Ingvar Ambjørnsen ble født i Larvik i 1956. Moren hans var hjemmeværende, mens faren jobbet som postmester. Ingvar har vært oppslukt av bøker siden han var gammel nok til å lese. Han bestemte seg som 14-åring for at han skulle bli forfatter, og slik ble det. Han flyttet hjemmefra da han var 18 og fikk jobb på Lier sykehus.

 

Utdannelse har det blitt lite av, og livet hans har som følge av dette, vært svært urolig og rastløst. Derfor har han måtte ty til små fillejobber der det var bruk for han.

 

Mange vil si at Ambjørnsen er en av Norges mest populære og beste forfattere, særlig på grunn av hans serier om ”Pelle og Proffen” og ”Elling”, men også for de rundt 30 andre bøkene han har skrevet.

 

Ambjørnsen skriver om natta. Det er da han føler at han får mest ro og kan tenke klart. Opp gjennom årene har han flyttet mye. Han har vært bosatt på mange forskjellige steder, men har siden 1980 bodd i Tyskland med sin kone.

 

For uten ”Brødre i blodet” har Ambjørnsen skrevet et titalls andre vellykkede bøker. “Brødre i blodet” og de andre bøkene hans om ”Elling” har blitt til to nydelige filmer som lenge lå på kinotoppen i Norge. Den ene, ”Elling”, ble til og med nominert til Oscar i 2001. En siste film, basert på romanen ”Elsk meg i morgen”, er også under produksjon.

 

 

Han har fått forskjellige priser for bøkene sine, f. eks. Brageprisen, Bokhandlerprisen og Oslo bys kulturpris.

 

Som ungdom i dag, kjenner vi kanskje Ingvar Ambjørnsen best som forfatter av ”Pelle og Proffen”-bøkene, samt mannen bak bøkene om ”Elling”.

 

Boka ”Brødre i blodet” handler om Kjell Bjarne og Elling som etter en lang og slitsom tid på Brøynes rekreasjonssenter får sin egen trygdeleilighet på selveste Majorstuen i Oslo. Her deler de både soverom, økonomi og ikke minst en rekke av fobier, først og fremst angsten for mennesker, spesielt det kvinnelige kjønn.

 

Hensikten er at de skal prøve å tilpasse seg samfunnet etter alle kunstens regler, med hjelp fra Frank Åsly fra sosialkontoret i Oslo kommune. Det tar tid før de klarer å vende seg til et normalt hverdagsliv, men etter intens telefontrening, et par turer til butikken og noen besøk på stamkneipen deres, går det bedre og bedre etter hvert.

 

Reidun Nordsletten kommer ganske fort inn i livene deres, og etter mange middagsbesøk og skifting av pakninger blir det bare mer og mer kjærlighet mellom henne og Kjell Bjarne. Samtidig drar Elling på diktmøte. Med avisen under armen og solbriller foran øynene rusler han av sted i en grå, gammel frakk. På møtet blir han kjent med en underlig gammel poet, Alfons Jørgensen, og det viser seg at de to har en del feller interesser.

 

Den nye vennegjengen på fire møtes en dag i bakgården til Alfons, og det blir besluttet at en hyttetur hadde vært på sin plass. På hytta må Kjell Bjarne ta det vanskeligste valget han antakeligvis har tatt i hele sitt liv: Om han skal sove på rom med den gode, gamle romkameraten sin fra Brøynes og Kirkeveien, eller sin nye elskede, Reidun Nordsletten!

 

Gjennom boka har Elling og Kjell Bjarne altså fått oppleve den største forandringen gjennom hele livet deres. Fra to isolerte personligheter på Brøynes har de utviklet seg til to fullt oppegående mennesker i et moderne samfunn, fullt opptatt med flesk og duppe, hytte-sex og surkålpoesi!

 

I denne boka er det Elling som ”snakker”. Ganske store deler av teksten i boka er Ellings tanker, funderinger og meninger. Det er også en del dialoger. Det hele fortelles på en meget poetisk og morsom måte, noe som gjør boka interessant å lese. Handlingen foregår kronologisk, altså i rekkefølge.

 

Elling er i starten en forsiktig person, vandt til at det var mor som tok seg av telefonering og andre praktiske ting. Hans store lidenskap er Gro Harlem Brundtland. Etter hvert innser han at det er poet han er, og dermed kommer surkålpoesi inn i bildet. Han liker best å sitte hjemme i leiligheten med en god bok og tankene sine. Ettersom han har levd et stille og fredelig liv hjemme hos mor, etterfulgt av noen deprimerende år på Brøynes, er det en stor overgang for han å flytte til Oslo sammen med Kjell Bjarne. Han henger seg lett opp i detaljer og har en del prinsipper som de rundt han bare må forholde seg til. Gjennom boka utvikler han seg enormt fra å være en usosial, undrende og poetisk person som så vidt klarer å handle et par pakker surkål på Prix, til å være den som står mellom Kjell Bjarne og Reidun, som låner bort underbuksa si og som rett og slett ordner opp når noen trenger det.

 

Kjell Bjarne er en grublernatur av de ytterst sjeldne. Han tenker på to ting, mat og damer. Han vender seg fortere til livet i byen enn det Elling gjør, men sliter lenge for å bli sosial. I det Reidun Nordsletten faller inn i livet hans, begynner han med stormskritt å utvikle seg i positiv retning. Han lytter alltid aktivt når Elling forteller han historier om alle damene sine, selv om han vet at de sjelden er sanne.

 

Bokas handling foregår i ganske vanlige omgivelser, slik som på restauranter, puber, hyttetur osv. Vi som leser boka, har erfaringer fra disse stedene, noe som Elling ikke har etter et langt liv hjemme hos sin mor utenfor sivilisasjonen. Kanskje forfatteren lar Elling ”dumme” seg ut for at vi lesere skal få større innblikk i hans mentale lidelser? Miljøet rundt hovedpersonene endrer seg kraftig når Elling og Kjell Bjarne flytter til Oslo, og dette viser forfatteren på en fullkommen måte.

 

Ensomheten er helt klart hovedtemaet i denne boka, ettersom hele boka handler om veien til kjærlighet, vennskap og annet sosialt samvær for to relativt ”nyfødte” Osloborgere. Det forfatteren prøver å formidle til leseren, er hvordan personers liv kan forandres så enormt på så kort tid, og hvordan man med enkel og tilpasset hjelp kan få dyrket sine interesser og få et mer fullverdig liv. Et annet tema er hvordan svakere stilte personer i samfunnet behandles og følges opp, og hvilken enorm utvikling de kan vise når de får passende stimulering. De ulike temaene blir synliggjort ved å vise personene i forskjellige livssituasjoner. Elling og Kjell Bjarne har bodd sammen på Brøynes rekreasjonssenter, men før det bodde Elling sammen med en overbeskyttende mor. Kjell Bjarne derimot kom fra et ustabilt familieforhold, med en mor som brydde seg lite om han. Han hadde også lite til overs for stefaren sin. Vi hører ikke om at de har andre kamerater enn hverandre. I den nye tilværelsen får de nye venner på bakgrunn av interessene sine; f. eks. lyrikk, sex og biler.

 

Denne boka har vært en fryd å lese! Ambjørnsen skriver interessant, morsomt og spennende! Jeg fikk meg ofte en liten latter da jeg lå i senga og leste boka for meg selv! Jeg er ganske sikker på at jeg hadde fått et helt annet inntrykk av boka, og forstått den på en helt annen måte, dersom jeg ikke hadde sett filmen som er basert på boka, utallige ganger før. Det var virkelig gøy å kjenne igjen scener fra filmen, men få dem fra en annen synsvinkel. Boka gjør meg glad på Elling og Kjell Bjarnes vegne, fordi de klarer seg så fint i den nye tilværelsen!

 

Mens jeg leste denne romanen, noterte jeg meg viktige stikkord.  I ettertid, mens jeg holdt på med denne oppgaven, gikk jeg tilbake i boka når det var noe jeg lurte på, for å få med riktige fakta. Stoffet har jeg funnet i diverse biografier om Ingvar Ambjørnsen, både på Internett og i leksikon.

 

Jeg likte boka veldig godt, og den har nok bidratt en del til at leselysten min har økt ganske betraktelig!