Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Stråling, lyd, protein og økosystemSkriv ut Utskrift

Oppgave om 4 emner innenfor naturfag. Nyttig og enkelt forklart!

Karakter: 5+

Bokmål - RapportForfatter: Anonym



Elektromagnetisk stråling:

Vi lever i et naturlig elektomagnetisk miljø der alle ting sender ut og mottar stråler: sola, atmosfæren, verdensrommet og våre nære omgivelser. Men i vår hverdag finnes det også mange menneskeskapte elekromagnetiske stråligns kilder, som mobiltelefon, tv, mikrobølgeovn og andre strømførende gjenstander. Disse har forskjellige strømfelt og ulike frekvenset. Frekvens måles i Hertz (Hz) og forteller oss hvor mange svingninger gjenstanden sender ut per sekund. 

 

For å forstå hva elekromagnetiske strålinger er, kan det være lurt å vite definisjonen på det: Stråling er bølger som transporterer energi fra en strålingskilde.

 

Elektromagnetisk strålign oppstår når en elektrisk ladd partikkel svinger. Når et elektron blir truffet av et annet elektron slik at det ”hopper” fra et skal til et annet, oppstår det spenning, før det igjen ”hopper” tilbake til stt opprinnelige skll.

 

Det elekrtomagnetiske spekteret kan fortelle oss om hvor stor bølgelengde strålingen har. Spekteret er delt opp i fem hoveddeler; gammastråling, røntgen stråling, ultrafiolett stråling,infrarøde stråler og radiobølger. Gammastråling,eller radioaktiv stråling, er den mest energirike strålingen vi vet om. Den har kortest avstand mellom periodene, det vil si hvor stor avstand det er mellom bølgetoppene. I mellom ultrafiolett stråling og infrarød stråling finnes det synlige lyset. Dette lyset kan vi se med bare øyet! Spekteret går fra lilla til rødt, og har 7 klare farger. (alle regnbuens frager,roggbif) Kort forklart absorberer hvite ting alle fargene, mens sverte ting reflekreter alle farene. En lilla veske absorberer alle fagene bortsett fra lilla, som den reflekterer. Det er denne refleksjonen øynenen våre oppfatter. Derfor ser vesken lilla ut for oss. Radiobølgene er de minst energirike strålene i sepekteret med lang bløgelengde, lang avstand mellom periodene.

 

Vi vet veldig lite om hvordan disse elektromagnetiske strålende påvirker oss i det lange løp, men i de senere årene har vi fått mer og mer kunnskap om de forskjellige bølgene som finnes rundt oss og hvordan vi kan bruke dem.

 

Gammastråling og røntgen stråling er eksempler på nytteige stråler,men det gjelder å ha respekt for disse strålene ettersom de er så energi rike. Gammastråling er som tidligere nevn radioaktive stråler, dette kommer av at de har ustabile atom kjerner.Radioaktive stråler kan deles opp i 3 typer:alfa- ,beta- og gammastråler. Det er slike stråler som brukes i atombomber, og gjør stor skade. Røntgen stråler i forholdsvis små mengder kan også skade for ekempel fosret i mors liv,eller i større doser føre til vevødeleggelser.Grunnen til at gamma og røntgen stråling er så farlig er at de er ioniserende. Disse strålene er så energirike at de kan ”dytte” elektroner helt ut av et atom slik at det blie et ion. Det er dette som gjør av vevet i kroppen vår blir ødlagt. Men strålene kan også hjelpe oss. Røntgen brukes for å se om vi har brukket noe i kroppen og gammastråler kan hjelpe oss å drepe kreftsvulster ved stråle behandling.

 

Hvor stor stråledose (Sv) vi får på oss er også avgjørende for hvordan utfallet av strålingen blir.

 

 

Lyd:

På samme måte som elektromagnetiske stråler er lyd bølger. Men dette er også omtrent det eneste disse to har tilfelles.

 

Når vi snakker bruker vi stemmebåndet til å presse ut luften i mengder, ettersom hvilken lyd vi vil lage. Luftmolekylene blir presset sammen eller blir gitt stor plass til, dette kaller vi fortykkninger og fortynninger i lufta, og det er disse fortykkningene og fortynningene som blir til de bølgene vi kan høre. Ferkvensen (Hz), eller antall svingninger per sekund, bestemmer hvor lys eller dyp lyden blir. Lyse toner har høy frekvens og store fortettninger i luften, mens dype toner har lav frekvens og mindre fortettninger i luften.

 

Lyd begevger seg mye saktere enn både lys og stråler. Dette er forklaringen på hvorfor lyden kommer senere frem enn lyset når det tordner. Og vi kan regne oss frem til hvor langt unna tordenværet er, ettersom vi vet at lyden beveger seg med en hastighet på 340 meter i sekundet. Hvor høy lyden er måles i desibel (dB), 0 dB er høregrensen vår og 130 dB er smartegrensen vår. Det er blitt målt lyder så høye som 210 dB.

 

Hver gang vi høyner lyden ti verdier opp på skalaen, blir lyden ti ganger så høy. Det vil si at spennet mellom 50 og 60 dB er ganske stort.

 

Alderdom, infelsjoner eller trykk kan svekke eller skade hørselen. Trommehinnen tar imot lyd bølgene og sender dem videre til de tre øreknoklene, for så å gå videre til det inder øret og opp til hjernens nervesystem og høsels senter. Hvis noen av disse delene skadet (eksempel:trommehinna får hull på seg, eller øreknoklene brekker) får vi dårligere eller mister hørselen.

 

Støy er betegnelsen på uønsket eller forstyrrende lyd. Folk som jobber i bedrifter med høyt støynivå (rundt 85 dB) må bruke hørselværn for å beskytte hørselen sin. Langvarig støy kan nemlig føre til stress, konsentrasjons vansker eller i verstefall hørselskader som nedsatt hørsel eller øresus. Øresus kan man desverre ikke gjøre så mye med,men ved hørselskadede kan bruke høreapperat eller i noen tilfeller operere bort skaden.

 

Lyd brer seg lettere i vann enn i luft, dette kommer av at partiklene i vannet bere seg lettere inn partiklene i lufta. Men lyd kan ikke bre seg dersom det ikke er noen stoffer tilsede, det vil si at lyd ikke finnes på månene eller i vakum.

 

 

Proteiner:

”Protein er kroppens bygge stein.”

Proteiner har mangen forskjellige oppgaver i kroppen: de inngår i imunforsvaret vårt (som for eksempel antigenreseptor), hjelper til å transportere stoffer i blodet (for eksempel oksygen i hemoglobinmolekylet) og fungerer som oppbyggnings matriale av  for eksempel hår negler og deler av det bindevevet vårt.

 

Proteinene er et livsnødvendig nærings stoff for oss, som vi må ha for at livsprosessen skal holdes i gang. For å få i oss proteiner kan vi spise kjøtt,fisk,brødvarer,melk,ost og egg. Da kommer proteinet ned i magen vår og blir oppløst av magesyren, til aminosyrer. Grunnen til dette er at kroppen siden kan bruke de forskjelline aminosyrene til å bygge opp nye proteiner.

 

Siden blir aminosyrene tatt opp i blodet i tynntarmen og fraktet rundt i kroppen..

 

Protein produksjonen foregår i ribosombene i cellen. Hvordan proteinet skal bli og hvikle egenskaper det skal ha bestemmes av informasjon som er lagret i DNAet i cellens kjerne. Informasjonen kopieres og sendes til ribosomdene hver gang det skal lages et nytt protein. Et mRNA (som er en speilvendt kopi av DNAet) blir sendt ut av cellekjernen og fester seg til en av ribosombene, et tRNA med det passende mønsteret ”oppsøker” ribosomben ,med mRNAet, og aminosirene settes sammen til en sags lenke - et nytt protein er laget.  Proteinet er som sagt satt sammen av kjeder med ulike aminosyrer, som gir det forkjellige egenskaper og struktur. Denne kjeden av aminosyrer kalles polypeptider og et protein kan bestå av ett eller flere polypeptider. (ett=mono-,to=di-,flere=poly-)

 

Proteiner er også med på å frakte informasjon rundt i kroppen vår. Forskjellige hormoner er nemlig også proteine. Hormonene bruker lengre tid på å nå frem med informasjonen enn nervecellene gjør, fordi den følger blodstrømmen.

 

Enzyner er også et protein og er bygget opp av aminosyrer. Enzymene er blant annet viktig for fordøyelsen vår, det bryter ned enheter som ellers ville vært for store for kroppen å ta opp. Enzymet påskynder og gjør de fleste kjemiske prosesser i cellen mulig.

 

 

Et spesifikt miljøproblem kan påviske et spesifikt økosystem:

Et økosystem er en betegnelse på et område, og de bestemte plantene og dyra som bor i nettopp dette området. Alle disse artene av dyr og planter er nøye tilpasset de ulike livsvilkårene i økosystemet. Det er blitt gjort et naturlig utvalg av hvilke gener som er levedyktige og hvilke som ikke er det. ”Bare de sterkeste har overlevd”. En slik utvikling av de beste, mes levedyktige, genene for nettopp dette bestemte økosystemet (egenskaper, pels-/fjærdrakt, farge, kosthold, osv) kan ta ti tusenvis av år. Det vil si at små endringer kan få store konsekvenser. For eksempel for enkelte fugle bestander, som spiser en bestemt type frosk kan det få fatale følger hvis denne froske-typen blir borte fra området, eller dør ut. Det fører til at fuglene må finne seg et annet område eller noe annet å basere kostholdet sitt på. Hvis ikke fuglene klarer dette innen relativt kort tid kommer bestanden til å dø ut. Disse fuglene er kanskje hovednæringen til en større fugl i området og denne vil også bli påvisket av at froskebestanden dør ut. osv.. Det blir utløst en ”dominoeffekt”.

 

Miljøproblemer kan være grunnen til at slike ting kan skje. Blir pH en i bekken der froskene lever, forandret pga utslipp og surt nedbør kan dette være årsaken til at frosken dør.

 

Men artene kan også klare å utvikle seg slik at de overlever menneske lagde forandringer i økosystemet.

 

Et godt eksempel er de engelske bjørkemåleren (en møll) som måtte gjennomgå en drastisk forrandring i sin kamuflering for å overleve. Under den industrielle revolusjon ble kull brendt og brukt som energi kilde for industrien i England. Dette førte til at områdene rundt fabrikkene ble ”farget” av kullstøvet.

 

Bjørkemålerene bor på bjørkene, og hadde lys farge for å kamuflere dem mot fuglene som spiser dem. De mørkeste bjørkemålerene var da letters å få øye på og ble spist av fuglene (naturlig utvalg) mens de lyse overlevde fordi de var best kamuflerte, deres gener dominerte og livsnødvendige.  

 

Bjørkene ble også farget mørke, av kullet under revolusjonen, og plutselig var de lyse bjørkemålerene veldig synelig og et lett bytte for fuglene. Nå var det en fordel å være mørk isteden, for ikke å synes. De lyse bjørkemålerene ble spist, mens de mørkeset overlevde og formerte seg. Det var de mørke bjørkemålerenes gener som ble avgjørende for om bestanden skulle overleve. Dette eksempelet viser at miljøforurensing kan få store konsekvenset for dyrene som lever i et område. Det viser også at individer med forksjellige gener kan være avgjørende for om bestanden overlever eller ikke.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish