Innhaldsliste:

Fakta om Inger Johanne Hagerup

Biografi

Dikt

Fakta om Jan Erik Vold

Dikt

Kjelder

Sluttord

 

 

Inger Johanne Hagerup

 

Namn:

Inger Johanne Hagerup

(1905-1985)

Buplass:

Bergen, Sunnmøre, Finnmark og Oslo
Yrke:

Forfattar og lærar

Bakgrunn:

Inger Hagerup tok sin utdanning innan handelsfag og filologi. Hun debuterte i 1939 med «Jeg gikk meg vill i skogene». Hagerup var alt frå 20-årsalderen medlem av Noregs Kommunistiske Parti. Under andre verdskrig var ho ein aktiv skribent i den illegale pressen. Hennar øvrige forfattarskap omfattar barnevers, hørespill og dikt.

 

 

Inger Johanne, født i Bergen, var ein norsk forfattar som blei født i 1905. Ho studerte filogi i nokre år og arbeida i Norsk Barneblad (1927-1931). Var også litteraturanmeldar i ”Fridomen” sidan 1946.

 

Første diktet blei skrive til ein gut som var litt eldre enn ho. Ho skreiv diktet på skulen i klasserommet også. Og læraren såg dette då, og ho såg at læraren såg det, og når han nærma seg hennar så tygg ho på det mens læraren sto og måpte ut i klasserommet, etter eit par tygg så la ho det klissete diktet i handa hans. Dette diktet blei altså kasta i omnen og alt enda med at det første diktet til Inger enda i omnen då.

 

Ein tredje av vektarane frå førekrigstida, var Inger Hagerup

 

Frå 1950-åra var det ein Gullalder for barnelitteratturarar. Fleire forfattarar skreiv og visste kva barn likte og følte, og dette leste barn. Det var lyrikarar som Inger med sine muntre tøysevers om Herr Kakerlakk i forsild frakk, og om den einsame Bakaren På Den Vesle Øya og rare undrevers om edderkoppar og flaggermus. Ingers lyrikk for barn merker vi korleis ho leikar med orda og skriv om dei enkle kvardagstinga på ein ny og morosam måte. Diktinga hennar er ikkje liten og kanskje ikkje så ukjent for nokre av oss? Hennar debutbok, diktsamlinga ”Eg Gikk Meg Vill I Skogen” røpte eit modent talent. Ho skapte nokre av dei beste norske dikt frå krigstida, blant dei det mektige ”Aus-Vågøy” frå mars 1947-trykt i hennar neste og rikare samling, ”Vidare” (1945). Slektskap med Øverland viser seg også i variasjonar over folkevise og bibelmotiv , i steile, opprørske dikt som ”Den Korsfesta Seier” (1947), og i hennar dikt om kjærleiken og døden, særleg i ”Sånn Vil Du Ha Meg” (1949). ” Draumeboka” (1945), som var ei strofe med vinden intime grunntone. Nokre av det finaste er hennar evne til å gripa dei flyktige og vikande fornermelesar, dei skiftande stemningane mellom dei to elskande, gjennomopplevinga av svunne somrar, draumens uverklege virkeleggeit, gripa dei og holda dei fast. Inger Hagerup har skrive ein masse morosame barnevers, ”Så Rart”(1950) og ”Lille Persille” (1961). Framheva bør også ”Hilsen Frå Katarina”(1953), tre høyrespel med tyngdepunktet i tittelstykket. Ho er ein av våre fremste høyrespelforfattarar som har skrive einaktaren ”Den Tredje Utveg”(1956).

 

Viss Inger Johanne Hagerup hadde vå i live i dag så hadde ho fylt 100år! (12.4.05)

 

”Gutungen” hennar, Klaus Hagerup, har også blitt ein ganske berømt forfattar i våre tider. Han skriv og bøker om barns og ungdomar. Han setter mora si veldig høgt og respekterar ho høgt. Han har også skrive ein biograf om mora hennar, den heiter ”Alt Er Så Nær Meg”.

 

 

 

 

Bibliografi:
• Jeg gikk meg vill i skogene (lyrikk) 1939
• Flukten til Amerika (lyrikk) 1942
• Videre (lyrikk) Stockholm 1944, Oslo 1945
• Den syvende natt (lyrikk) 1947
• Sånn vil du ha meg. 30 utvalgte dikt
om kjærlighet (lyrikk) 1949
• Så rart (barnevers) 1950
• Mitt skip seiler (lyrikk) 1951
• Hilsen fra Katarina (hørespill) 1953
• Drømmeboken (lyrikk) 1955
• Den tredje utvei (drama) 1956
• Strofe med vinden (lyrikk) 1958
• Lille Persille (lyrikk) 1961
• Fra hjertets krater (lyrikk) 1964
• Dikt i utvalg (lyrikk) 1965
• Det kommer en pike gående (erindringer) 1965
• Hva skal du her nede? (erindringer) 1966
• Trekkfuglene og skjæra (lyrikk) 1967
• Ut og søke tjeneste (erindringer) 1968
• Østenfor kjærlighet, vestenfor drøm (noveller
v/Karin Beate Vold) 1977
• Samlede dikt (lyrikk) 1985

 

 

Dikt

 

”Aust Vågøy”

(Mars 1941) 

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

 

Mauren

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

 

 

Jan Erik Vold

 

Namn:
Jan Erik Vold
Yrke:
Forfattar og Lyrikar
Buplass:
Stockholm
Bakgrunn:
I 1960-årene studerte han språk og litteratur ved Universiteta i Oslo, Uppsala og Santa Barbara. Han debuterte som lyrikar i 1965, og er kjent som essayist og kulturdebattant. Hans gjendiktingar av amerikanske lyrikarar som William Carlos Williams, Robert Creeley og Frank O'Hara har også vakt oppmerksomheit, saman med hans oversettingar Samuel Beckett. Hausten 2000 ble han utnemnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Priser:
Gyldendal-prisen 2000
Brageprisens Heiderspris 1997
Årets bypatriot (kåret av Oslo Bys Vel) 1992
Kulturrådets oversetterpris 1992
1981 Aschehoug-prisen
Tarjei Vesaas' debutantpris 1966

 

 

Jan Erik Vold er født i Oslo i 1939. I 1960-årene studerte han språk og litteratur ved universiteta i Oslo, Uppsala og Santa Barbara. Han er ein av Noregs fremste diktere og kjent som oversetter og gjendikter av europeisk og nordamerikansk litteratur. Som litteraturkritikar, redaktør og utgivar har Jan Erik Vold også bana vei for forstålesen for modernistisk litteratur i Noreg. De siste tiåra har Jan Erik Vold søget for mange tekstutgåver av skandinaviske forfattarar, oftast norske diktere. Volds utgåver, som fortsetter et omhyggelig edisjonsfilologisk arbeid, er og vil bli uunnverlige både for studentar og forskarar som arbeider med moderne nordisk litteratur. Ved sin innsats har Jan Erik Vold også bedratt til å fornye den norske litterære kanon. Med sine essays og sin rolle i offentligheita har Jan Erik Vold vitalisert norsk debatt om litteratur og kultur og slik også vekka interesse for moderne litteratur hos et bredt publikum.

 

Jan Erik Vold forlat Fagerborg som preseterist på reallinja i 1958, etter fem år på realskole og gymnas. Frå sitt heim i Johannes Bruns gate kunne han følgje sine kjære trikkeskinner opp Theresesgate og nesten til Fagerborg - viss han hadde tid. Han tok nok oftast ein snarveg, for i et intervju i Spindelvæv (1971) fortalte han at han ofte løp som ein gal for å komme tidsnok på skolen, særlig til 0. time.

 

Med tilnamnet "Pluggen" dukkar han opp i FGS-protokollen i 1957. Han ble valt til styremedlem og lanserte straks ein ny programpost. Auksjonering av brukte grammofonplater ble ein økonomisk suksess for Samfunnet. Seinare fikk han vedtatt et resolusjonsforslag om å sløyfe skriftlig eksamen i sidemål. Departementet ignorerte faktisk vedtaket.

 

Det som gjør Jan Erik Vold til ein betydingsfull fagerborger, er at han våren 1957 fikk i gang ein skoleavis. Den stensilerte Fritt Fram ble Spindelvævs forløpar. Han var redaktør det første året og drivkraften i ei avis som på kort tid ble den største i byen. Han var også med på å skrive tekster til den første Château Beau-kabareten i 1958. Vold er riddar av Den gylne Edderkopp.

 

 

Dikt

 

På jubileumsfesten i 1986 leste Jan Erik Vold diktet han skrev til sin fransklærer Mai Milberg. Han har også laget et dikt til minne om sin medelev Per "Rockepelle" Hartvig:

 

And the wind blows free - Pelle Hartvig (1938-80)

Han som kunne vært stjerne

gikk ned

som skipper for datastyrt inventarsystem

ved Standard Telefon

& Kabel. Gitaren la han på hylla, valgte istedet

tallenes vei. 42 vintre

- og brakt tilbake

inn i den store, viljeløse rotasjon. Jentene sloss

om lokkene hans, i Nygårdsparken

sommeren 58, bare med politieskorte

var han trygg. Pelle

med det lyse blikket. Møtte opp på Oslo Ø

i høst, da gode venner

skulle avsted til rødvin og sang. Oh, bury me not

on the lone prairie, where the coyote howls

and the wind blows free.

(Fra diktsamlingen "Elg", utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 1989. Gjengitt med tillatelse av J. E. Vold)

 

ØNSKEDIKTET

Det kvanser seg i Skottfjelldal
og kosten står og kvorer
og alle kvoiser ligger moys
og vakten kroper nilsut
og santefrosken lifser seg
i taktens glode sendrekt
og moys og kals og roys og bro
har funnet den de kroster.

 

SI MEG – HVA
bruker han det døve øret
til?
Det døve øret?
Ja, det døve øret.
Nåh - DET DØVE ØRET, det
bruker han
til å høre med.

 

Lansering
Et tre
er et tre og det holder
ingen
pressekonferanse, verken

når det vaier
i vind
eller
felles av storm. Et tre

er et tre
og en
dag
er det ikke.

 

 

 

 

Tanker fra doskåla

Så kom denne dagen

tilslutt likevel,

Jeg kjenner meg trist

Et tårevått farvel.

 

Og vi som har opplevd

så mye på vår vei,

men nå skal vi skilles

min avføring og meg.

 

 

Høst

Når høsten kommer
og melankolien har satt seg,
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie
på naturens alter,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.

 

 

Status

No er det haust igjen,

sit og kikker ut igjen,

tenker over sommaren, 

og lurer på

kvar han vart av hen...

-J.E.Vold

 

 

 

Kjelder

 

Inger Johanne Hagerup:

 

http://www.dagbladet.no/kontekst/7004.html

http://www.IngerHagerup.net/Fakta

http://www.bergen.folkebibl.no/tema/tema_1999/barnelit.html

http://www.trondheim-katedral.vgs.no/LAERERE.HTM

http://home.online.no/~kskauen/riib1001.htm

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon

 

Jan Erik Vold:

http://www.dagbladet.no/vold/

http://www.vinduet.no/forfatter.asp?id=80

http://www.daria.no/skole/emne/Forfattere/Jan_Erik_Vold/

http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Erik_Vold

http://www.samlaget.no/forfattar.cfm?id=1663

http://www.gyldendal.no/Frameset/showarticle.asp?ID_Article=3599&ID_ParentChannel=2629

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon

 

 

Sluttord:

Eg valte å ha om Inger Johanne Hagerup fordi ho virka som ein interessant person. Det fant eg ut at ho var, så då blei det lettare å gjere oppgåva betre.

 

Eg valte og å ha om Jan Erik Vold, fordi han virka som ein morosam og smart fyr. Det viste det seg at han  er! Det var interessant å lesa dei morosame dikta hans. Ein latter forlenge livet!

 

I denne oppgåva lærte eg mykje om begge forfattarane eg valte å ha om. Eg fekk og eit anna syn på lyrikk og andre ting forfattarane har gjort.

 

Inger Johanne Hagerup

 

Jan Erik Wold