Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Narkotika - et utbredt problemSkriv ut Utskrift
Stil om narkotika. ++ 1800 ord!
Bokmål - ResonnerendeForfatter:

Som de fleste andre land i Europa, har Norge et utbredt narkotikamisbruk. Bare i løpet av de 30 siste årene har narkotikamisbruket spredt seg i et slik omfang at det fra å være et rent marginalt sammfunnsproblem, nå utgjør et skjellsettende. Misbruket er størst i byene, men i den senere tid har det kommet mer og mer ut på bygdene. Man kan lettest se misbruk i byene, der mange narkomane nærmest slentrer gatelangs i beruset tilstand. Narkotikaen kommer for det meste fra utlandet og blir smuglet inn i Norge på de underligste måter. Stoffene kommer inn til byene og blir derfra solgt videre til mindre tettsteder og utkantstrøk. Det kan være vanskelig for menig mann å se misbruk utenfor byene. Dette har -sammenheng med at det er mye skult virksomhet kombinert med at de narkomane holder seg inne og ikke er synlige for oss andre. Ingen har noen eksakte tall på hvor mange narkotikamisbrukere det finnes i Norge i dag, selv om det har blitt foretatt mange beregninger. Slike beregninger kan ofte være vanskelige fordi man må ta mange hensyn: -Hvor tunge stoffer må en bruke for å bli regnet som narkotikamisbruker?, og -svartetallene er store. Men hvis en skal gå ut ifra en hovedregel, må det være at en narkoman er definert som en som bruker sløvende, bedøvende og smertestillende midler regelmessig.

 

I Norge i dag er de tunge narkotikamisbrukerne i et mindretall. Brorparten av misbrukerne bruker hajs og marihuana, altså lettere narkotiske stoffer. En del ungdom og helge-røykere bruker disse stoffene. Noen av de gamle hippiene holder forsatt koken og har klart å holde seg til bare marihuanaen. En stor bekymring i dag er den stadige økningen av unge misbrukere. I Oslo, for eksempel, prøver hver fjerde ungdom hasj og på landsbasis er det dobbelt så mange. På de mange "rave" festene som blir arangert, har det nærmest blitt "in" å prøve stoffet ecstasy, og på noen av festene får man ikke adgang hvis en lar være å ta en tablett. For mange kan dette være inngangsporten til tyngre stoffer og et liv som misbruker.

 

Det finnes ingen fasit som viser hvem som oftest blir rusmisbrukere. Det kan skje hvem som helst. Ofte er det ressurssterke personer som går foran i å eksprimentere med rusmidler, men det er de svake som følger etter. De følger falske forbilder og vil gjerne bli godt likt. For de fleste er alkohol deres første møte med rusmidler. Debuten finner i mange tilfeller sted så tidlig som i 7.-8.klasse på ungdommsskolen. For noen ungdommer uten faste røtter og holdepunkter kan alkoholen være det første skrittet inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Familiesituasjonen er et viktig stikkord hvis vi skal finne årsaker til at noen begynner med rusmidler. Mange foreldre må ta en del av skylda for at deres sønn/datter begynner med rusmidler. Foreldre som er på jobb til langt på kveld og overlater barna til seg selv, blir en medvirkende årsak til et tidlig rusmisbruk.

 

Noen kommer borti miljøer som bruker rusmidler og som alle andre mennesker vil man ikke skille seg ut og gjør som de andre i det miljøet. Det hender at vennene dine ikke er som du trodde de var. I begynnelsen var de ekte venner, noen som virkelig brydde seg om deg og du følte tilhørighet. Senere kan det hende at de "tifeldigvis" også bruker narkotika. Siden de er så gode venner, vil de jo gjerne ha deg med, og da kan det være gjort. . Du vil jo ikke miste vennene dine. Hvis du er "heldig" får du kanskje den første dosa gratis. De spanderer. Men, blir du avhengig er du nødt for å ha mer. Da har du virkelig kommet skjevt ut.

 

Enkelte har en ekstrem lyst til å føle et "kick" på kroppen. De søker de mest ekstreme aktiviteter for å få det følelsen. Etterhvert må de ha noe sterkere og mer villt for å få det samme "kicket" som sist. For noen kan det være enkelt å ty til narkotika eller andre rusmidler for å oppnå den rusende følelsen. Mange syntes det er enklere, og mindre strevsomt. På Tyrili jobber de motsatt vei: Det prøver de å få misbrukere til å søke spennende aktiviteter for å få rus, istedet for å bruke narkotika slik de er vant til.

 

I en stessende hverdag tyr noen til beroligende midler for å komme seg til neste dag. I dagens samfunn er konkurransen om jobbene store og de som har god fleksibilitet står sterkt når de skal søke. Mye overtid på jobben fører til lite søvn og noen blir veldig stresset av dette hardkjøret. Eneste utvei for noen, hvis de vil beholde jobben, kan være beroligende tabletter. Forhåpentligvis gir disse tablettene overskudd til neste dag, men etter en stund må de ha noe sterkere.

 

For noen år tilbake hendte det ofte i enkelte forskningsmiljøer at forskerne tok stimulerende midler, helst det narkotiske stoffet LSD, for å få nye ideer som kunne fremme forskningen. Da dette stoffet ble tatt, ble hjernen endret mentalt og fantasien ble utvidet. I denne tilstanden "snublet" de over nye og bedre ideer. Noen forskere hevder at dette er grunnen til at begynte med rusmidler. I behandling av noen psykiatriske pasienter er narkotiske stoffer blitt brukt som en siste utvei hvis alt annet er forsøkt. Her må det legges til at dette ikke er det vanlig i denne type behandling.

 

En person som har blitt rusmisbruker, har ofte store personlige problemer. De må for det første skjule bruken av stoffer for familie og venner. Løgner og oppspinn blir funnnet på som unnskyldninger for at de ikke skal oppdage det. Noen tror at de klarer å holde misbruket nede på et stabilt nivå, men de merker ikke selv at de blir sløvere og at de brytes ned både fysisk og psykisk. Suget etter stadig sterkere stoffer blir større og problemene hoper seg opp. Rusmidlene koster utrolig mye penger, og det sier seg selv at ingen normal Ola Nordmann har råd til flere doser om dagen. Her kan det i de verste tilfellene være snakk om flere titalls tusen om dagen. Hvordan skal man da få råd til stoffene? Jo, for mange blir kriminalitet den eneste utvei. Tyveri og prostitusjon blir brukt som middel for å skaffe de nødvendige pengene. Dette kan gå bra en liten periode og man har pengene som trenges. Men èn dag blir man tatt, og hvis du blir pågrepet for tyveri eller besittelse av narkotiske stoffer, blir en dømt til flere år bak lås og slå. De aller fleste vil si at dette er å kaste bort livet sitt.

 

Mange forldre er naive i henhold til narkotika og rusmidler. De vil ikke tro at deres eget barn driver med slik. De holder fast ved den gamle myten: "Det hender ikke med oss, det er de andre som holder på med slik" Men en dag oppdager de kanskje at sønnen eller dattera har et narkotisk problem. Da er misbrukeren antakelig inne i en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av. Det kan være vondt for misbrukers nærmeste og de setter familien i en vanskelig situasjon. De gode, gamle vennene dine holder ut ganske lenge og prøver å hjelpe deg, men når de ser at det ikke er noen vei tilbake, vender de deg kanskje ryggen. Da har ingen ordentlige venner igjen, hvis du ser bort ifra "narkovennene" du har fått. Men de har du på ubestemt tid, siden narkomane har en tendens til å ikke leve helt opp til den gjennomsnittlige levealderen. Etter en stund står du alene tilbake og angrer. Hvis du ser situasjonen fra misbrukers vinkel, ser du ikke selv at dine moralske grenser tøyes til det ytterste. Forskjellen på rett og galt er visket ut. Du lever i din egen verden.

 

Rent fysisk blir kroppen brutt ned. Kroppen blir vant til de narkotiske stoffene og man blir avhengig. Mentalt blir hjernen sløv og du får konsentrasjonsproblemer. Det blir nærmest umulig for deg å sitte stille og det eneste som står i hodet på deg er en ny dose.

 

Et rusmisbruk fører til at du stiller svært dårlig på arbeidsmarkedet. Selv om du er "ren" kan det være vanskelig å få seg jobb.Tidligere rusmisbrukere er ikke akkurat første prioritet hos arbeidsgiverne. Forbrytelser og lignende sammen med misbruk registreres på rullebladet ditt og duu har lett for å bli "overkjørt" og veid for lette mot sterkt kvalifiserte søkere.

 

I dag er prisene på narkotika lavere enn noensinne. Markedet flommer over og politiet melder om nyrekruttering. Misbruket må finansieres. En måte er å lange. I et marked med stor narkotikatilbøyelighet blir det lett å rekruttere nye. Et slikt marked fungerer derfor som et pyramidespill. Misbruket sprer seg som en epidemi. Politiet blir presset mellom det økte utbudet og finansieringskriminaliteten. Pengene som barna skaffer til veie ved å stjele, rane eller prostituere seg, benyttes til å bygge opp enda mer effektive organisasjoner. Noen av pengene brukes til å kjøpe seg inn i norsk næringsliv. I kjølvannet følger vold og korrupsjon.

 

Som kjent er narkotikamisbruk helseskadelig. Økt antall misbrukere fører til økt etterspørsel etter helse- og sosialtjenester. Samtidig får vi et sterkt trykk mot folketrygdens og Justisdepartementets budsjetter. Dette mye på grunn av at politiets økte bemanningen på narkotikakriminaliteten. Da politiet øker troppene på et sted må det trekkes fra på et annet. Vi får mindre kapasitet til å jobbe med andre viktige saker som svindel og finanskriminalitet.

 

Behandling av rusmisbrukere koster mye penger. Disse pengene kunne heller blitt brukt på eldreomsorgen og andre nyttige ting. Selvsagt er behandling av rusmisbrukere viktig, men pengene og ressursene som blir brukt er for store. Hadde antall misbrukere blitt stoppet på et tidligere plan, hadde vi sluppet dette. Mange av norges fengsler er overfyllte. En brorpart av disse er narkomane som sitter der for tyveri, innbrudd osv. for å få kjøpt narkotika.

 

Narkotika er et økende problem i Norge i dag. Stadig flere unge prøver disse stoffene, så rekrutteringen er stor. Fra å være et heller lite byproblem, med hovedsete i Oslo, har narkotikaen fått fotfeste også ellers i landet. Mye av virksomheten er skjult, og folk flest merker ikke stort til det. Konsekvensene et rusmisbruk fører med se er mange. Både på det personlige- og samfunnsmessige plan. En rusmisbruker ødelegger ikke bare for seg selv, selv om han kan tro det. Også familie, venner og og alle oss andre lider. Penger som skulle blitt brukt til helt andre ting, går bort. Årsakene til at noen begynner med rusmidler er mange, men det er bare ved å gå inn i oss selv og gjøre de riktige valgene vi kan minske antall misbrukere. Vi kan ikke legge skylda på andre. Det er ditt eget valg!

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish