. I motsetning til luft, gjør det ikke noe om næringen er litt treg på vei ned gjennom spiserøret, det tar likevell ca 30 timer før maten kommer ut i den andre enden. Og siden det i hovedsak er tynntarmen som trekker næringen ut av maten, er det jo en god stund før maten blir ferdigfordøyd.

 

Vevet i spiserøret heter Flerlaget plate-epithel, og har som hovedfunksjon å forhindre nedslitning av innsiden av spiserøret. Beskytter også mot temperaturforskjeller og er det mest robuste vev vi har i kroppen.

 

Vevet i Luftrøret er Flerradet sylinderepithel med flimmerhår. Flimmerhårene har som funksjon å føre slim, og andre partikler som ikke skal ned i lungene oppover i luftrøret igjen.

 

 

- Punkt 8: Hvordan går maten rett?

 

Når maten når strupelokket skjer det at et ”mekanisk” lokk legger seg over inngangen til luftrøret, og forhindrer at maten går den veien. Det som skjer når vi puster og svelger på samme tid er at mekanismen som skal forhindre dette skal gjøre to ting på en gang, og at det derfor er åpent både ned til lungene og spiserøret.

 

Det går fint an å spise og drikke når man står foroverbøyd, men å spise og drikke opp ned går ikke fordi det er åpent mellom nese og munn, og derfor havner maten i nesen. Når vi står opp ned, går det i hvert fall ikke an å drikke. Da vil drikken renne ut av nesen (har prøvd det, er ikke videre godt!), men å spise gikk ganske greit tatt i betraktning av at du må svelge litt oftere, og at maten helst ikke skal være flytende, og ikke særlig mye tygget på.

 

 

- Punkt 9: Tunga til grisen.

 

Overflaten på tunga var ru, masse små utposinger som er smaksorganene.

Tunga til grisen var ca. 15 cm lang, 1,5 cm tykk i munnen, 3 cm tykk nede i svelget og ca. 4 cm bred.

Tunga til grisen var større enn min, jeg fikk ikke sjekket svelget.

 

 

- Punkt 10: Strupehodet og lyd.

 

Vi fikk ikke fram lyd, fordi vi ikke klarte å finne rett hull å stikke slangen inn i. Men å variere tonehøyde gjør vi ved å presse strupelokket sammen, eller slakke det alt etter om vi skal ha høy eller lav tone. De andre gruppene klarte det, og de fikk frem et slags grynt. Når lufta passerer stemmebåndene setter lufta dem i vibrasjon. Det er dette som danner lydene vi hører.

 

 

- Punkt 11: Mellomgulvet.

 

Mellomgulvet er hardt, og vi fikk verken til å strekke eller dra mye i det. Mellomgulvet har som funksjon å presse eller fylle lungene med luft. Når mellomgulvet presser seg sammen tømmes lungene for luft, magen blir flat og brystet senker seg. Når de derimot slapper av bli luften ”sugd” ned i lungene, magen og brystet utvider seg. Det er dette som er pusting. Vanligvis tar vi ikke brystmusklene i bruk, det er bare når vi anstrenger oss at vi bruker dem også. Lungene følger med denne muskelen fordi de er festet fast i ribbeina, og i selve mellomgulvsmuskelen.

 

Mellomgulvet er bygd slik:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Mellomgulvet er festet til spissen av brystbeinet, ryggraden og de to nederste ribbeina.

 

Konklusjon:

Dette var er morsomt forsøk, og jeg følte at jeg lærte mye. Underveis i rapportskrivingen har jeg fått hjelp av noen leger og min mor og fars gamle skolebøker. Siden du sa at grisens hjerteslag var meget likt menneskers, er de fleste bildene tatt fra mennesket, siden jeg forstod at det egentlig var det vi ville vite.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish