Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Berlin-blokadenSkriv ut Utskrift
Oppgave om spenningsforholdet etter 2. verdenskrig mellom Sovjetunionen og Vesten vedrørende Tyskland.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Tyskland og Berlin deles i okkupasjonssoner

Etter at 2. verdenskrig var over og Hitler regimet var beseiret, måtte Europas skjebne bestemmes. I februar 1945 ble det holdt en konferanse på Jalta som omhandlet Europas fremtid. USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens diktator Josef Stalin også kalt de ”Tre store” var tilstede. På denne Jalta konferansen ble også Tysklands skjebne diskutert. Tysklands fremtid ble sett på som det viktigste av alle etterkrigsspørsmål når det gjaldt Europa. Tyskland hadde vært skyld i to blodige verdenskriger, og det gjaldt nå å forhindre landet i å atter bryte ut i krig.

 

Seierherrene kom frem til at Tyskland måtte okkuperes og deles inn i fire soner. De allierte; USA, Storbritannia og Frankrike fikk tildelt Vest-Tyskland mens Øst-Tyskland tilfalt Sovjet. De allierte ville også ha sin del av rikshovedstaden Berlin, så i juli samme år ble en ny konferanse holdt. 

 

På Postdamme Platz samlet seierherrene seg atter igjen men denne gang var USAs president Roosevelt erstattet med Harry. S Truman. På denne konferansen ble det bestemt at Berlin også skulle deles opp i fire okkupasjonssoner. En sone ble tildelt hvert land, og USA, Frankrike og Storbritannia opprettholdt sin allianse. De to konferansene som ble holdt, var av fredskapende betydning. Det var enighet om at Tyskland måtte nedrustes fullstendig og at alt nazivirksomhet måtte forbys. Tyskland skulle betale kigserstatninger, krigsforbryterne skulle straffes og en ny verdensordning skulle opprettes. Men Sovjet og Vesten var likevel i stor grad uenige om hvordan Tyskland skulle styres og hva omfanget av krigserstatningene skulle være. Sovjet som fikk den største krigserstatningen, ønsket et svakt Tyskland, for å forsikre seg om at Tyskland aldri ville få sjansen på et atter ødeleggende angrep på Sovjet. Sovjet brøt ned det tyske næringsliv ved å flytte fabrikker, landbruksmaskiner og jernbaneutstyr østover, for å gjenoppbygge Sovjetunionen. Sovjets bakgrunnsmann Josef Stalin ønsket og et samlet Tyskland hvor kommunismen fritt kunne blomstre frem. De allierte ville i motsetning til Sovjet forhindre dette. De ville gjenoppbyggeTyskland til en ny sterk demokratisk stat. Vestmaktene mente at Europa trengte et sterkt Tyskland for å gjenoppbygge sin svekkede økonomiske situasjon.

 

Begge samfunnssystemene strebet tilsynelatende etter et ”verdensherredømme” og en kunne tydelig se at et samlet Tyskland under Sovjet og de allierte ville være så å si umulig. Det ideologiske skillet mellom Sovjet og Vesten, ville dele Tyskland i to, splitte familier, føre til Berlin-blokaden og bygge opp til storkonflikten mellom Sovjet og Vesten (USA) som ble kalt ”den kalde krigen”.

 

Berlin ble altså delt i fire soner. Sovjet skulle ha styret i Øst, der sosialisme og kommunisme skulle få fritt spillerom. Godene skulle likt fordeles og alt skulle eies i fellesskap. Vest-Berlin skulle styres i den motstående kapitalistiske og demokratiske form. USA og Storbritannia sluttet også å ta krigskadeerstatinger fra sine allierte soner i 1946,noe som forbitret Sovjetunionen. Et jernteppe la seg mellom de to sonene av Berlin, og rikshovedstaden ble et sentrum for konflikt og strid.

 

Blokaden opprettes

I 1948 ville de allierte parter danne en demokratisk regjering for Tyskland, men dette var Sovjet sterkt i mot. Stalin kjempet for et samlet Tyskland, under Sovjets kontroll, men han fryktet at kommunismen ville ved neste lokalvalg i Berlin lide av nederlag. Så Stalin ønske var å drive vestmaktene ut av Berlin til defensiven. De allierte dannet en demokratisk regjering for bare de allierte okkupasjons soner. Det toppet seg da de allierte innførte en egen ny tysk valuta kalt Deutschmark. Dette utløsteøyeblikkelige reaksjoner fra Sovjet. Stalin så på dette som et forsøk på å dele Tyskland. Stalin opprettet derfor en blokade av rikshovedstaden Berlin 24. juni 1948. Alle veier, kanaler og jernbaner til den Vestlige delen ble sperret. Sovjeterne ville at de allierte skulle trekke seg ut fra Berlin og oppheve den nye valutaen; Deutcshmark. Dette nektet de allierte å gjøre og blokaden bestod.

 

Siden Berlin ligger midt i Øst-Tyskland under Sovjets regime ble befolkningen totalt avskåret fra resten av Tyskland og verden, uten tilgang på mat og nødvendige leveartikler som blant annet brennstoff, medisiner og klær.  Men sovjeterne hadde ikke blokkert luftrommet. For å unngå krig lot Sovjet alle kanaler for uformell og formell kontakt holdt åpen. Som svar på blokaden dannet de allierte 28. juni en luftbro som da kunne forsyne befolkningen bak ”Stalins blokader” med mat og brennstoff. Dette viste seg og være et veldig smart trekk av de allierte. Det var anslått et behov på 4500 tonn med forsyninger hver dag, og transportflyene som rommet rundt tre tonn med forsyninger landet i Vest-Berlin hvert 30. sekund 24 timer i døgnet. Transportflyene måtte følge trange luftveier inn mot Berlin for å avverge at Sovjet hadde grunn til å gå til angrep. Som en maktdemonstrasjon ble det også sendt bombefly med kapasitet til å føre atombomber til Storbritannia, med hensikt å myke opp Sovjets holdning.

 

Sovjet kunne ha forhindret de alliertes forsyninger, ved å skyte transportflyene ned, men Stalin ville unngå en krig, og prøvde derfor ikke å hindre luftforsyningene. Om en krig ville bryte ut mellom de to partene, Vest og Sovjet, ville det bety bruk av atomkraft, og Sovjet ville lide av nederlag siden USA foreløpig hadde monopol på all atomkraft. Sovjet trodde ikke forsyningene fra de alliertes side ville lykkes og ventet bare på tilbaketrekking av vesten. Vesten hadde heller ikke sin fulle tro på at en luftbro ville forsyne hele Vest-Berlin og få Sovjeterne til å oppheve blokaden. Men luftbroene ble en suksess og optimismen steg. De allierte dekket forsyningene i Vest-Berlin og unngikk at befolkningen sultet eller frøs i hjel. Forsyningene fra Vest maktene holdt det gående til Sovjet innså nederlaget og opphevet Berlin- blokaden 12. mai 1949.

 

Samme måned etablerte de allierte Forbundsrepublikken Tyskland (Bundesrepublik Deutschland, BRD) for sine soner og Sovjet opprettet deretter Den tyske demokratiske republikk(Deutche Demokratische Republikk, DDR) for sin sone. Dette ville seinere føre til et betydelig mer splittet Tyskland en det var før blokaden av Berlin.

 

Berlin-blokaden ble opprettet p.g.a. Sovjets frykt for et splittet Tyskland, altså i redsel for et kommunistisk nederlag, og innføringen av den nye tyske valutaen Deutchmark var avtriggeren for blokaden av Berlin. Stalin så på dette som en provokasjon fra Vesten. Berlin-blokaden førte til et sterkt splittet Tyskland og forhindret nok at Vest-Tyskland kom under Øst-Tysklands kontroll. Berlin-blokaden ble og en god lære for både Sovjet og Vesten innen krisehåndtering, og var nok en av grunnene til at de vestlige landene gikk sammen i en militær allianse; NATO.

 

 

Kilder:

http://159.81.108.14/2ikt/snorreg/nyere_historie/verden/Vest_mot_oest.htm

http://cmc.uib.no:7001/4695/

http://skular.volda.kommune.no/folkestad/nettsider/web/Maren/Berlin.htm

http://www.sabo.gs.mr.no/Sabonett/Prosjekt/
Tyskland_Polen/Gruppe_1/rapport_karoline.htm

VERDEN 2, Cappelens historieverk for den videregående skole.( Side.213-256)

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish