Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
GenmanipuleringSkriv ut Utskrift
Genmanipulering: Kloning, Xq28 osv.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

1. Kloning

 

Def. På kloning: En klon er en plante eller et dyr som har helt likt arvestoff som opphavet.

 

Kloning er ikke bare noe som finnes sted kunstig. Hos mange planter er kloning eller vegetabilsk formering en naturlig del av livssyklusen, f.eks. jordbær planten og tannrot. Og hos den lavere dyreverdenen som f.eks. infusjonsdyr og polypper.

 

Men kloning kan også foregå kunstig. Man bruker da forskjellige metoder. Vi skal nå forklare hvordan kloning foregår, men først skal du få et inntrykk av hvordan naturen ordner seg for å lage nye individer:

 

1.1 Naturmetoden

 

Alle organismer - planter, dyr og mikrober - består av celler som inneholder arvestoff. Arvestoffet ligger i strukturer inni cellene som kalles kromosomer, det er et informasjonslager med "arbeidstegninger" til hvordan organismen er bygd opp og hvordan den fungerer og formerer seg. Ulike organismer har forskjellig antall kromosomer. Alle kjønnede planter og dyr har et dobbelt sett med kromosomer, altså to av hvert slag. Når kjønnede dyr og planter formerer seg, lager de spesielle celler som har bare halvparten av arvestoffet i seg. Disse kjønnscellene har bare ett kromosom av hvert slag istedenfor to. Når et nytt dyr eller en ny plante blir til, smelter to slike kjønnsceller sammen - én fra hunnen og én fra hannen - slik at den nye organismen får halvparten av arvestoffet sitt fra moren og halvparten fra faren.

 

På forhånd - før kjønnscellene blir dannet - sørger cellen for å blande arvestoffet ekstra godt. Hvert kromosompar går sammen og bytter biter med hverandre, slik at informasjonsbitene blir stokket om. Etter delingen har derfor hver eneste kjønnscelle helt forskjellig innhold i kromosomene, og ingen av cellene er helt like. Det er derfor du ikke er helt lik broren eller søsteren din, selv om dere begge har arvet halvparten av egenskapene deres fra mor og halvparten fra far. Unntaket er hvis du er en énegget tvilling - da stammer nemlig du og tvillingen din fra samme egg og har helt likt arvestoff, (selv om det er fra to forskjellige sædceller). Når et dyr eller en plante blir klonet, er det omtrent som å lage en ny énegget tvilling - en ny organisme blir til med akkurat det samme arvestoffet som den arvestoffet er tatt fra. Hos mange planter er det lett å klone nye individer - man kan få hele planter til å utvikle seg fra noen få vanlige planteceller. Dette har vært gjort lenge. Hos dyr er det derimot ikke så enkelt.

 

1.2 Kloning av dyr

 

Hos kjønnede dyr er det hunnens kjønnscelle - egget - som smelter sammen med hannens kjønnscelle - sædcellen - for å bli et nytt individ. Det befruktede egget inneholder altså arvestoff fra begge foreldrene. For å klone et nytt dyr må man derimot få en celle med det ønskede arvestoffet til å begynne å dele seg som et befruktet egg. Måten forskerne har prøvd å få til det på, er å bytte ut arvestoffet i et egg med arvestoffet til det dyret de prøver å klone. Tidligere har forskerne greid å klone rumpetroll ved å sette inn nytt arvestoff i froskeegg, men rumpetrollene som utviklet seg fra eggene forvandlet seg aldri til voksne frosker. Derfor var forskerne ikke sikre på om arvestoff som ble tatt fra voksne dyr kunne "omprogrammeres" slik at det kunne brukes til å klone et nytt dyr med.

 

1.3 Dolly

 

Lammet Dolly ble laget den 27 februar 1997. Den ble da sett på som en verdenssensasjon - det første pattedyret som hadde blitt klonet.

 

Dolly og vennene hennes ble ikke laget i en håndvending. Dolly var ett av 277 egg - bare hun overlevde, og ble en "normal sau". Det ble født 7 lam med arvestoff tatt fra sauefostre, og ett lam (Dolly) med arvestoff tatt fra den voksne søya. Det var Dolly som var den store sensasjonen. Klarer vi å klone sauer med arvestoff tatt fra voksne dyr, klarer vi sikkert også å klone mennesker med arvestoff tatt fra voksne mennesker. Vi kan med andre ord lage kopier av oss selv, eller av mennesker med spesielle egenskaper.

 

Etter at nyheten om Dolly kom, fortalte amerikanske forskere at de hadde klonet et par rhesusaper ved hjelp av samme teknikk - riktignok ved å bruke arvemateriale fra embryoer. Men rhesusaper er så lik mennesker at vi må regne med at den samme teknikken også kunne brukes for kloning av mennesker.

 

1.4 Kloning; fordeler/ulemper og etisk riktighet

 

Enda er kloning vanskelig og dyrt, og det er ikke sikkert at det noensinne vil lønne seg. Men hvorfor i det hele tatt prøve? Finnes det ingen fordeler ved å klone dyr? Det er faktisk mulig å tenke seg fordeler som det kan være verdt å satse både arbeid og penger på. Forskerne har klart å avle fram kyr og sauer som produserer medisiner i melken sin. Det ville være en fordel å klone disse; da var man garantert at de nye individene også hadde evnen til å produsere slik melk. Kloning kunne også redde dyrearter som er truet av utryddelse. Mange dyrearter finnes bare igjen som noen få individer; kunne de klones, ville man mangedoble dyreartens sjanser til å overleve. Dolly har vist oss at det er mulig å "produsere" mange like dyr med helt bestemte egenskaper. Vi kan lage mange like premieokser, mange like hunder med bestemte fargemønstre - eller kanskje mange like mennesker med bestemte egenskaper, som kan "brukes" som soldater, idrettsutøvere eller lignende.

 

Mange økologer og andre biologer synes kloning er galt ut fra et økologisk synspunkt - det er jo variasjonen og egenskapene i dyrene og plantene som skaper mangfoldet i naturen, og som gjør at de kan tilpasse seg nye miljøer og nye forhold slik at de overlever. Det er også denne variasjonen som gir opphav til nye arter.

 

Ønsker vi å ha mulighetene til å forandre på alt og alle? Da blir mennesket herre over naturen. Har vi rett til det? Hvis denne utviklingen forsetter slik som den gjør nå, og kloning blir en del av hverdagen kommer mennesker og dyr til å bli bruk og kast gjenstander.

 

2. Genmanipulering

 

2.1 Hvordan genmanipulering foregår

  • Først "klippes" gener ut av DNA-molekyler.Så "limes" genene sammen, slik at det oppstår nye kombinasjoner av gener i noen av DNA-molekylene
  • Deretter fører man de nye DNA-molekylene inn i levende organismer slik at det skapes en ny type organisme.
  • Så hentes DNA-molekylene ut av organismen igjen.
  • De forskjellige blandingene, oppklippede molekyler, og molekyler som er limt sammen, for elektrisk strøm. Dermed fremtrer genavtrykket i form av strekmønster.
  • Dersom dette blir forskjellige fra de forskjellige blandingene, inneholder de ulike typer DNA-molekyler, og genmanipuleringen har vært vellykket.
  •  

    Nye former for liv skapes av gener fra organismer som ikke er ment å krysses fra naturens side. På denne måten overskrides de grensene naturen har satt for å beskytte de enestående egenskapene ved hver enkelt organisme.

     

    2.2 Hvor genmanipulering foregår
    I juli 1944 ble et nytt produkt laget. Produktet ble av forskere beskrevet som et "wonder chemical", og skulle ta knekken på husfluen, malariamyggen og en rekke andre plager. Produktet het DDT (se pkt. 4), og hadde katastrofale økologiske konsekvenser. Miljøet sliter fortsatt med ettervirkningene av dette produktet, og vil gjøre det i mange år.

     

    Det var begynnelsen på genmanipulering. Fortsatt er manipulering av gener noe vi vet for lite om til å eksperimentere med. Produktet det forskes mye på i dag med hensyn til genmanipulering, er soyabønnen. Soya brukes i over 30.000 matvarer, og i halvparten av all prosessert mat vi kjøper i butikken. Eks. brød, sjokolade, kaker, margarin, barnemat, iskrem, pasta og matolje. Hensikten med genmanipulering av soyabønnen, er å gjøre den motstandsdyktig mot sprøytemiddelet "Round-Up". Selvfølgelig har firmaet "Monsanto" patenten på både sprøytemiddelet og den genmanipulerte soyabønnen.

     

    Genindustrien har allerede seiret i EU, da EU - kommisjonen vedtok "Novel food regulation" (NFR), som tillot denne manipuleringen i produkter som barnemat og sjokolade. Norge stillet seg utenfor EU da undersøkelser her i landet viste at vi ikke vil ha genmanipulerte produkter i maten.

     

    Med dagens genteknologi har man kommet langt nok til å krysse det meste, f. eks. mais med skorpion. Dette eksempelet høres kanskje dumt og ubrukelig ut, og er det muligens også, men det sveitsiske firmaet Ciba Geigy har gjort det til en realitet. De har nemlig søkt om patent for deres "skorpion - mais".

     

    2.3 Vet vi nok om genmanipulering?
    Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om genmanipulering, ikke minst om konsekvensene. Man stiller sjelden en vanlig oppfinnelse spørsmålet om det kan formere seg. Heller ikke om deler av den kan bli tatt opp av andre organismer og bli til noe helt annet som igjen kan formere seg. Ved genmanipulasjon er dette viktige ting å spørre om før man "finner opp". Gener satt ut i naturen kan komme på avveie på flere måter, alt fra kryssing med nær beslektede arter til opptak gjennom bakterier og virus. Spørsmålet har blitt veldig aktuelt etter at man har funnet ut at bakterier er stand til å ta opp genmanipulerte organismer som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotika. Hvis da et dyr får fôr som inneholder gener for antibiotikaresistens samtidig med at fôret er tilsatt antibiotika. Det fører til en utvikling i retning av stadig flere bakterier vil utvikle resistens mot antibiotika.

     

    Selv om filmen "Jurassic Park" er science - fiction, er opptaket av DNA-fragmenter fra dinosaurer i rav basert på sannhet. Det hadde jo ikke vært så morsomt å være menneske hvis "Rex" slapp ut i Oslos gater...

     

    2.4 DDT (Diklor Difenyl Trikloretan)
    Stoffet som ble oppdaget i Sveits tidlig på 40-tallet, og som Paul Müller fikk Nobelprisen for, er en organisk klorforbindelse. Den har en egenskap som virker dødelig på insekter. Den er en kontaktgift, det vil si, at ved fysisk kontakt med insektet, trenger den gjennom insektets hud og forstyrrer nervesystemets funksjoner. Mot midd er det lite eller ikke virksomt. Stoffet er som nevnt i pkt. 2 skadelig for miljøet, det virker forstyrrende på mange prosesser i naturen.

     

    3. Xq28 - "homse genet"

     

    Forskeren Dean Hamer offentliggjorde sitt første funn i 1993. Han hadde undersøkt 40 par homofile to-eggede tvillinger. Ifølge Hamer hadde 33 av parene arvet den samme X-kromosom markøren. Chicago Tribune påstår at han ekskludert tvilling-par med "upassende" gen-sammensetting. Altså hadde han jukset.

     

    En forskergruppe ved universitetet i Western Ontario har gjentatt forsøket med 52 par homofile to-eggede tvillingbrødre. De hadde ikke ved noen av tilfellene funnet Xq28 markøren eller noen andre markører.

     

    Konklusjonen er at homofili ikke er arvelig. Mange har kanskje hørt om Minnesota-tvillingene, men det er også avslørt bløff.


    Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish