Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Datateknikken - venn eller fiende?Skriv ut Utskrift
Datateknikken - venn eller fiende?
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Den første elektroniske datamaskin ble oppfunnet i 1946 av J. Presper Eckert og John W. Mauckly på universitetet i Pennsylvania. Et vanlig bolighus var ikke stort nok til å romme denne maskinen som etter dagens målestokk, var utrolig stor. Datamaskinen har senere utviklet seg i retning av stadig mindre ytre mål, og idag er de minste ikke større en et A4 ark. Disse maskiner kan i tillegg utføre mer en de gamle som var mye større.

 

Datamaskinen har automatisert mange oppgaver for oss mennesker, som før måtte gjøres manuelt. Dette sparer både tid og penger, men det har ført færre arbeidsplasser for det "vanlige" mennesket. Vi kan ta en bilfabrikk som eksempel. Datamaskinen både utfører og passer mange av arbeidsoppgavene som tidligere ble utført av arbeidere. De fleste "menneskelige" arbeidsoppgaver i en slik fabrikk blir utført av dataingeniører og administrativt personell. Det er ikke bevist at datamaskinene har gjort flere mennesker arbeidsløse enn det det var før dataalderens inntog.Dagens høye arbeidsløshet skyldes sannsynlig vis andre årsaker. Datateknikken har til erstatning for de tapte skapt en mengde nye arbeidsplasser.

 

Som et eksempel på hvor datamaskinen har vært viktig, kan vi ta kommunevalget i Frogn. I år stemmte ca. 3000 av de 5000 stemmeberetige innbyggerne. Disse stemmene ble telt opp og lagt inn i et dataprogram. Etter noen få minutter hadde datamaskinen antall stemmer, stemmefordeling og mandattall i orden. Dette ville tatt flere dager ved manuell behandling. Dette viser at data er tidsparende. Ved stortingsvalg vil denne gevinsten være ennå større.

 

Datateknikken er også utbredt som fritidssyssel. Selv har jeg tre datamaskiner, og har hatt mye glede av disse, både som underholdning og i skolearbeid. Unge mennesker er allerede "dataeksperter" ved 14-15 års alderen, noe som sammfunnet kan få stor nytte av når de blir eldre.

 

Desverre blir datateknikken misbrukt av enkelte personer. De bruker datateknikken til urettmessig å overføre penger til seg selv, eller "snoker" i databaser som det skal være begrenset adgang til.Opplysninger i disse registerne kan inneholde følsomme opplysninger som vil være til skade for de personer det gjelder hvis dette blir kjent. Det er dette misbruket som får data til å virke skremmende. Hvis datateknikken blir brukt fornuftig er det et gode for menneskene. En annen form for misbruk er å lage og spre et datavirus, som er strengt forbudt. Et virus er et lite program som har til hovedoppgave å ødelegge systemene (programvarer) for andre databrukere. Noen virus er "farligere" enn andre. De verste typene ødelegger og skaper rot i systemene. IBM fikk et slikt virus inn i systemet sitt for noen år siden, og det kostet store summer å få rettet opp skadene. Et annet eksempel på at virus kan gjøre stor skade, skjedde ved børsen i USA. Det gikk rykter om at et virus ville bli brukt for å ødelegge databasene i børsen. Folk ble grepet av panikk og solgte alle aksjene sine, noe som førte til at kursene falt. Det kom aldri noe virus, men dette viser at datateknikken kan brukes til utpressing og terror.

 

Navigasjon er viktig for både fly og båter. De nye navigasjonssystemene er fullt ut styrt av datamaskiner. Dette tjener til raske og nøyaktige posisjonsopplysninger og derved en sikkrere ferdsel. Datamaskinene regner aldri feil så dette er nok en positiv side. Hvis det skulle oppstå en datafeil ligger det alltid en menneskelig feil bak. Datamaskinen er ingen selvstendig "livsform", fordi den ikke kan vise kreative egenskaper slik som mennesket. De nye navigasjonssystemer som benyttes i dag, er styrt av satelitter som igjen er styrt av datamaskiner på bakken. Slike satelitter kan også brukes til moderne værovervåkning. Ved hjelp av dette får metrologene pålitlige værkart ferdig på et tidlig tidspunkt. Satelitter utstyrt med datamaskiner kan også brukes til spionasje. Noe systemer er så gode at de kan lese nummerplaten på en bil. Datateknikken er viktig når det gjelder tele- og kommunikasjonssatelitter. Ved hjelp av disse kan vi ta inn nyheter på et tidlig tidspunkt. Dette så vi under Golfkrigen hvor vi hele tiden var informert om det som foregikk, og faktisk var med fra første krigshandling. Dette viser hvor langt datateknikken er kommet.

 

For skoleelever og studenter er datateknikken et utmerket hjelpemiddel. Foredrag,stiler og innleveringsoppgaver er mye enklere å skrive og lese. Dette er til hjelp for både læreren og eleven. Også i skolen letter datateknikken mye av arbeidet. F.eks et databasert elevkartotek vil både spare plass og tid. Hvis man skal ha tak i en opplysning om en elev er det bare å taste inn elevens navn eller personnummer og dermed kommer opplysninger om denne eleven opp på skjermen.

 

Det kan oppstå helsproblemer forbundet med bruk av datamaskiner. Det å sitte foran en datamaskin i timesvis kan være skadelig for øynene p.g.a alt støvet som tiltrekkes maskinen. Hodepinne er også et problem. Mange personer som jobber hele dagen med datamaskiner må gå til lege for å få kurert problemene. Disse problemen kan løses ved enkle hjelpemidler som skjermfilter. Det er ikke dyrt å anskaffe seg slikt utstyr, og en bør gjøre det hvis en bryr seg om helsa.

 

I våpenproduksjon og bruk av våpen har og er datateknikken en viktig faktor. Dette så vi jo i krigen mellom Irak og USA(og dens allierte). USA hadde hele tiden et overtak. Dette var mulig p.g.a av våpensystemene som ble styrt av datamaskiener. Mange vil si at disse våpnene vil øke usikkerheten i verden, men jeg tror at dette vil virke mer betryggende, gjennom avskrekning. Men her kommer vi også tilbake til det med at data kan misbrukes. Datahackere (personer som bryter seg ulovlig inn i databaser) kan faktisk utløse våpen ved hjelp av data, selv om dette er nokså usannsynlig

 

Jeg synes at utsagnet til Weisenbaum ikke gir et realistisk bilde. Det er vi mennesker som styrer datateknikken. Ingen datamaskin kan kommandere over menneske, og utviklingen i datateknikk bør ikke stoppes. Ovenfor har jeg skrevet mange positive sider ved datateknikken, og de negative sidene går de jo ann å rette på. Tenk på hvor mye denne teknikken har gjort for utviklingen av nye medsiner. Vi ville ikke ha kommet så langt blantannet i medisinforskning uten hjelp fra disse maskinen.

 

DATAMASKINENE er kommet for å bli.



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish