Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ola Nordmann og utlandetSkriv ut Utskrift
Sarkastisk tekst om Ola-Dunk.
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



"VERDENSMANNEN OLA DUNK"

Er Norge verdens navle? Hvilken nordmann kan vel med hånden på hjertet unngå å svare bekreftende på det. Men det er foruroligende tegn i utlandet på at vi står nokså alene med vårt synspunkt. Vi har nylig fått referert følgende amerikanske meningsmåling: Er Norge 1) et land, 2) en bil, 3) et kjøleskap? 70 prosent av de intervjuede svarte "vet ikke". Det sier selvsagt muligens noe om amerikansk kunnskapsnivå. Men det sier helt sikkert noe om Norges profil ute i verden. Faktum er, skjønner du, at vi er ikke så suverene sett med utlendingers øyne, som vi er med våre egne. Jeg mener ikke å ødelegge en forhåpentligvis god sommer med dårlige nyheter. Men nå som vi skal ha OL i 1994, og ganske sikkert på et eller annet vis må orientere oss, om etter 1994, så kunne det jo v‘re greit å vite hva utlendingene egentlig synes om oss.

"GRO HAR ÅTTE BARN"

Joda, vi har Nansen og Ibsen og Nobels fredspris. Det vet mange. Noen vet også at vi har Gro Harlem Brundtland, som er mor til åtte og derfor har vi barnetrygd her i landet. Andre, spesielt tyskerne, vet at vi er et demokrati der kong Josef styrer mildt, men med disiplin. Franskmennene har akseptert at alt nord for Sinsenkrysset er Gokk, derfor går ikke franske europakart lenger nord. Det finnes forøvrig franskmenn som tror at badevannet i Norge er så iskaldt at vi smører oss inn med en spesielt beskyttende "spekk-krem" for å holde varmen der vi crawler oss fram mellom isfjellene for å melke sjøkuene. Britene heldigvis, vet at vi produserer både tremasse og fisk. Danskene behandler oss som sympatiske fjellaper. Svenskene synes at vi er litt naive, sidrompa og godslige bønder som har gitt fra seg suvereniteten til NATO. De eneste som reservasjonsløst og betingelsesløst elsker oss som vi er, er oss selv. Med støtte fra islendinger og finner, sistnevnte dog med den reservasjon langt nede i Koskenkorva’en om at vi ikke må skyte på hverandre hvis det blir krig mellom øst og vest. "Made In Norway" heter en interessant bok av Kjell Habert og Arild Lillebø. Den er nyttig, fordi vi kan bruke den til å justere vårt nasjonale selvbilde. Finne ut hva utlendingene synes er bra med oss, og hva de synes er dårlig. Oppvakte folk kan l‘re litt av sånt. For å ta det hyggelige først: vår åpenhet, gjestfrihet, usnobbethet verdsettes av utlendinger. Det samme gjelder vårt trygdesystem, at nordmenn i utlandet blir hentet hjem med luftambulanser som om de skulle v‘re VIP’s. Vi er litt uopplyste. Skraper utlendingene i oljemalingen, finner de som regel en litt enkel, ukomplisert, jordn‘r bonde som ikke alltid vet å te seg i finere selskap, og som ligger sørgelig baketter når det gjelder kunnskap om kultur og de skjønne kunster. Det er et ganske utbredt inntrykk at vi er enkle folk uten statusjag, både på godt og vondt. "Hvis nordmenn må velge mellom å være ærlige eller taktiske, er det ingen tvil om hva de gjør", sier en finsk næringslivsleder. Svenskene er ærlige i mindre grad, danskene er ikke ærlige i det hele tatt. Nordmenn drives av misjonsiver. I internasjonal business og politikk er det en av spillereglene at du antar at folk ikke røper hva de tenker. Nordmennene aksepterer alle standpunkter for det de er, uten å lete etter taktiske grunner som kan ligge bak. "Nordmenn kan ha en tendens til å være for tillitsfulle", sier en kanadisk jurist.

"ELSKER Å VÆRE FORSØKSKANINER"

"Nordmenn elsker å være forsøkskaniner", sier en svensk industrimann. Norsk forretningskultur er på mange måter forskjellig fra de andre skandinaviske land. For nordmennene er det viktig at produktene de kjøper er absolutt siste nytt i bransjen. Det er lettere å selge teknologiske pilotprosjekter til Norge enn til noe annet skandinavisk land. Forskjellen på Sverige og Norge? Den er større enn folk tenker på. Det svenske samfunnet består av kongen, adelen, borgerskapet og bøndene. "I Norge har du kongen, skipsrederne, så kommer det ingenting og til slutt alle de andre", sier en svenske. Andre nasjonaliteter har også merket seg at Norge har et "lillebror-kompleks" vis-…-vis Sverige, men også at Sverige misunner oss oljen. Svenskene står mer på, er mer dynamiske og aggressive enn nordmennene. Men begge kan virke korte og avvisende på hver sin måte. Nordmennene er avvisende i sine manerer, de sier ikke takk eller please. Men nordmennene er lettere og mer avslappet enn svenskene å snakke med. "Nordmennene er også mer lavmælte", sier en australier. "Nordmenn er Nordens napolitanere", sier en italiensk forretningsmann. "De nyter livet. "Det er en danske som treffer oss midt i solar-plexus: "Nordmenn bør innse at utlendinger flest ikke oppfatter Norge som verdens navle, slik mange nordmenn gjør."

 

Flere andre nasjonaliteter kommer tilbake til vår nasjonale selvsentrerthet. Vi kjeder våre utenlandske gjester med totalt meningsløse svenskehistorier og lange utredninger om nynorskens umulighet. Vi røper ofte en nesten imponerende mangel på kunnskap om, og innsikt i andre lands skikker og seder. På denne tiden av året plager vi dem også med våre matvaner. Sommer-Norges delikatesse nummer en, "laks og jordbær", er en sann lidelse for folk som kommer hit og spiser den hver dag i fjorten dager. "Jeg spiser ikke laks på en måned eller to før jeg reiser til Norge", sier en australier. Det hjelper lite at de mer avanserte av oss forstår at det kan bli vel mye laks i juni, og derfor varierer med ørret. En belgier sier: "Det er greit å være stolt av at man er norsk. Men når jeg har møtt nordmenn i utlandet, har jeg ofte fått følelsen av at de oppfatter alt som ikke er norsk, som dårlig. Det er litt av et sjokk. "Ikke alle synes vi har noen særlig sans for humor heller. Andre nasjonaliteter slår flere vitser enn vi gjør. Dessuten terper vi ofte på den ene vi kan. "En nordmann som ikke oppnår latter når han forteller en historie, forteller den gjerne om og om igjen for at andre skal begripe hvor morsom den er", sier vår venn kanadieren. På den annen side finnes det både dansker og amerikanere som er happy over at vi i hvert fall ler av deres historier. Hva som er viktigst for en nordmann, slik utlendingene opplever det: "Nordmennene arbeider for å leve, de lever ikke for å arbeide", sier en italiener. Utlendingene er imponert, rystet, forbauset over vår interesse for fritiden. "Jeg synes nordmenn flest har en temmelig likegyldig holdning til det å tjene til livets opphold", sier en engelskmann. Muligens er det oss nordmenn som har den riktige innstillingen, men den er i hvert fall helt forskjellig fra det man finner hos tyskere, briter og andre.

"NORDMENN ARBEIDER LITE"

"Nordmenn arbeider så lite som mulig i et så bedagelig tempo som mulig", sier en danske. I mai jobber de ikke. De arbeider fem minutter lenger hver dag om vinteren, for å få en halvtime tidligere fri på fredager om sommeren. Og kundene? Jo, de må sørge for å komme mens nordmenn er på jobb. Dette er en holdning som er helt ubegripelig for utlendinger. Hvordan gjenkjenner du en nordmann i utlandet? På klærne. Tyskere og franskmenn er pinlig nøyaktige i klesveien. Nordmenn er uharmoniske. Vi bruker jakker som ikke står til buksene. Skjortene er ustrøkne. "Du ser ikke forskjell på sjefen og visergutten", sier en svenske. Klesvanene våre er skandaløse. Enhver reise til sydligere strøk er en turistreise for oss. Om vi skal til Australia for å forhandle om salg eller til Frankrike om kjøp, er vi kledd for kanariferie og kommer subbende inn i møter i sandaler og T-skjorter med "Norwegian Drinking Team" på brystet. Det er OK til grill-parties det, men innendørs bruker resten av verden stort sett dress og slips.

"DRIKKER SOM VILLMENN"

Også er det drikkevanene våre, da. Vi drikker som vikinger på branntokt i Vesterveg. Utlendingene kan akseptere det når vi drikker i Norge. De færreste vil drikke sammen med oss i utlandet av den grunn. For øvrig synes mange av dem at selv våre små, private vennelag også utarter seg til fyll, sammenlignet med det vanen er i deres hjemland. Etiketten står det i det hele tatt dårlig til med. Ikke bare kommer vi senere enn avtalt, og forsøker å flire det hele vekk med et "akademisk kvarter". Vi skylder på at vi ikke fikk taxi, også. Andre nasjonaliteter tar det med i beregningen. Hva verre er: Vi har rykte på oss for ikke å levere det som bestilles hos oss i tide. Muligens tar vi på oss for mye. Men det er helt vanlig at forretningsfolk i utlandet mener nordmenn har mye å lære når det gjelder punktlighet, både ved fremmøte og ved vareleveranser. Vår uformelle omgangstone skaper vansker: Å tiltale Doktor Schmidt fra Tyskland som "Schmidt" uten tittel er uhøflig i de kretser. Det samme er å droppe "Mister" til engelsktalende. Det for gå i Norge. Men utaskjærs er det slike detaljer som røper at vi ikke helt har forstått andre lands kulturer og kutymer.

 

Hvordan er vi i selskapslivet da, når vi ser bort fra at vi drikker som villmenn og forteller ulidelige svenske-vitser?

"NORDMENN ER INITIATIVLØSE"

Vi er tilbakeholdne. Det er vi som er vertskap. Det er vi som skal ta det første initiativ til bekjentskap. Mange utlendinger synes vi er initiativløse på dette feltet. Men mange blir positivt forbauset når de først kommer oss inn på livet. Dog med det samme ankepunkt igjen: Selv uformelle private selskaper har lett for å utvikle seg til fyllefester, målt med utenlandske mål. OL 1994 er blitt fremstilt som en enestående sjanse for Norge til å markedsføre både landet og industrien. Da bør vi kanskje merke oss at nesten samtlige nasjoner vi handler med, oppfatter oss som lite profesjonelle markedsførere, både av produktene våre, bedriftene våre og oss selv som representanter for oss selv og firmaet vi jobber for.

 

Vi har heller ikke lært oss til å lytte til motparten, varme opp før salgspresentasjoner og forhandlinger. Vi er lite flinke til å forstå at produkter som kanskje kan selge bra i Norge, kanskje må få et annet navn og en annen reklamekampanje i utlandet. "Fish-balls" gir tross alt andre assosiasjoner enn fiskeboller.

 

Kilde: VG 24 juni 1989


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish