Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"L" av Erlend LoeSkriv ut Utskrift
En særoppgave om boken "L" av Erlend Loe.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


1.    Innledning

Jeg har valgt romanen ”L” av Erlend Loe til min særoppgave. Jeg likte den med en gang jeg begynte å lese. Dette er den mest underholdende romanen jeg har lest. Romanens tittel ”L” står for Lærling som L`en bak i bilruter. Bare bokens tittel sier at dette vil bli gøy.

 

”L” kom i 1999 og ble en braksuksess med gode anmeldelser og omtaler. Roman er skrevet på grunnlag av en ordentlig reise der Erlend Loe og seks andre dro til Polynesia. Mange av hendelsene i boken er tatt i fra denne reisen. Romanen handler kort sagt om 29 år gamle Erlend som higer etter å utrette noe i sitt liv. Han lager en teori om hvordan Polynesia ble befolket og organiserer en ekspedisjon for å bevise teorien.

 

2.    Litteraturhistorisk periode

Den litteraturhistoriske perioden som Erlend Loe skrev ”L” i har enda ikke fått noe ordentlig navn. Den blir omtalt som 90-tallslitteraturen. En gang om 50 år vil det kanskje finnes en bedre definisjon på denne perioden. Kjennetegner for denne epoken er naivitet, tomhet, meningstap og ”kroppshysterisk show-off-seksualitet”. Romanen jeg har tatt for meg er et godt eksempel på en roman som handler om naivitet. En meget naiv teori om migrasjonen av indianerne på skøyter over Stillehavet til Polynesia er grunnlaget for hele handlingen. 7 personer drar på ekspedisjon for å bevise teorien. Både teorien og ekspedisjonens mål er så naivt og absurd at den er dømt til å mislykkes.

 

Det andre kjennetegnet for perioden, meningstap er ikke karakteristisk for ”L”. Romanen sier ganske tydelig ”det er lov å ha drømmer” noe som gir det mening.

 

Når sex blir skildret ifra de negative sidene kalles det ”kroppshysterisk show-off-seksualitet” som er det tredje kjennetegnet for denne litteraturhistoriske perioden. Riktig nok skildrer ”L” ikke sex, men gir et nyansert bilde av moderne sjekkekultur.

 

Det fjerde kjennetegnet for epoken er tomhet. Hele grunnlaget for fortellingen bygger på det at verden er utforsket og ferdigbygget og dermed er det ingenting for dagens generasjon å ta seg til. Slik beskriver Erlend det: ”Og hva sitter vi igjen med? En verden som er oppdaget. Rett og slett. Det måtte jo skje før eller siden. Det var et spørsmål om tid. Verdens utstrekning er jo tross alt begrenset. Etter et visst antall år, vil man ha kartlagt den. Det sier jo seg selv. Det har med folketall og teknisk utvikling å gjøre. Det kan sikkert beskrives i en formel. Man har gjort det vanskelig for oss. For oss som ikke bygde Norge”

 

3.    Biografi

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Erlend Loe ble født i Trondheim i 1969. Der vokste han opp og bodde fram til han flyttet som utvekslingsstudent til Frankrike. Loe har i dag tittelen Cand Mag med folkeminnevitenskap som grunnfag, mellomfag i filmvitenskap og mellomfag i litteraturvitenskap. Han er utdannet manuskriptforfatter ved Den danske filmskole i København.

 

Loe nektet militærtjeneste og avtjente siviltjenesten som altmuligmann og skuespiller i teatergruppen ”Stella polaris”. Loe bor i Oslo der han arbeider og driver et kontorfellesskap kalt ”Screenwriters Oslo” som han var med og startet i 1998. Han er samboer og er far til en liten gutt.

 

4.    Forfatterskap

Forfatterskapet hans startet i 1993 med romanen ”Tatt av kvinnen”. I 1994 skrev han ”Marie & Jose” og barneboken ”Fisken”. I 1995 kom den første boken om Kurt, ”Kurt blir grusom”. I 1996 skrev han barneboken ”Den røde hunden”, samme år kom romanen ”Naiv. Super” som ble en stor suksess. I 2001 var denne romanen solgt til: Sverige, Finland, Estland, Danmark, Island, Nederland, Tyskland, Polen, Russland, Slovakia, England, Italia og Portugal. I 1998 utgir han den andre boken om Kurt, ”Kurt quo vadis”. I 1999 gir han ut romanen ”L”. I 2001 kommer romanen ”Fakta om Finland”. Senere samme år utgir han ”Kurt3”. Den fjerde boken om Kurt kom i 2003, ”Kurt koker i hodet”. Hans foreløpige siste verk Romanen ”Doppler” kom i 2004. Mange av hans romaner er oversatt til andre språk.

 

Han prøvde seg også som oversetter av dikt til Hal Sirowitz. I 1997 oversatte han diktet ”Sa mor” og året etter diktet ”Sa terapeuten min”.

 

Erlend Loe har også laget film og TV manus. Han debuterte i 1995 med, ”Jakobs Liste”, en infofilm om kjønnssykdommen klamydia. Senere samme år på Den danske filmskole produserte han et manus til kortfilmen ”Moonchild”. I 1998 gikk en serie av Loe på NRK kalt ”Latex”. To år senere lagde han manuset til filmen ”Detektor”

 

Erlend Loe har også fått flere priser for bøkene sine: Bokhandlerprisen i 1999, Cappelen-prisen i 1997, Kulturdepartementets barnebokpris og Trondheim Kommunes kulturpris i 2002.

 

5.    Kort resymé av ”L”

I prologen sies det at de som er unge i dag lever i en verden som er ferdigbygget og utforsket, noe hovedpersonen i romanen er enig i. Første kapittel starter med et tankereferat der hovedpersonen ,Erlend 29år, bestemmer seg for å oppdage noe eller dra ut på en ekspedisjon slik Tor Heyerdahl gjorde. Senere samme dag står han på skjøter og tenker over en artikkel han leste om at vitenskapsfolk er uenige med Tor Heyerdahls teori om at indianerne reiste over Stillehavet til Polynesia i flåter av balsatre. Dette får ham til å leke med teorier om hvordan Polynesia ble befolket. Han lager en teori om at indianerne dro over Stillehavet på skøyter ved siste istid. Samtidig bestemmer han seg for å dra på en ekspedisjon til øyen Manuae i Polynesia for å bevise teorien.

 

Han prøver å sponse sin ekspedisjon uten hell, men gir seg ikke og klekker ut en plan som innebærer å fri til Eva. Datteren til en forretningsmann. Eva sier nei, men han får pengene av faren likevel fordi Erlend minner faren om det å være ung og å ha ambisjoner.

 

Erlend samler sammen et ”team” på 6 pluss seg selv, med blant annet hans bror Even. Alle deltakerne i ekspedisjonen har hver sitt absurde og naive mål for oppholdet på øyen.

Under oppholdet søker de etter tegn på gullskøyter, Yngve studerer blad under mikroskop, Martin lager et periodisk system for jenter og Even prøver å sove i mer en 17 timer i strekk.

 

Oppholdet på øya blir etter hvert varmt og kjedelig så de bestemmer seg for å slå i hjel tiden ved å prøve forskjellige styringsett. De prøver blant annet anarki, apartheid, kommunisme og enevelde uten å komme til noen konklusjon om hvilket som er best.

Etter hvert innser de at ekspedisjonen er mislykket og drar hjem.

 

6.    Sjanger

”L” er en roman. En roman er alltid inndelt i de tre forskjellige delene: begynnelse, hoveddel og sluttdel. Noen romaner starter med en prolog som også er en del av begynnelsen hvor en får vite historien før historien. ”L” sin begynnelse er prologen og tiden fram til Erlend har fått penger til ekspedisjonen og begynner å bygge opp et ”team”. Her blir man introdusert for handlingen, hovedpersonen, hovedpersonens bror, Martin og de andre som er med i ekspedisjonen.

 

I hoveddelen utvikler selve handlingen seg. Det er vanlig med et eller flere vendepunkt i løpet av hoveddelen og man kan ofte føre en handlingskurve over hoveddelen. ”L” sin hoveddel begynner når Martin og Erlend drar til New York. Hoveddelen slutter når Martin tror at Lånekassen har funnet ham på øyen og alle unntatt Erlend og Even er lei ekspedisjonen.

 

I sluttdelen nærmer handlingen seg en slutt. Denne delen kan være kort og brå eller rolig og lang. Sluttdelen i ”L” er ganske rolig. Deltakerne er lei ekspedisjonen. De har innsett at det ikke kommer til å stå et orkester som skal ta imot dem når de kommer hjem og de venter bare på at båten skal komme og hente dem.

 

En roman har ofte skildringer av miljø og personer. Noe det er litt lite av i ”L”. Erlend Loe følger ikke alle de vanlige måtene å skrive romaner på. Hans måte å fortelle på er unik, intens og fengslende. Hans bruk av verb, substantiver og adjektiver er så informativ og levende at jeg ikke savner skildringer.

 

I en roman er det enten en ytre, 1. person eller 3.person forteller. I ”L” opptrer fortelleren i 1. person og er også hovedpersonen i romanen. Romanen har ofte flere personer innblandet i handlingen. ”L” har et så stort persongalleri at det er nesten vanskelig å telle antallet.

 

Romanen har replikker/direkte tale, noe som er vanlig å ha i en roman.

 

I motsetning til novellen har romanen en handling som foregår over en lengre periode. Slik jeg forstår har ”L” en handling som strekker seg over to år.

 

Handlingsreferat og Tankereferat er med i de fleste romaner og er et kjennetegn på roman som sjanger. ”L” har veldig mange tankereferat og handlingsreferat i seg.

 

7.    Miljø

Romanen er skrevet i 1999 og forteller en historie ifra 1997. Med sine få skildringer klarer Erlend Loe å skape et tydelig bilde av 90-tallet. Vi ser for oss ungdom i seggebukser diskutere moderne teknologi. Han tar også for seg den største problematikken rundt tusenårsskiftet, Pc problematikken, som på denne tiden opptok alle uansett kultur og nasjonalitet. ”Andre tror at computerne, datamaskinene ikke kommer til å takle den vesle overgangen fra 99 til 00. Programmererne på femtitallet tenkte de skulle spare noen bits, og utelot derfor 19 foran årstallet. (…) De forstod allerede den gang at det ville skape problemer ved årtusenskiftet, men de tenkte at det var så lenge til at helt andre systemer har overtatt til da.”. Han bruker også en alternativ metode for å vise tidsepoken, ved å lage en liste over gjenstander hovedpersonen finner på øya. For det meste er disse gjenstandene forbruksting fra 90-tallet. Dessuten er det skrevet dato på alle brev i romanen. Du vil også finne dato på bildene som illustrerer ekspedisjonen.

 

Hele handlingen i romanen finner sted på fire steder: Lianvatnet i Trondheim, Oslo og New York og øyen Manuae i Polynesia. Lianvatnet i Trondheim der Erlend går på skøyter. Det er ikke tilfeldig at forfatteren har valgt Trondheim. Det var her han vokste opp og han har sikkert gått på skøyter på Lianvatnet i sin ungdom. Dette stedet vekker barndomsminner i ham, noe som gjør det enkelt for ham å skrive om stedet. Lianvatnet ligger i skogen over Trondheim. Det er vinter med blå og blank is og rim over alt. Vinden er sterk noe som gjør at Erlend bare kan seile av sted på skøytene. Dette vinterværet gir inspirasjon til Erlens teori om indianerenes migrasjon til Polynesia. I det han føler vinden i ryggen ser han for seg indianere på gullskøyter over Stillehavet. Dette stedet er viktig fordi det er her han klekker ut sin teori og legger planer for ekspedisjonen.

 

Alle forberedelsene og finansieringen av ekspedisjonen finner sted i Oslo, det andre stedet. Her er det ikke særlig viktig med skildringer så det er utelatt. Dette gjelder også det tredje stedet, New York, der de fikser imaget til ekspedisjonen ved å la seg avbilde bak globusen i Eksploreres club.

 

Det siste stedet er det motsatte av de andre. Det er her det meste av handlingen finner sted. Øyen Manuae i Polynesia. Dette er det eneste stedet som man finner detaljerte skildringer av. De fleste dagene regner det på øya. Når solen endelig titter fram, er det så varmt, at mellom klokken elleve om morgenen og syv om kvelden, at det eneste man kan ta seg til er å sitte eller ligge rolig i skyggen. Ved stranden vokser det mange palmer. Det er også en hel jungel i midten av øya. Stranden kryr av eremittkreps som kommer opp om natten for å spise avfallet til ekspedisjonsdeltakerne og annet avfall. I jungelen vokser det papaya, mango, kiwi, stjernefrukt og lime, noe Erlend og de andre spiser mye av. De setter opp teltet sitt på stranden mellom noen palmer. Mellom to av palmene henger de opp en hengekøye som blir mye brukt på den varmeste tiden av dagen.

 

8.  Personkarakteristikk

Hovedpersonen i romanen heter Erlend og er 29år. Hva han jobber som kommer ikke frem. Han bor alene og har ingen kjæreste. Erlend har et enormt behov for å sette Norge på kartet og higer etter å gjøre noe meningsfullt i sitt liv. Han ser veldig opp til Tor Heyerdahl. Han er ikke alltid så smart, men får organisert ekspedisjonen på mirakuløst vis og har gode geografikunnskaper. Det positive med Erlend er at han er positiv til ekspedisjonen og han er den eneste som ikke blir lei ekspedisjonen mot slutten. Han har troen på seg selv og gjør alt for å være en god leder. Han har også god fantasi. Han er ganske naiv og litt barnslig i måten han tenker på. Det man kan merke seg er for eksempel det at han er helt opphengt i ”O-fagskarakteren” sin i 5.klasse på barneskolen. ”I hagen rundt huset fins papaya, mango, kiwi, stjernefrukt og lime. Vi behøver bare å strekke ut en hånd. Ikke før har vi kommet av flyet, så er vi altså i ferd med å tilpasse oss jeger- og sanke- samfunnet. Detter er O-fag på sitt beste. (Erlend arbeider meget godt. Positiv holdning og selvstendig problemløsing. Aktiv og interessert)”. Grunnen til at Erlend er litt barnslig ligger kanskje i at hans interesser var annerledes allerede i ungdomsskolen. Når alle klassekameratene hans var ute og festet satt han hjemme og så på ”Tsarens kurèr”.

 

Erlend utvikler seg i løpet av romanen. Mot slutten innser han at han var veldig naiv når han trodde at han ville sette Norge på kartet med teorien sin. Han innser at ekspedisjonen var mislykket og at teorien ikke holt mål.

 

I et intervju ble Erlend Loe spurt om Romanen er selvbiografisk. Han svarte at han ligner hovedpersonen i ”L” med 45 % med det faktum at forfatteren og hovedpersonen har samme navn, begge har ikke tjent i militæret og har deltatt i en tur til Polynesia.

 

Martin er en av de seks andre som blir med på ekspedisjonen. Han blir kjent med Erlend på trikken der de begynner å snakke om fotball. Erlend og Martin blir bestevenner etter hvert og drar sammen til Eksploreres Club i New York. Martin tar hovedfag i festkultur og sjekking. Hans hovedprosjekt på øya, er å lage et periodisk system for jenter, noe som kan hjelpe gutter å forstå jenter bedre. I forbindelsen med hovedoppgaven har han sjekket opp så mange jenter som mulig, noe som har ført til at omtrent alle jentene er ute etter ham, fordi de føler seg misbrukt. Martin har en stor skrekk for lånekassen fordi han sliter med å betale tilbake lånet sitt. Det har forfalt til inkasso 5 ganger og han har så vidt unnsloppet med en telefon i siste liten hver gang.  ”Martin stikker innom og sier at han er desperat etter å komme seg vekk. Han vil vite når vi reiser, og han gir meg et hemmelig telefonnummer som han har vert nødt til å skaffe seg. Situasjonen er blitt uholdbar. På alle plan. Daglige telefoner fra Lånekassen og fra rasende jenter har gjort at han må gå under jorden.” Mye av humoren i ”L” ligger i Martin sin skikkelse. Dette er også grunnen til at han er min favoritt.

 

Even er broren til Erlend og en av de syv deltakerne på ekspedisjonen. Even er veldig optimistisk til ekspedisjonen og holder motet oppe hos de andre som er med i ekspedisjonen.  ”Okay! Den er kanskje tynn, men den er god. Erlend innser sikkert at han spiller høyt, men gevinsten vil være desto større hvis teorien viser seg å stemme. Man kan i hvert fall ikke utelukke at noen fremmelige urfolk tok seg over til Polynesia med skjøter. Vi kommer enten til å finne ut at det stemmer, eller at det ikke stemmer. I begge tilfeller bringer vi menneskehetens kunnskapshorisont videre! Hva har vi å tape?” Even sine ambisjoner for ekspedisjonen er å oppleve noe. Miniprosjektet til Even er å nå K-punktet, det vil si å sove i mer en 17 timer i strekk fordi han tror at noe bra vil skje vist han greier det. Dette greier han ikke og gir opp.

 

9. Komposisjon

Romanen ”L” er delt opp i seks kapitler som igjen er delt opp i underkapitler. Fortelleren er første person og forteller i nåtid, selv om det kommer tydelig frem at det er noe som allerede har skjedd. Den synsvinkelen leseren får ”se” handlingen i, er gjennom hovedpersonen, Erlend sine øyne og tanker. ”Mens vi spiser frokost, åpner en stripe av skydekket seg ute over havet. Lyset er så pompøst og vakkert at jeg krisemaksimerer et øyeblikk og frykter at Jesus skal komme å dømme levende og døde. Det er jo snart årtusenskifte og alt. Er det ikke da han skal komme? Kanskje han er ute i god tid.”

 

Handlingen i ”L” er ikke skrevet helt kronologisk fordi flere tilbakeblikk forekommer. Blant annet tenker han flere ganger tilbake på hvordan han fikk pengene av faren til Eva. Når jeg tegner en handlingskurve over romanen mener jeg at hele handlingen bygger seg opp mot det første høydepunktet som er når de ankommer øya. Når man leser alle forberedelsene i starten av romanen sitter man og gleder seg til de skal ankomme øya. Etter hvert blir man lei øya og man for en følelse at snart skjer det noe. Her bygges handlingen opp mot et nytt høydepunkt. Handlingen bygges enda mer opp når de skal finne ut hvilken ideologi som er den best og du venter på resultatet som er det andre høydepunktet i romanen.

 

Det finnes flere frampek i boken og et blir til og med kommentert av forfatteren selv. ”Even og jeg sitter bedagelig på terrassen og gjør ingen ting. Vi er satt ut av varmen og flyturen. Litt søvn ville vært lurt, men det kjennes umulig. Jeg føler en nesten altoppslukende matthet. Vi vet det ikke ennå, men denne følelsen kommer til å dominere hele ekspedisjonen. Dette er egentlig et flashforward. Et frampek. Men vi vet det ikke.”

 

Språket i boka er humoristisk og ukomplisert. Boken er lett å lese og det er lett å forstå forfatteren. Forfatteren har en tendens til å gjenta seg selv og skildrer lite, noe som yttligere bidrar til at boken er lett å lese. Han har en enormt varierende setningslengde og når jeg sier enormt, mener jeg det. Her kommer to setninger i fra boka. Den ene med seks komma og den andre er egentlig ikke en skikkelig setning bare et substantiv med bestemt artikkel: Her står vi, sju unge menn, midt på blanke formiddagen, i Norge, kjempers fødeland, med plastposer i hendene, fordi vi skal i svømmehallen for å bli kjent med hverandre slik at vi etterpå kan reise langt av gårde for å utrette noe bra” , ” Et frampek”.

 

Virkemidlet som er mest brukt i romanen er uten tvil humor. Ironi, absurde detaljer og naive forslag får deg til å le. Et av de mange absurde detaljene er Yngve sine tanker rundt Lara Croft. Han tenker hele tiden på hva ville Lara Croft gjort vist hun var på øyen. Den vittigste hendelsen i romanen etter min mening er når Martin innbiller seg at en liten båt utenfor øya er lånekassen. Når båten går i land blir han redd og gjemmer seg i jungelen. Han går seg vill og får solstikk. Mannskapet på båten viser seg å være noen innfødte fiskere. Hele handlingen, ekspedisjonen som er dømt til å mislykkes, er ganske vittig. Jeg har plukket ut et avsnitt som viser eksempel på naiviteten. Hovedpersonen Erlend skall søke om penger til ekspedisjonen og i søknaden legger han ved O-fagskarakteren ifra 5 klasse. Det er slike små detaljer som gjør boken morsom: ”Jeg føler at jeg bruker det vesle jeg kan om markedskrefter på en god måte. Jeg snakker et språk de forstår. Et budsjett lager jeg også. Selv syns jeg det ser profesjonelt ut. Budsjettet er utstyrt med fine streker og riktig tegnsetting. Jeg har for eksempel hatt to streker under summen jeg søker om. O-fagsskussmålene fra 5- og 6-klasse er naturligvis vedlagt.”

 

Jeg vil våge å påstå at temaet som blir tatt opp i boken er, ”er det lov å følge sine drømmer?”. Budskapet i boken er etter min mening ”Det er lov å følge dine drømmer”. Jeg påstår dette fordi ”L” handler om Erlend som har som drøm å sette Norge på kartet. Han følger denne drømmen som fører til en opplevelse for livet selv om han ikke klarer det.

 

10. Min mening om romanen ”L”

Jeg likte ”L” veldig godt fordi det kryr av humoristiske innslag. Boken er en god avveksling fra tungtleselige bøker som ”Silmarillion” av J.R.R Tolkien med så mange detaljer og skildringer at det går helt i surr. De fleste liker ikke for mange skildringer noe Erlend Loe har forstått.

 

Jeg leste boken kun før jeg la meg og tidlig om morgenen. På tre dager (med min lesehastighet). Romanen var så spennende, at den torsdags kvelden jeg begynte å lese, ble jeg tatt av foreldrene i å lese den under dynen veldig sent på kvelden.

 

Jeg vil gi romanen 9 av 10. Den har en liten negativ side i det at den er litt kjedelig i perioden der alle er lei øyen og ingenting særlig interessant skjer. I helheten derimot merkes ikke dette noe særlig og resten av boken er jo bare genial!

 

 

11. Kilder

1.     Boken ”L” av Erlend Loe

2.     http://www.propaganda.net

3.     http://www.kjentfolk.no/forfattere/loe/

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish