Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Mat og energiSkriv ut Utskrift

Prosjekt i Natur og Miljø om mat og energi.

Karakter: 5-

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Karbohydrater

 

1. Hva heter de tre hovedtypene av karbohydrater

 

Det er hovedsakelig tre hovedtyper av karbohydratene. Dette er de viktigste og de kroppen vår trenger mest av. Disse er monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Sakkarid betyr sukker og de tre fornavnene er en betydning for hvordan de er satt sammen. Dette kan sammenlignes med hvor store og hvor lange kjedene er. Mono betyr en. Monosakkaridet finnes i druesukker(glukose) og fruktsukker(fruktose). Disse sukkertypene kan en observere i frukt, bær og honning. Di betyr to. Disakkaridet finner man i næringsstoffer som oftere brukes i hjemmet. Dette er for eksempel farin, melkesukker og maltsukker. Disakkaridet er det samme som to monosakkrider lenket sammen. Poly betyr mange på latin. Polysakkarider er det samme som tusen monosakkarider lenket sammen. Polysakkarider dannes i forskjellige ting som planteceller. Stivelse er et godt eksempel.

 

2. Gi et par eksempler på hurtige og et par eksempler på langsomme karbohydrater.

 

Eksempler på hurtige karbohydrater er vanlig rørsukker. Dette gir energi, men gir ingen andre nyttige næringsstoffer som for eksempel vitaminer. Monosakkarider og disakkarider er de hurtige karbohydratene. Eksempler på langsomme karbohydrater finner man i brød, spesielt grovt, og dette er fordi brødet inneholder mye nyttig energi og samtidig nyttige næringsstoffer som de hurtige karbohydratene ikke inneholder. Langsomme karbohydrater er det samme som polysakkarider.

 

3. Hvorfor er de langsomme karbohydratene mest verdigfulle

 

De langsomme karbohydratene inneholder på samme måte som de hurtige mye energi, men de har noe de hurtige ikke inneholder. De har viktige stoffer som livsviktige for kroppen når. Dette er hovedsakelig næringsstoffer som proteiner, mineraler, vitaminer og cellulose. En annen fordel er at det tar lengre tid og omdanne til energi enn de hurtige karbohydratene.

 

4. Du skal på sykkeltur med en venn. Vennen din vil spise en stor sjokolade og drikke en cola før turen/for å fylle på med energi. Du er uenig og du skal forklare hvorfor.

 

Cola og sjokolade er bygget av farin(vanlig rørsukker). Dette sukkeret gir mye energi, men ikke den nyttige næringen som er nødvendig for en tøff hverdag. Med dette vil vi si at rørsukker bare inneholder de hurtige karbohydratene. Disse karbohydratene blir fort omdannet til energi i cellene. Den blir fort brukt opp og du vil i starten av sykkelturen ha mye energi og du vil føle deg våken, men etter hvert vil denne energien bli brukt opp og du vil føle deg utmattet. Hvis du spiser langsomme karbohydrater vil cellene bruke lenger tid på å forbrenne karbohydratene og du vil ha mer energi hele turen. De langsomme karbohydratene inneholder også alle de viktigste næringsstoffene som er nyttig på en lang sykkeltur.

 

Fett

 

5. Hva kaller vi de tre hovedtypene av fett? Hvordan kan vi skille dem fra hverandre?

 

Det finnes tre forskjellige hovedtyper av fett. Disse er mettet fett, enumettet fett og flerumettet fett. Måten å skille disse på er hvilke mattyper de kommer fra. Mettet kommer generelt fra dyreriket. Dette er mattyper som ost, smør, melk, flesk og pølser. Enumettet fett finner vi i en spesiell type olje. Dette er olivenolje som gjør at enumettet fett er det viktigste for kroppen. Flerumettet fett får vi generelt veldig sunne ting. Dette er for eksempel fet fisk, tran, rapsolje og soyaolje. Vi kan også skille fetttypene fra hvor sunne de er for kroppen vår. Mettet fett er det vi bør ha minst av.

 

6. Hvorfor behøver vi litt fett i kosten?

 

Fett inneholder for det første mye vitaminer. Fett lager den viktige den viktige celleveggen rundt cellen som kalles cellemembranen. Fett er også et viktig element for i dannelsen av de forskjellige hormonene i menneskekroppen. Alle trenger ikke like mye fett i kroppen. 30 % av energien vi får i oss kommer ifra fett. Dette viser jo at vi ikke hadde fått fylt ut energibehovet hvis vi ikke hadde fått i oss fett.

 

Proteiner

 

7. Hva er de to hovedoppgavene proteiner har i kroppen?

 

Proteiner har to viktige oppgaver i kroppen. Proteinet spiller en viktig rolle i fordøyelsen. Proteiner oppstår her som enzymer i forskjellige deler av fordøyelsesprosessen. Disse enzymene gjør at de store næringsstoffene brytes(spaltes) ned til mindre deler sånn at det blir lettere for andre deler fordøyelsen og viderebehandle næringsstoffene. Det hadde ikke vært mulig å leve hvis ikke enzymene hadde gjort denne jobben. Den andre hovedoppgaven er at de bygger opp cellene i kroppen vår. Muskler for eksempel trenger proteiner. Proteinene er byggestoffer for det av det ser av kroppen vår, for alt i kroppen er jo bygget opp av celler og proteiner har jo bygget opp disse!

 

 

Hovedoppgave

 

Hva trenger du i løpet av en dag? Lag et menyforslag

 

Jeg og Kirill tenkte å la denne oppgaven gå ut på en spesiell person og de nærings og energibehovene han har. Vi tenkte å bruke en vanlig skoleelev en hel dag. Denne personen heter Jonas og er en person som ikke er så interessert i sport. Han er 15 år gammel. Dette betyr at han ikke bruker så mye krefter på en trening hver dag, altså trenger han ikke like mye energi som en person som foreksempel ville gått på fotball.

 

Nå skal vi fortelle litt om hans forskjellige måltider og hva de inngår!

 

Jonas er innenfor gruppen 15-18 år. Personer innenfor denne gruppen trenger omtrentlig 2800 kilokalorier hver dag, men Jonas er ikke aktiv innen trening og trenger derfor bare 2500 kilokalorier hver dag. I denne oppgaven vil vi gå ut ifra kilojoule som er 4,2 ganger så stort som kilokalorier. Dette tilsier at Jonas trenger 10500 kilojoule hver dag. Det er viktig at man får satt sammen et måltid som inneholder alle de viktige næringsstoffene.

 

Frokost

Jonas begynner med å spise et egg. Egget er utrolig næringsrikt. Egget inneholder proteiner, fett, kalsium, jern, vitamin A og vitamin B. Etter egget spiser Jonas 2 skiver med vanlig brød. På brødet har han brukt salami. Med denne kombinasjonen har han fått i seg proteiner, fett, karbohydrater, kostfiber, jern, kalsium og vitamin B. Når en ser på denne ser man at han har spist sunt. Han har fått i seg alle næringsstoffer, men han har ikke fått i seg noe vitamin C. Derfor drikker han et glass med appelsinjuice. Appelsinjuice inneholder alle de viktige næringsstoffene, også vitamin C.

 

Kinojouleinnhold under frokosten:

Egg(50g) - 315 kj

Grovbrød(to skiver 80 g) – 936 kj

Salami(fire skiver 40 g) – 730,8 kj

Appelsinjuice(200g) – 462 kj

Sum – 2443, 8 kj

 

Lunsj

Jonas er nå midt i skoledagen. Han trenger et næringsrikt mellommåltid for å holde ut skoledagen. Hvis han ikke får dette, vil han bli slapp og han vil derfor ikke få med seg noe i skoletimene. Han starter lunsjen sin med 3 skiver med grovt brød. Grovt brød inneholder proteiner, fett, karbohydrater, kostfiber, kalsium, jern og vitamin B. Som pålegg har han leverpostei. Leverpostei er en viktig kilde for nordmenn til jern. Jern spiller en viktig rolle i de røde blodcellene. Leverposteien inneholder også vitamin A og vitamin B. For til føre de nøringsstoffene han ikke har fått i seg gjennom grovbrød og leverpostei spiser han en banan. Banan inneholder noe som de fleste andre matvarer ikke har. Dette er vitamin C som er viktig for cellemembranen. Banan inneholder også alle de viktige næringsstoffene som for eksempel vitamin A og B. Han drikker en liten kartong med melk fordi han vet at det er sunt. Denne kartongen er på 300g

 

Kilojoule under lunsj

Grovbrød(tre skiver 120 g) – 1404 kj

Leverpostei(40 g) – 385,5 kj

Banan(100 g) – 433 kj

Lettmelk(300 g) – 594 kj

Sum – 2826, 5 kj

 

Middag

Til middag vil Jonas ha et næringsrikt måltid. Derfor har han fått moren sin til å lage fisk med grønnsaker. Jonas valgte seg laks med blomkål og erter. Laks er en næringsrik fisk og inneholder proteiner, fett, kalsium, jern og vitamin A og B. Erter inneholder absolutt alle næringsstoffene i store og små mengder. Blomkål har de samme egenskapene. For å gjøre måltidet enda sunnere drikker familien vann. Dette er fordi 70% av kroppen vår består av vann og vann spiller en viktig rolle i fordøyelsen. Vann står også for transporten av næringsstoffene

 

Kilojoule under middag

Laks(400 g) – 2320 kj                                                                                                        

Erter(40 g) – 154, 8 kj

Blomkål(100 g) – 126 kj

Vann(200g) – Inneholder ingen kilojoule

Sum - 2600,2 kj

 

Kveldsmat

Til kvelds spiser Jonas 3 brødskiver med kneippbrød. Dette brødet er sunt og inneholder alle næringsstoffene unntatt vitamin A og C. På en av brødskivene har han kokt skinke. Kokt skinke inneholder proteiner, fett, kalsium, jern og vitamin B. På de andre skivene har han Kalverull som inneholder proteiner, fett, karbohydrater, kalsium, jern og vitamin B. Til drikke har han appelsinjuice. Appelsinjuice inneholder alle næringsstoffer utenom kostfiber.

 

Kilojoule under kveldsmat

Kneipp(3 skiver 120 g) – 1381,2 kj

Kokt Skinke(1 skive 10 g) – 58 kj

Kalverull(2 skiver 20 g) – 124 kj

Appelsinjuice(200 g) – 412 kj

Sum – 1975 kj

 

Sum i kilojoule for alle måltider

Jonas har fått i seg ca. 10000 kilojoule. Dette er et godt tall for en som ikke er aktiv innenfor sport eller lignende. Selv om han ikke lever et sportslig liv, lever han sunt på grunn av hans gode kosthold. Siden Jonas får i seg rikelig med vann, protein, fett, karbohydrater, kostfiber, kalsium, jern og vitamin A, B og C, vil han ikke ha en fremtid med farlige sykdommer. De fleste av disse stoffene er viktige i forebygning av farlige sykdommer.

 

Solenergi

Solenergi er det samme som strålingsenergi fra solen. Mengden av strålingsenergien som treffer jorda er utrolig stor. Tallet på dette er 15000 ganger større enn verdens energi forbruk per år. Sola produserer så mye som 5 millioner tonn energi hvert sekund. Sola sender ut også 2 milliarder ganger mer stråling enn det som treffer Jorda. Solens stråling reflekteres fra atmosfæren, mens en del absorberes inne i atmosfæren. Solen sender fra seg varme i formen ”kortbølget stråling”. Når denne strålingen treffer et hus gir strålene fra seg varme i form av ”langbølget stråling”. Denne effekten er viktig for oppvarming av alle hus i Norge. Oppvarmingen står for 10-15% av all oppvarming. Hvis vi mennesker skulle produsert alt dette i strøm i tilegg, ville det koste oss 2 milliarder kroner mer av budsjettet. Solens stråler har en hastighet på en kW/Meter i annen mot jorden. Mye av sol strålingen forsvinner i støv og lignende ting som kommer i veien for strålens bane mot jorda. Sol strålingen har en stor effekt på naturen. Naturen blir påvirket og kan få store endringer. Eksempler på dette er den økende globale oppvarmingen av jorda. Altså det vi kaller drivhuseffekten. Men mye av dette skyldes også menneskets handlinger.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Vi har økt antallet solenergiindustrier siden 70-tallet og dermed kan solenergien utnyttes nesten overalt, men ikke døgnet rundt. Når det er natt i et land, kan det ikke se sola og derfor har det ingen mulighet til å utnytte den energien som kommer mot jorda. Lettere sagt er det ikke stråling om natten i et land. Mesteparten av sol strålingen blir brukt til direkte oppvarming i de fleste land. Med dette mener vi for eksempel et solcellepanel på en hytte som mottar stråling og omdanner det til strøm som direkte går til for eksempel tv’en. Sol strålingen blir omdannet til elektrisitet, men har i alle tider blitt brukt til tørking av klær og til oppvarming av hus via vinduer. Dette kalles passiv sol oppvarming. En solfanger er et kjent instrument for å fange opp solenergien. Dette instrumentet sender solenergien direkte inn til en solovn, hvor solenergien blir til varme. Her kan temperaturen bli så høy som 3000 celsius, og brukes som brensel. Dette kalles aktiv sol oppvarming. Disse solovnene er i noen land kalt solkokere. Disse landene er under utvikling og må bruke solenergi ved siden av vanlig brensel.

 

Solenergien i verden blir omdannet til strøm på en spesiell stasjon. Denne er et solenergikraftverk og kalles en varmekraftstasjon. Den fungerer med at flere parabolspjeld står i en ring. Solstrålene treffer disse såkalte parabolspjeldene og reflekteres til en kjele som står i midten av denne ringen av parabolspjeld. Oppe i denne kjelen er det rør med væske inni som ledes til dampturbinen. Når solstrålene treffer denne kjelen blir rørene inni varmet opp, og dermed blir væsken varmet opp. Det finnes også andre former for utnyttelse av sol stråling i et solenergikraftverk. Her følger parabolspjeldene automatisk sola og reflekterer på samme måte sol strålingen til denne såkalte kjelen. Dette er en fordel i med at jorda går i bane rundt sola. I det eksempelet hvor parabolspjeldene bare har en stilling produserer de bare strøm på best mulig måte når jorda stor i rett stilling i forhold til sola. I Norge bruker vi en vanlig type form for å utnytte sol strålingen der solfangere varmer opp vann i huset ditt, og dette er vanligst på hytta! Dette er den enkleste oppvarmingen(dette står det mer om nedenfor). Bare USA har såkalte store solenergikraftverk.

 

I solcellepanelet blir solstrålene omdannet til strøm ved hjelp av solceller. Det finne mange typer solceller. De vanligste er skiver med siliciumceller som er koblet sammen i en serie. Slike solceller kalles for mono eller polykrystalline solceller. Mono krystalline solceller er de best fungerende. Slike solceller produserer best strøm, når de får direkte sol stråling. Dette er ulempen når været forverrer seg og det blir overskyet. Et varmesystem, som blir brukt til å varme opp mange hus i Norge, fungerer på en slik måte at varmen føres til et åresystem som er fylt med en spesiell væske. Videre går den oppvarmede væsken til et rørsystem hvor den blir avkjølt. Dette rørsystemet kalles en varmeveksler og er som regel bygd opp i selve varmtvannstanken. For de fleste private hus i Norge vil det være aktuelt å bruke vann som er varmet opp av sola som bruksvann. Dette er dessverre lite utbredt i Norge.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Fordelen med solenergi er at det er den mest miljøvennlige energikilden vi har på jorda. Den kan heller ikke gi negative konsekvenser for dyr og planter, men solceller av kjemiske materialer, som foreksempel silicium, kan innholde miljø farlige materialer. Silicium er et av de viktigste stoffene som mennesket bruker for å motta solenergi. De vider ulempene med dette er at alle de elementene vi bruker for å motta solenergi er ekstremt dyre. Allikevel blir dette forhåpentligvis den viktigste energikilden i fremtiden.

 

Norge har omtrentlig 100 000 solcellepaneler rundt om i landet. Nesten alle disse er privateide, noe som gjør at Norge er det landet i verden med mest privateide solcellepaneler. Mange av disse 100 000 solcellepanelene går til fyrlykter rundt om den norske kyst. En viktig fordel med dette er at det norske land sparer mye penger, fordi at solenergi er gratis energi. Men dette nøytraliseres øfte på grunn av den høye prisen på solcellepanelene. Solenergi kan også være veldig lønnsomt i fremtiden til hoteller og svømmehaller om sommeren. Dette vil føre til mye sparing av penger ettersom at prisen på solcellepaneler etter hvert vil synke.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Siden Solenergi er billig og miljøvennlig, satses det aktivt politisk for mer installasjon av solenergi utvinning i Norge.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish