Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Solen - Mer enn en genial "oppfinnelse"Skriv ut Utskrift

Særoppgave om solen og hvilke innflytelse solen har på oss mennesker.

Karakter: 5 (Særoppgave i naturfag, grunnkurs)

Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

1.   Innledning.

2.   Solen – Mer enn en genial ”oppfinnelse”?.

Begynnelsen.

Bibelsk synspunkt

”Ekspertene” sitt synspunkt

Drøfting.

Litt om solen.

Hva består den av?.

Solflekker

Flares.

Solvind.

Nordlys og sørlys.

3.   Hva er poenget med solen?.

Fotosyntesen.

”Avhengigheten”.

Været

Regnbuer.

4.   Hva gjør solen med oss?.

Strandstol og bading.

Sunt, eller?.

Solbrenthet

Kreft

5.   Solen som Gud.

Forskjellige ”Solguder” gjennom tidene.

 Ra.

Apollo.

6.   Solenergi – evigvarende energi

Fornybar og ikke fornybar

Fornybar.

Ikke fornybar.

7.   Sollys – hva brukes det til?.

Solcellepanel

Fremtiden med solceller.

Solfangere.

Solovner og solenergitårn.

Solovner.

Solenergitårn.

Bygninger

8.   Konklusjon.


 

1. Innledning

 

Gjennom alle tider har solen betydd veldig mye for alle mennesker. Solen var noe Gud skapte sånn at vi mennesker har kunnet leve på jorden.

 

I denne oppgaven vil jeg vil se på ulike egenskaper til solen. Og finne ut om hvorfor vi i hele tatt har en sol. Jeg vil også gå litt mer inn på menneskets forhold til solen opp igjennom tidene, og hvordan solen påvirker jorden.

 

Jeg vil begynner med å fortelle litt om solen, og hvordan den ble til. Dermed vil jeg gå inn på forskjellige ting som skjer på solen og hvilke konsekvenser det får for oss. Videre vil jeg fortelle om hva solen gjør med jorden og hvorfor vi har så stort behov av en sol. Solen som Gud er noe jeg også vil se på. Tilslutt vil jeg gå litt inn i forskjellige måter å utnytte solenergi på.

 

Problemstillingen jeg har valgt er, hva er solen og hvilken påvirkning har den og har den hatt gjennom tidene.

 

2. Solen – Mer enn en genial ”oppfinnelse”?

 

Begynnelsen

 

Bibelsk synspunkt

”Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.[1]

Slik ble solen ble til for lenge siden. Gud skapte solen slik at vi mennesker, dyr og planter skulle ha lys, varme og i det hele tatt kunne leve. Han skapte solen i kjærlighet til oss. Fordi han elsket oss.

 

Det var det kristne synspunktet på hvordan solen ble til. Nå skal jeg se på den allmenne tro.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Stjernefødsel

 

”Ekspertene” sitt synspunkt

De fleste forskere og eksperter tror at solen ble til for ca. 5 milliarder år siden. [2] Og at den har blitt til sånn som alle andre stjerner har blitt til og fremdeles blir til. Ved at stjernetåker som inneholder gass og støv, klumper seg sammen og lager en stjerne.[3]

 

Drøfting

Slik tror altså de at solen ble til. Måten solen ble til på er kanskje rett for det står ingenting om hvordan den ble skapt. Men jorden slik vi kjenner den i dag, er ca. 6000 år etter det som Bibelen sier. Og da kan ikke solen være eldre enn det, for solen ble skapt etter jorden.

 

Men kan det og drøftes om hvor lang de 6 dagene Gud skapte jorden, himmelen, stjernene, dyrene, vann, landjord og ikke minst oss mennesker. For det står skrevet i ordet at:

 

Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.”[4]

 

Det vil altså si at ingen kan si sikkert om hvem som har rett om tiden solen ble til. Det kan ha vært seks tusen år siden, eller likeså godt 5 milliarder år. Det sies ikke sikkert i bibelen hvor lenge siden det var solen ble skapt. Så å diskutere alderen på solen vil bli det samme som å diskutere hvorfor gresset er grønt og ikke rødt.

 

Litt om solen

Solen er en av mange stjerner i verdensrommet. Den er liten i forhold til mange andre stjerner. Og den er plassert ca. 30 000 lysår fra sentrum av melkeveien.[5] Solen veier to milliarder milliarder milliarder tonn. Solen bruker 30 dager på å rotere rundt seg selv.

 

På utsiden av solen som kalles fotosfæren er det 6000 grader, og midt inne i solen er det 15 millioner grader! Og det er i midten av solen lyset og varmen blir til. Noe rart med solen er at den ikke brenner. Det ser kanskje sånn ut, men for at det skal brenne trengs det oksygen. Så solen er bare en stor lysende og glødende ball.

 

Det som skjer er at det er så varmt i sentrum av solen at veldig små hydrogen-partikler slår seg sammen og blir til helium-partikler. Når dette skjer lages det lys og varme som vi får nytte av på jorden. Solen sender ut i løpet av et sekund like mye som fire millioner milliarder milliarder lyspærer hadde gjort.

 

Hva består den av?

Solen består av gasser og ikke faste stoffer. De aller viktigste stoffene er hydrogen og helium. For hvert sekund bruker solen 600 millioner tonn med hydrogen for å lage lys. Den mister litt av stoffet sitt så den blir hele tiden lettere. Den mister hvert sekund fire millioner tonn av vekten sin. [6]  (Vedlegg 1)

 

Solflekker

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Du har sikkert hørt om solflekker, og kanskje sett. Solflekker er områder på soloverflaten som er litt kaldere enn vanlig. Vanligvis er den 6000 grader, men solflekkene har ”bare” en varme på 4500 grader. Det kommer av magnetiske prosesser langt inne i solen. Det er der magnetfeltene klarer å bryte gjennom at de mørke flekkene kommer. Forskere har funnet ut at hvert 11. år er det flere solflekker enn ellers. [7]

 

Det er kun ca. 5 % av solflekkene som kan sees uten noen hjelpemidler. Men da er det også avhengig av værforhold.

 

Flares

Der det er solflekker kommer det ofte eksplosjoner. Disse eksplosjonene kalles flares. Varigheten på en flare kan være fra noen få minutter til noen timer. I løpet av kort tid kan flekken bli flere millioner grader varm og kaste en kjempesky av gass ut fra solen.[8]

 

Solvind

Solvind kommer av flares. Det kommer av at gass blir kastet ut i universet.[9] Under rolige forhold har en slik ”vind” en hastighet på 300km/s. Den kan faktisk nå opp mot 1000km/s under kraftige solstormer. Og enda mer enn det for stormer vi ville kalt orkaner. Styrken til en orkan på jorden er 30m/s, det vil si at en solvind er 10000 raskere enn en orkan.[10] Den består av elektrisk ladede partikler som elektroner og protoner.[11] Disse solvindene fører også til svingninger i jordens magnetfelt. Dette kan igjen føre til at det oppstår feil i satellitter, i form av strømbrudd eller radio forstyrrelser.

 

Nordlys og sørlys

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Nordlys og sørlys kommer av solvind. Det kommer av at de elektrisk ladede partiklene kommer i stor fart inn mot jordens atmosfære og de følger magnetfeltet opp mot nord- eller sørpolen. Det er oftest de kommer mot nattsiden. Når de treffer atmosfæren lager de nordlys eller sørlys. Altså et slør av lys som går over himmelen. Dette er selvfølgelig fint, men det kan også gjøre skade.[12]

 

Hvilken farge det blir på nord- eller sørlyset kommer av hvilket molekyl som blir truffet av elektronene. Hvis det treffet et nitrogenmolekyl viser det en blåtone. Men med et oksygenmolekyl en gulgrønn aura i lavtrykksdelen og en rød aura når det skjer i områder med enda lavere trykk og i større høyder. Fellesbetegnelsen for nord- og sørlys er auroraer, oppkalt etter den romerske demringsgudinnen Aurora.[13]

 

3. Hva er poenget med solen?

Det er veldig mange grunner til at vi har en sol. For det første så hadde ikke vi vært til hadde det ikke vært for solen, for uten varme og lys fra solen hadde det ikke kunnet være liv. Altså vi er helt avhengige av solen for å leve.

 

Fotosyntesen

Det første som skjer når strålene treffer jorden er at ozonlaget stopper det meste av de farlige ultrafiolette strålene fra solen.[14] Så går det videre til at plantene tar til seg lystråler. Det grønne stoffet i planten gjør sånn at strålene blir mat for planten. Dette stoffet kaller vi klorofyll. Det lager både energi til planten og oksygengass til oss. Dette kalles fotosyntesen.[15]

 

”Avhengigheten”

Alle dyr og mennesker må spise planter. Enten spiser dyret direkte planter. Eller så spiser dyret et dyr som har spist planter, og vi mennesker spiser både kjøtt og planter. Og alle mennesker puster hele tiden inn oksygen så vi er alle helt avhengig av solen og dens stråler.

 

Været

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det er faktisk solen som bestemmer hvordan været skal være på jorden. 2/3 av jorden er dekket av vann. Når solen sender sine varmestråler på vannet lages det damp. Dermed stiger dampen opp i luften og lager skyer. Så blir vanndampen avkjølt og klumper seg sammen og blir større og større etter hvor mye damp som kommer. Og tilslutt kommer det ned som regn, snø, hagl eller sludd. Hadde det ikke vært for denne prosessen kunne ikke vi levd på jorden. Fordi vi trenger ferskvann for å leve. Denne prosessen har holdt på i alle årene jorden har eksistert.

 

Men det er jo faktisk sollyset som bestemmer hvor varmt det skal være i luften og på landjorden. Varmt vær er en av de tingene som fører til kraftig uvær. Så i land nær ekvator der det er varmest er det oftest kraftig uvær. I omradet om ekvator er det orkaner, monsumregn og kraftige tordenvær som ødelegger og skremmer. På sydpolen og nordpolen er det så kaldt at regnet kommer ned som snø og samler seg og lager isbreer. Det meste av alt ferskvann på jorden er i ”isform” på Antarktis og Grønland. Havet ville ha steget 50 meter hvis all denne isen smeltet! Det hadde blitt ganske drastisk.[16]

 

Regnbuer

Regnbuer kommer når det er regn og sol samtidig. Regnbuene blir til ved at det hvite lyset blir delt opp i rødt, oransje, gult, grønt, blått og fiolett.[17]

 

Denne myten om å lete etter en gryte med gull i enden av regnbuen er poengløst arbeid og sløsing med tid. For hvor mer du går mot regnbuen vil den være like langt fra deg. Du vil aldri komme nærmere. Fordi regnbuen er et optisk fenomen og kan ikke tas på.

 

4. Hva gjør solen med oss?

 

Strandstol og bading

 

Sunt, eller?

De fleste er vant med å gå på stranden om sommeren når det er fint vær. Men er de fleste observant på hva som kan skjer når man soler seg?

 

Det er bra og sunt å være ute i solen. For solstrålene lager D-vitaminer som hjelper med å gi deg et sterkt skjelett. For folk som ikke soler seg er det viktig å spise fisk eller ta vitaminer for å få i seg nok mengder av D-vitaminer.

 

Solbrenthet

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Men det er ikke lurt å være lenge ute i solen uten beskyttelse. Da kan man bli solbrent, det er både vondt og kan føre til sykdommer og skader på huden. Solkrem er en type beskyttelse. Ellers er det lurt å ta på seg en T-skjorte eller genser hvis det er virkelig ”ille”. Det kan også være lurt å ta pause fra solen og holde seg inne fra kl 12 og 15 da solen skinner sterkest.

 

Jeg nevnte før i teksten at ozonlaget stopper ultrafiolett stråling. Men det er den lille mengden ultrafiolett stråling som slipper igjennom som gjør oss brune. Grunnen til at vi blir brune er at kroppen lager brune pigmenter for å beskytte oss mot strålene. Det er derfor folk i land der solen er sterkere har mørkere hudfarge enn oss som bor i Norge. Som for eksempel i Afrika der de fleste er mørkhudet.[18]

 

Kreft

Det er viktig å unngå å bli solbrent. Det er solforbrenning og overdreven soling som er oftest årsaken til hudkreft. Faktisk så masse som 90 % av tilfellene av hudkreft er påvirket av sollys.[19]

 

Det er to forskjellige hovedgrupper hudkreft. Den ene er melanom eller som også kalles ondartet føflekksvultst. Og så er det non-melanom hudkreft, det er hovedsakelig basalcellehudkreft og spinocellulær. De to siste har med hvor mye ”solskader” du har samlet opp igjennom livet. Og så har vi føflekksvulst som påvirkes av det samme men i tillegg er påvirket av kraftig solpåvirkning og solforbrenninger.[20]

 

5. Solen som Gud

Gjennom alle tider har solen vært spesielt for menneskene. De skjønte at de trengte den for å leve. Og dermed har den blitt en Gud for mange. Den har blitt tilbedt og det har blitt bygd store soltempler til ære for solgudene. De trodde vinteren var en straff og de ofret både mennesker og dyr for å at det ikke skulle bli evig vinter. De fryktet og at solen ikke kom tilbake og befruktet naturen.[21]

 

Forskjellige ”Solguder” gjennom tidene

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 Ra

Ra var en egyptisk Gud. Egypterne trodde Ra hadde skapt Jorden og himmelen for lenge siden. Og mennesket det var skapt av Ra sine tårer.[22]

 

Apollo

Apollo har opphavet sitt fra Hellas. Han var solguden for grekerne fordi de likestilte den med solen fordi han kunne straffe og forsone. Han var også den nest viktigste guden etter Zevs.[23]

 

6. Solenergi – evigvarende energi

Hadde vi kun brukt sollys som energikilde hadde det ikke vært nødvendig å bruke fossil energi som kull, olje og gass. Og i alle fall sluppet å bruke kjernekraft.

 

Jorden mottar etter 15 minutter nok energi fra solen til å drive alt som trenger strøm i et helt år! Men det er likevel bare en liten del av energien vi bruker som kommer fra solen. Det er mest fordi å utnytte solenergi er dyrt. Men det blir billigere og billigere etter hvert som teknologien utvikler seg.

 

I motsetning til solenergi, er det lett å utnytte energi i fossilt brensel. Det er nok derfor det blir brukt mest nå for tiden. Vi har også kjernekraft som gir fra seg radioaktivt avfall som er vanskelig å bli kvitt på en trygg måte.

 

Fornybar og ikke fornybar

Vi har forskjellige typer energikilder. De deles inn i de 2 hovedgruppene, fornybar- og ikke fornybar energi.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Fornybar

Eksempel på fornybar energi er jo solen, som jeg skriver om. Men vi har også vind og bølger som også er fornybare. Grunnen til at de kalles fornybare er at de aldri vil bli oppbrukt. Og de fornybare energikildene er mer miljøvennlige enn de andre.[24]

 

Ikke fornybar

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Olje, kull, og gass er de aller viktigste ikke fornybare energikildene våre. Men de vil ikke vare evig slik som de fornybare vil. De er på en måte fornybar, men det er etter mange millioner av år. I løpet av den tiden så er i uansett død vi som lever nå. Det har blitt sagt hvor lenge de ikke fornybare ressursene vil vare. Olje sies å vare i kanskje 50 år til, naturgassen omtrent 65 år og kullet i ca 300 år.

 

Så etter slik det ser ut, må vi satse på de fornybare energikildene for å kunne leve det samme luksuriøse livet ”vi” lever nå. Ellers blir det vel tilbake til ”amish paradise”!

 

7. Sollys – hva brukes det til?De vanligste solenergi oppfangerne som er vanlig for ”det vanlige” mennesket å bruke, er solcellepanel og solfangere. Det er store forskjeller på disse to solenergi utnytterne. Hvis vi sammenligner en type solfanger som kalles vakuumsolfanger, og sammenligner den med et solcellepanel.

 

Virkningsgraden i et solcellepanel er på omkring 12-15 %, mens vakuumsolfangeren har en virkningsgrad på 85- 95 %. Altså hvis vi tenker fremtid nå, ser det ut til at det vanlige mennesket burde satse på vakuumsolfangere. Men det er også i Norge dette er funnet ut. I andre land, for eksempel land i Afrika kan de få større nytte av strømmen de får fra et solcellepanel enn varmtvannet de får fra en vakuumsolfanger.[25]

 

Solcellepanel

Den mest utbredte måten i Norge er å utnytte solenergi på er ved hjelp av solcellepaneler. Det brukes som oftest på hytter hvor man ikke trenger så mye strøm som ellers. Disse solcellepanelene omformer sollyset og gjør det om til strøm.[26]

 

De fleste har et lite solcellepanel hjemme hos seg selv uten at de selv er klar over det. I form av for eksempel en kalkulator der det ofte er et lite solcellepanel installert. Eller de kanskje har vært en tur til Syden og kjøpt caps med vifte som også blir drevet av solceller.

 

Det er jo også de ekstreme entusiastene som bruker fritiden til å lage biler som går fremover ved hjelp av strøm produsert av solceller.  Det finnes også VM på dette. Så kanskje om et par år så går alle bilene på solenergi. Det hadde i alle fall vært mer miljøvennlig.[27]

 

Fremtiden med solceller

Siden solstrålene som når frem til jordens overflate er dempet og svakere på grunn av støv og fuktighet i atmosfæren hadde det ideelle vært å få sendt opp store solceller til verdensrommet. Det er jo allerede solceller i verdensrommet, men det er på forskjellige teleskop og satellitter som bruker energien selv. Men drømmene går lengre enn det.

 

Hvis vi hadde sendt opp et svært solcellepanel så hadde det mottatt mye mer energi enn de gjør på jorden. Og den elektrisiteten som hadde blitt produsert kunne blitt omgjort til mikrobølger og sendt til mottakerstasjoner på jorden. Og så ville disse bølgene bli omgjort til elektrisitet igjen. Dermed ble elektrisitet produsert uten at det var miljøfarlig eller kostet så mye. Kanskje om noen tiår ser vi en svær solcelle fly over himmelen.[28]

 

Solfangere

Disse bruker sollyset til å varme opp vann i rør eller luft. Disse er nok mer lønnsomme i Norge i alle fall. Siden solfangerne har en mye større virkningsgrad enn solcellepanelene, vil vi i Norge få mer energi av solfangere. Men da i form av varmt vann eller varm luft. Ikke i form av strøm, sånn som solcellepanelene gjør.[29]

 

Solovner og solenergitårn

Når privatpersoner bruker solcellepaneler og solfangere. Da må ekspertene trå til med sterkere midler for å få utnyttet mest mulig av energien som solen sender ned. Måten de gjør det på er å konsentrere sollyset mot et mindre område. De kaller denne typen solfanger konsentrisk.

 

Solovner

En solovn er et eksempel på en konsentrisk solfanger. Den er bygd opp av en svær vegg av speil som reflekterer solstrålene mot det samme lille området. Hvert av speilene må da bli snudd litt og litt på etter hvert som solen går over himmelen.

 

Den største solovnen i Europa ligger i Frankrike. Den har 63 speil som automatisk vender seg mot solen(også kalt heliostater). De reflekterer lyset igjen mot 9500 fastmonterte speil, som alle reflekterer lyset mot et sentrum som er på bare 45 kvadratcentimeter. Dette gjør sånn at solenergien blir doblet 12 000 ganger. Denne solovnen gir temperaturer på opptil 3800 °C.[30]

 

Solenergitårn

Solenergitårn blir som oftest satt ut i ørkener, for der kan de få sol fra alle vinkler og får mest mulig sollys på seg. Et solenergitårn fungerer med at speil blir plassert i en ring rundt et midtpunkt der det står et tårn med en kjele på toppen. Når den kjelen blir varm sendes det enten olje eller natrium igjennom kjelen, som blir oppvarmet og så blir den varme oljen eller natriumet sendt inn i et rom som igjen varmer opp vann. Vannet begynner å koke og den dampen brukes til å få en turbin til å gå og produsere strøm.[31]

 

Bygninger

Et veldig enkelt eksempel på en bygning som utnytter sollys er jo et drivhus. Det er lagd av glass på alle kanter sånn at plantene skal få varme og lys. Denne teknikken brukes også på andre hus. Spesielt svære høyblokker bruker den. De har glass på alle kanter for å slippe inn så mye sollys som mulig, og det sollyset er med på å varme opp luften inne i bygningen. [32]

 

8. Konklusjon

Det som kommer frem til sist er at jorden og alle vi som bor her av planter, dyr og mennesker er avhengig av solen for å leve. Sollyset bruker omkring 8 minutter før det når jorden. Hvis det sollyset hadde stoppet 1 sekund ville vi alle vært utslettet, så vi kan bare være glad for at solen produserer sollys hele tiden. Hadde det ikke vært noe sol hadde det ikke vært noe oss heller. Alt maten vi spiser er sollys i en annen form, så faktisk spiser vi sollys. Og til sist trenger vi oksygen for å leve, og oksygen kommer ikke uten sollys. Så vi er mye mer avhengig av solen enn jeg tror de fleste tenker seg at vi er.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Vedlegg 1

Sol statistikk

 

Masse (kg)

1,989e+30

Masse (jord=1)

332.830

Ekvatorial radius (km)

695.000

Ekvatorial radius (jord=1)

108,97

Rått beregnet tetthet (gm/cm^3)

1,410

Rotasjon (dager)

27

Temperatur på overflaten

6.000oC

Alder (milliarder år)

4,5

Magnityde (Vo)

-26.8

Atmosfæriske komponenter (prosent)

  Hydrogen

  Helium

  Oksygen

  Karbon

  Nitrogen

  Neon

  Jern

  Silikon

  Magnesium

  Sulfur

  Alle de andre 

 

92,1%

7,8%

0,061%

0,03%

0,0084%

0,0076%

0,0037%

0,0031%

0,0024%

0,0015%

0,0015%

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

[1] 1. Mos 1:16

[2] Caplex, Solen http://www.caplex.net/web/artikkel/artdetalj.asp?art_id=9332999&L=1 19.Januar 2005

[3] Newth, Eirik: Sola (Cappelen, 2003), side 12

[4] 2. Peter 3:8

[5] Caplex: http://www.caplex.net/web/artikkel/artdetalj.asp?art_id=9332999&L=1

[6] Newth: 2003, side 8,10

[7] Ibid: 2003, side 20 ; Nicolsen, Iain og Moore, Patrick (norsk oversettelse: Tronstad, Erik): Solsystemet, (Norsk Fogtdal A/S, 1993) side 101

[8] Ibid: side 104.

[9] Strøm, Ole Kristian: Nå er solen flekkete. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=63304 , 27 Januar2005

[10] Romfysikk: http://www.ift.uib.no/Romfysikk/info/romfysikk.html , 27. Januar 2005

[11] Hva er nordlys?: http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/nordlys/nnordlys.htm . 27. Januar 2005

[12] Graham, Ian: Solenergi (norsk oversettelse: Reidar Hauge), (ESSTESS-FORLAGET, 1999), side 11

[13] Familien 3/2005: Visste du at?, side 100.

[14] Rivenæs, Ulf: ”Hva er ozonlaget” http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1019508593.4  

10. Januar 2005.

[15] Newth: 2003, side 26

[16] Ibid, side 30 ; Holm, Dagny: Det er ikke regn alt som faller fra skyene. http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1046889368.18 , 20. Januar 2005

[17] Newth: 2003, side 24

[18] Newth:2003, side 28.

[19] Stensrud, Mona: Nyt solen med måte, http://kreftforeningen.no/dt_singlearticle.asp?gid=2041&aid=903642&amid=903389,, 20. Januar 2005

[20] Thune, Per: Hudkreft og mistenkelige hudforandringer, http://www.helsenett.no/2_14/2_14_s3.html ,

20. Januar 2005

[21] Newth:2003, side 32. ; Røstvik. N, Harald: Solenergi (SUN-LAB forlag 1991), Side 28.

[22] Newth:2003, side 32

[23] http://idun.wicca.no/gud/leksikon/a.html .

[24] Graham: 1999, side 4

[25] http://www.solkraft.no/Solfangere1.htm , 3. Februar

[26] http://www.solkraft.no/Paneler1.htm , 3. Februar

[27] Graham, Ian: 1999, side 34-35

[28] Ibid: side 45

[29] http://www.solkraft.no/Solfangere1.htm

[30] Graham, Ian: 1999, side 20-21

[31] Ibid, side 22-23

[32] Ibid, side 26




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish