Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Krisemat under 2. verdenskrigSkriv ut Utskrift
Litt om hva de spiste under krigen.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Krigen kom til Norge 9. april 1940. Da var nordmennene allerede godt forbredt med hensyn til matforsyninger. Man forstod nemlig allerede i 1938 at mangel på den sentrale, viktige maten kom til å bli et stort problem i Norge, og derfor begynte man tidlig å hamstre de matvarene som man viste det ville bli lite av under krigen. Disse matvarene var blant annet kaffe, sukker, hermetikk og andre matvarer som kunne holde seg lenge. Det var først og fremst de med mye penger som fikk hamstret mest, og maten man hamstret måtte man oppbevare kaldt og tørt. Ordet å hamstre betyr å samle på. Man utnyttet også resursene mye bedre da man skjønte at man ville få problemer.

 

I 1939 ble det innført rasjoneringskort i Norge. Det var et kort med kuponger som man viste fram i butikken for å få utlevert forskjellige varer. Kortet gjaldt først hvetemel, men senere ble det rasjoneringskort på nesten alle varer. Til slutt ble det rasjoneringskort på så mange varer at man måtte gå rundt med store permer med kort. Det var ikke slik at man fikk varene gratis. Man måtte betale for dem, men kortene var en måte å fordele maten utover befolkningen på, slik at alle skulle få like mye mat. Helt fram til 1950-årene brukte man rasjoneringskortene. Alle husstander fikk utdelt rasjoneringskort. 1 kort pr person. Man måtte ofte stå i kø, og hvis det var utsolgt for en vare et sted, gikk det ofte rykter om hvor man kunne finne denne varen et annet sted.

 

Matauk betyr å benytte naturens gratisresurser. Disse resursene er i hovedsak sopp og bær, men også røtter og bark. Bær brukte man ofte til å lage syltetøy, og bark ble brukt til barkebrød for å spare på hvetemelet.

 

Det var lite kjøtt å få tak i under krigen. Den eneste måten å få tak i kjøtt på, men mindre du var veldig rik, var å avle opp dyr selv. Særlig griser og kaniner ble mye avlet opp. Det var gjerne flere naboer som gikk sammen om å avle opp en gris. Grisen fikk man på våren, og hadde den i en grisebinge som man hadde i hagen helt fram til juletider da man slaktet grisen og spiste den. Det var ofte barna i familien som hadde ansvaret med å gi dyrene mat og derfor var de ofte så glade i dyrene at det var vanskelig for dem å spise dem, så de byttet dyr med noen andre og så var ikke det noe problem lenger.

 

De vaneligste grønnsakene under krigen var poteter, kålrøtter og gulrøtter. Disse grønnsakene var lette å oppbevare, dyrke og de inneholdt mye vitaminer. Til steking brukte de tran. Tran er veldig rikt på A- og D-vitaminer, og de hadde ikke smør. Det eneste, som noen få hadde var margarin, men med veldig dårlig kvalitet.

 

Den eneste fisken som nordmenn hadde tilgang på var råtten småsild og tørrfisk. Silda var rester etter tyskerne og tørrfisken ville de ikke ha. Tørrfisken malte man opp til mel og blandet det i hvetemelet for at det skulle drøyes. Man brukte også fiskemelet som man malte opp i kaker.

 

For å drøye melet kjøpte man mel stedet for ferdige brød, for da kunne man selv drøye melet ved å ha i andre ting som bark, kokte poteter, fiskemel og egentlig det meste annet som man kunne ha oppi. Matvarer som var mangelvare under krigen var sukker, kaffe, hvetemel, smør, egg, melk, kjøtt, fisk og masse mer.

 

Smørerstatning besto av dårlig margarin og kokte poteter som ble most sammen. Denne blandingen ble brukt som smør. Surrogat er erstatning for noe man ikke hadde så mye av. De lagde for eksempel kaffe av erter og te av blader.

 

Det var Danmark og Sverige som hjalp nordmennene under krigen. De hjalp dem med danske- og svenskesuppe. Det var suppe som var grå og ekkel.

 

Det å være underernært betyr å være tynn og å ikke ha fått i seg nok næringsstoffer som kroppen trenger. Etter krigen var det mange barn som fikk tilbud om fettkurer i Danmark for å fete seg opp og for å få i seg næring. Da var det mange bekymrede foreldre rundt omkring. Det var ikke mange som døde p.g.a. sult under krigen, men man gikk rundt og var konstant sultne.

 

Hygienen var veldig dårlig under krigen fordi det ikke fantes god nok såpe. Den såpen som fantes hadde ingen desinfiserende effekt, og fikk dermed ikke fjernet bakterier. Tannhygienen var derimot ganske god fordi de ikke spiste noe særlig sukker.

 

Det var mange måter å skaffe seg klær på under krigen. Man kunne sette inn bruktannonser i avisene, man kunne sy om gamle klær, man kunne kjøpe klær på svartebørs hvis man hadde mye penger og man kunne lage sko av fiskeskinn. Man brukte alt stoff man hadde og man hadde gjerne bare et par sko i familien som man delte på.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish