I de siste årene har datateknologien kommet så langt at det kanskje må stilles spørsmål ved hva som bør være tillatt innen EDB. Det er kun de færreste som greier å holde seg orientert innen dataverdenen om nye oppfinnelser og fremgangsmåter. Dette gjør at mange stiller seg skeptiske til den omfattende bruken av EDB, både innen offentlige etater og private selskaper.

De mest brukte ordene i argumentene mot edb er "personvern" og "personlig frihet". Med dette tenkes det ofte på personregistre som kan inneholde opplysninger som, for den personen det gjelder, ikke er ønskelig at skal være tilgjengelig for allmenheten. Det kan for eksempel dreie seg om opplysninger vedrørende tidligere straffer, eller medisinske opplysninger. En annen side med personregistrene som ikke er like alvorlig, men kan vise seg å være meget irriterende, er den store mengden reklame som dumper ned i postkassen hver dag. Det finnes rundt om i landet mangfoldige addresseregistre som ikke bare inneholderaddresser, men også opplysninger om alder, sivilstatus og lignende. Disse opplysningene blir solgt til selskaper som skal formidle reklame eller til lotterier. Dette fører til at du kan finne postkassen din full av reklame fra firma du ikke har hørt om eller har tilknytning til. Denne typen reklame er for de fleste personer uønsket, og det er vanskelig å gjøre noe med den.

Et annet argument mot datateknologien er den nye typen kriminaliteten som har oppstått. Vi hører ofte om økonomisk kriminalitet og svindel. Dette foregår som oftest ved hjelp av datamaskiner. Penger blir overført fra firma til banker og tilbake på brøkdelen av et sekund, og det er nærmest umulig for politiet å holde kontroll med denne virksomheten. Det forekommer også mye ulovlig kopiering av programvare og andre kriminelle aktiviteter, slik som ungdommer som entrer bedrifters databaser og enten ødelegger eller henter ut informasjon.

Roboter styrt av datamaskiner er blitt tilpasset for de fleste typer arbeide. Dette fører til at det blir stadig mindre behov for menneskelig arbeidskraft, og arbeidsledigheten øker.

Det finnes selvfølgelig positive sider ved datateknologien. Det er ikke bare negativt med personregistre. De kan være til stor hjelp for politiet i jakten på kriminelle. Man kan hente ut nøyaktige opplysninger om mistenkte, noe som fører til lettere pågripelse av vedkommende. Andre registre, f.eks. i bedrifter har lettet arbeidet for de ansatte kraftigt. Det kunne ta timesvis å lete fram et dokument i et papir-register, noe som en datamaskin ville greid på et par sekunder.

Datateknologien har vært til stor hjelp på sykehus. Ved hjelp av diverse teknikker kan legene få detaljerte beskrivelser av tilstanden til en person ved hjelp av en datamaskin som analyserer prøver. Det brukes også roboter som er mye stødigere på hånden en mennesker til å gjøre kirurgiske inngrep. Andre apparater som er blitt innført har også ført til at legene lettere kan holde kontroll med tilstanden til pasienten. Det brukes EDB nesten innen alle typer forskning. Dette er hovedsaklig fordi maskinene kan analysere data hurtig. De kan også regne ut avanserte formler raskere enn noe menneske. Dette er spesielt nyttig innen romfart, der det trengs meget nøyaktig utregning for at ting skal fungere.

Ut i fra mitt synspunkt er utviklingen i datateknologien en stor fordel for menneskene. Det bør selvsagt holdes kontroll med hva som lagres i de forskjellige personregistrene, noe som Statens Datatilsyn har som oppgave å gjøre. Dersom kun relevante opplysninger blir lagret, kan personregistrene være til stor nytte. Kriminaliteten som har utviklet seg innen EDB er et alvorlig problem, og det er derfor viktig at det blir en bedre utdanning innen data i politietaten, slik at man kan være på linje med lovbryterene. Arbeidsledigheten som er enda en negativ følge av utviklingen, er det verre å gjøre noe med. Dette vil føre til at folk må utdanne seg til arbeid innen områder der det enda ikke er tatt i bruk EDB. Det vil dessuten alltid være behov for folk til å utvikle maskinene og programvaren videre.