Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HelligdagslovenSkriv ut Utskrift
Fortelling i kristendom om hvordan det var å gå på gata en søndag i København for maange år siden.
Bokmål - FortellingForfatter:



Ved byporten en søndag morgen i København er nokså stille. Nesten alle er i kirken. Med nesten alle mener jeg alle utenom vaktene og de få heldige som har klart å snike seg unna helligdagsloven. Helligdagsloven er en fem år gammel lov som forbyr søndagsturer og slabbedask. På en søndag MÅ alle gå i kirken, ellers blir det gapestokk og spott. Det er ikke status å henge i gapestokken på torget hver uke. Jeg spør en vakt om hva folk mener om denne loven.

 

-Hva? Hva mener du? Man er nesten forpliktet til å like loven, ellers blir det gapestokk. Reglene er like mange som vaktene, det er umulig å snike seg unna… Selv er jeg glad for at jeg er vakt, kirke og guds ord er ikke noe for meg. Han innrømmer at jobben som vakt er samfunnsstraff som han soner.

-Hva synes du selv om denne loven? Mener du at loven kan ha noen positive sider?

-Jeg synes at loven er feil. Det kommer helt feil ut fra kongen. Det kongen vil, er å holde landet kristent og at folk skal få rett opplæring i kristen tro. Jeg synes at med denne loven, er det nesten som en straff å gå i kirken på søndager. En kosetur en gang i blant er forbudt. Det hadde vært bedre uten denne loven for å si det sånn, det er bedre å gå i kirken som kos enn som tvang hvis du skjønner hva jeg mener? Han ser spørrende på meg.

-Jaja, det gjør jeg. Jeg er vel egentlig ganske enig. Du nevnte at du soner samfunnsstraff, hva har du gjort?

-Det er en annen og ganske lang historie. Jeg har faktisk profitt, sier han å smiler, jo flere jeg ”fanger”, desto kortere straff trenger jeg å sone. Jeg har da ikke fanget så mange, siden det har seg sånn at jeg vil slippe unna loven lengst mulig. Han smiler ganske bredt og ler litegrann. Jeg takker for intervjuet og går videre.

 

Byens gater er tydelig preget av loven. Boder står tomme, hager står ustelte og husene falne. Folk som jobber uka lang, kunne virkelig trenge en fridag i ny og ne til litt oppussing, hagearbeid og dyrking av egen jord.

-Hei der! En ganske mannlig stemme roper og jeg snur meg.

-Hei, kommer det spakt fra meg, jeg føler meg ganske liten og puslete der jeg står i skyggen av en stor og kraftig kropp.

-Hvorfor er ikke du i kirken? Hvordan våger du å luske rundt her? Stemmen er høy, buldrende og skremmende.

-Jeg er utenbys fra… Norsk.. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg var ganske redd. Etter at jeg hadde fått høre at vaktene sonet samfunnsstraff, hadde jeg beveget meg litt mer forsiktig i gatene enn før. Det er ikke rart at jeg heller brukte tiden min på å tenke på hva denne mannen hadde gjort og hvordan jeg skulle komme meg unna enn å tenke ut et godt svar slik jeg pleide.

-Javel, det er greit, men kom deg ut av syne, disse vaktene er forferdelige og uhyggelige mennesker som har gjort umenneskelige ting som har fått horrible følger for andre uskyldige mennesker.

-Eh… Takk.. Dette var alt jeg klarte å få frem, jeg skyndte meg av gårde med tankene på vandring rundt denne skumle, ekle, skremmende og hårreisende opplevelsen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish