Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Oppfinnelsen i 2030Skriv ut Utskrift
En hvilken som helst dag i 2030.
Bokmål - FortellingForfatter:



Slaget traff rett ved Oslo syd vest. Bakken rista, flisene spratt ut og trappa løsna fra veggen. Dette er andre jordskjelvet vi har her i Norge, sist var det i Finmark, nå i Oslo. Det ser ut som Norge har blitt ramma for jordskjelv.

 

Jeg stod opp, tok på meg klær, pussa tennene og spiste mat. Så gikk jeg som vanlig til skolen. Jeg bor langt fra skolen, ca 8 km. Dårlig vær var det også, snøen dryste fra himmelen, ennå vi var midt i oktober. Jeg gikk sakte men sikkert bortover den glatte sykkelstien. Snøen piska meg i ansiktet så det gjorde vondt. Klissvåt kom jeg fram til skolen, jeg satt meg som vanlig på bakerste benk. Vi har matte, det verste faget. Plutselig, midt oppi likninger og algebra og alt det der jeg ikke forstår enn dritt av kom det en rar rumling, den var så høy at jeg er sikker på de hørte oss helt til Island. Smått begynte lysekrona i taket å riste, så veggene og til slutt golvet. Alt over himmel og jord rista. Det var fullt kaos i gangene, alle hoppa på hverandre. Det var om å gjøre å komme først ut. Vi var som vanlig de heldigste som har klasse rom i 3. Etasje.

 

Det tok evigheter før vi kom oss ut. Jeg løp så fort jeg kunne, men det var akkurat som om det var en uendelig gang. Alt løsna fra taket og veggene. Til og med vinduene spratt ut.

 

Endelig så jeg utgangen av tunnelen. Ikke snakk om at jeg ville være et sekund lenger på den skolen her. Jeg sprang så fort jeg kunne mens det kom små etterskjelv. Jeg stoppa ikke før jeg var hjemme. Huset stod, men når jeg så igjennom et av vinduene så det slett ikke ut som om alt var ok. Alt hadde detti sammen. Jeg satt meg på en diger stein i hagen og venta, jeg holdt meg for ørene og øya, jeg skulle ønske at jeg var et annet sted, dette er faktisk tredje jordskjelvet. Jeg begynte å lure på om mamma og pappa var ok. Etter en lang stund med venting så jeg i det fjerne en blå liten boble som kom kjørende inn på parkeringsplassen. Det var pappa, mamma og de tre barna. Pappa gikk først ut av bilen, han var sliten, helt rød under øya, med store poser. Etter litt kom mamma og barna ut også, mamma var redd, mens barna brydde seg ikke så veldig. Det eneste pappa sa den dagen var: ”kom! Vi setter opp telt.” Jeg fikk krangla meg til å ha mitt eget telt, masse skrikerunger orker jeg ikke nå. Jeg krøp bestemt inn i teltet, lokka igjen glidelåsen, og skled ned i soveposen. Med et lokka jeg øynene, forsøkte å sove, men det gikk ikke, uansett hvor mye jeg vred og vendte på meg var det umulig å få sove. Jeg så på klokka. Det er ikke noe rart i, tenkte jeg med meg selv, klokka er jo bare ett på dagen. Jeg satte meg opp og gned meg i øynene. Der satt jeg i lange stunder og tenkte så det brakte.

 

 ”Tenk hvis det går an å lage en maskin som motvirker jordskjelv, hvordan kan det gå til?” Der satt jeg i over en time å grublet over noe som folk flest ville trudd var helt umulig. Jeg er vill av fantasi, det er det ikke noe i veien med. Men jeg skal alltid prøve på alt og som oftest går det ganske dårlig. Jeg satt i gang for å prøve å lage denne maskinen. Jeg sprang opp på låven, der fant jeg blant annet en gammel tv med noen rustne ledninger. Dette går fint an å bruke, tenkte jeg med meg selv. Heldigvis kom det ingen etterskjelv på de neste timene som gikk, så jeg fikk tid til å være inne i teltet å lage den nye oppfinnelsen. jeg satt i ca 7 timer og mekka og fiksa. Når den endelig var ferdig så den ut som en sjiraff. Om den funka visste jeg ikke, men den skal i hvert fall virke på den måten at det går en stråling ut fra tv-en som er kroppen til sjiraffen. Den strålingen går opp i halsen og ut av munnen og gjennom lufta til jordskorpa. Der legger den jordskorpa på plass. Jeg viste den geniale oppfinnelsen til mamma og pappa. Selvfølgelig trodde de at den ikke ville virke. De bare lo å sa ”ja det er bra du har tro på deg selv” De hadde sett på tv at det kom et til jordskjelv om ca. 2 timer. Vi vedda om det. Kommer dette jordskjelvet funka det ikke. Kommer ikke jordskjelvet så funka det.

 

”Nå trykker jeg på knappen” skrek jeg utover. Da jeg trykka på knappen kom det en rosa stråling som fløy over alle husa. Jøss så bra det går tenkte jeg. Strålingen fløy opp til himmelen, men plutselig endret den retning, den suste rett mot bakken og traff et hus bort ved eik kiosken på hjørnet. Jeg begynte å løpe det forteste jeg kunne bort over. Da jeg endelig var framme stod hele huset i fyr. Dette så ikke bra ut. Jeg spurte brannmennene som nå hadde kommet etter 3 minutter om det var noen som var skadet, det var det heldigvis ikke, men huset var ødelagt. Filleren, jeg som trodde det var en skikkelig bra oppfinnelse, men i stedet for å bli berømt måtte jeg gi fra meg alle sparepengene mine. Jeg slapp fengselet da, men å måtte gi fra seg så mye penger er nesten verre. To timer etter brannen kom det et nytt jordskjelv, dette var ikke like stort som de to andre, men jeg tapte veddemålet.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish