Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hva gjør AD/HD?Skriv ut Utskrift
Hva er AD/HD og hvordan skiller de rammede seg fra andre? Hva skyldes AD/HD? Hvem har AD/HD? Hvordan kan AD/HD behandles? Hvordan kan AD/HD forebygges for fremtiden?
Bokmål - ArtikkelForfatter:



I dag er en av 20 elever i norske skoler rammet av AD/HD (Attention Deficit / Hyperactivity Disorder). Hva det er og hvordan det rammer er det ikke så mange som vet. Jeg har som mål i denne artikkelen å opplyse deg om sykdommen som 5 % av alle skolepliktige borgere i Norge har.

          

Hva er AD/HD og hvordan skiller de rammede seg fra andre?

Gjennom tidene har de AD/HD-rammede blitt omtalt som umulige barn som har fått en dårlig oppdragelse. I og med at AD/HD hovedsakelig er en guttesykdom, kjenner mange til funksjonshemmingen som noe fysisk der vaser blir ødelagt og vinduer knust. AD/HD er så mye mer enn det fysiske, for utenom hyperaktiviteten AD/HD er best kjent for, sitter de andre dysfunksjonene i hodet.

 

Sammen med hyperaktiviteten finner vi også impulsiviteten og konsentrasjonsproblemene som til sammen utgjør hovedsymptomene. Med andre ord kan man ha AD/HD hvis man er uvanlig aktiv, hvis man er svært utålmodig eller hvis man har vanskeligheter med å konsentrere seg. Man trenger ikke nødvendigvis å ha alle symptomene for å være ”AD/HD-positiv”, man kan være det som kalles en overveiende type. Det betyr at man kan være hyperaktiv og være impulsiv uten å ha konsentrasjonsproblemer eller å ha konsentrasjonsproblemer uten impulsiviteten og hyperaktiviteten. Dette gjør funksjonshemningen svært individuell, noe som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hvordan behandlingen skal gå frem, men dette kommer vi tilbake senere i artikkelen.

 

Gutter er det kjønnet som er mest utsatt for AD/HD, og det sies at 80 % av alle AD/HD-rammede er gutter. Dette tallet er man litt usikker på når vi vet at jentenes versjon av AD/HD er litt mildere og vanskeligere å legge merke til. Vi vet i dag at det finnes mange jenter i Norge som går rundt med AD/HD uten å vite det selv.

 

Jenter rammet av AD/HD er litt mer tilbaketrukne og innadvent. De lider av aktivitetsavvik og har i likhet med guttene en dårlig evne til å konsentrere seg. Derfor er det mye vanskeligere å finne jenter med AD/HD når de ikke blir lagt merke til like mye som guttene der de sitter i hjørnet for seg selv. Men jentene sliter nok minst like mye som guttene mentalt. De lider ofte av angst og depresjon, noe som i en del tilfeller har endt i rusmisbruk og i verste fall i selvmord.

 

I og med at guttenes versjon er så utagerende, er dette ofte et problem for både eieren av funksjonshemningen og omgivelsene. Når vi ser på symptomene, ser vi utålmodighet, rastløshet og konsentrasjonsproblemer. Da skjønner man fort at skolebenken kanskje er den tøffeste utfordring for en AD/HD-pasient, når det er nettopp tålmodighet, ro og konsentrasjon som kreves av skolen. Dette gjør at karakterene til den gjennomsnittlige person rammet av AD/HD er ganske lave, selv om funksjonshemningen ikke i det hele tatt berører intelligensen. En med AD/HD kan være langt smartere enn Ola Nordmann for den saks skyld. En jente med AD/HD har kanskje ikke like store problemer på skolen som en gutt, selv om jentene ofte kan slite med konsentrasjonen og virke drømmende og uoppmerksom.

 

Uavhengig av kjønn, sliter mange gjennom hele livet med funksjonshemningen. Statistikker viser at 50 – 70 % fortsetter å ha problemer som voksne, men i voksen alder er det ikke like lett å oppdage at en kollega er rammet av AD/HD som det var da de var barn. Det som skjer er at man vokser av seg hyperaktiviteten, mens impulsiviteten og konsentrasjonsproblemene er der hele tiden. Derfor sier mange voksne rammet av AD/HD at de er plaget av en indre uro og rastløshet.

          

Hva skyldes AD/HD?

AD/HD er ikke noe du kan få som voksen, det er noe som allerede utviklet seg under svangerskapet. Men funksjonshemningens utvikling er avhengig av hvor tidlig man begynner behandlingen, men dette kommer vi tilbake til senere.

 

I og med at AD/HD er noe man blir født med, kan vi fastslå at AD/HD-rammede ikke er smittefarlige. Men hvis du er så uheldig å være sønn/datter av en AD/HD-positiv far eller mor, kan det være at du også har det i deg. For AD/HD er arvelig betinget, og det er ikke uvanlig at både bestefar, far og sønn har AD/HD.

 

Det krangles fortsatt om hva AD/HD skylles, men majoriteten av AD/HD-forskerne mener det er en ubalanse i visse kjemiske stoffer i hjernen. Ubalansen skylles nervotransmitterne, som overfører impulser i hjernecellene, ikke er i like god form som de burde ha vært. Et av resultatene på denne kjemiske ubalansen er korttidshukommelse som AD/HD-pasientene ofte sliter med. Forskerne har også konkludert at de AD/HD-rammede lider av en annen kjemisk ubalanse. Denne finner vi i stoffet dopamin. Dopamin er et av stoffene som vi finner i synapsen. Synapsen er den delen av nervecellen som sender signalene videre, kall den nervenes kommunikator. Når stoffet ikke fungerer optimalt, klarer ikke nervene å sende signalene godt nok videre, og derfor oppstår det en forsinkelse. Og på grunn av denne forsinkelsen, går signalene fra og til hjernen tregere (altså en dårlig sammenordning mellom musklene og hjernen) noe som er grunnen til at mange AD/HD-rammede er svært klossete.

 

Hvem har AD/HD?

I Norge har fem prosent av den skolepliktige delen av befolkningen AD/HD, og man regner med at ett til tre prosent av alle voksne lider av funksjonshemningen.

 

Som nevnt tidligere i artikkelen er AD/HD en guttedominert funksjonshemning, men den rammer også jenter. Vi kan si at av de totale fem prosent, har guttene fire av dem. Dette til tross for at AD/HD ikke er kjønnsbetinget.

 

I tall utgjør disse fem prosent 30 000 personer mellom seks og 18 år, og av disse, lider 35 % av lærevansker og/eller atferdsproblemer. Det med atferdsproblemene viser seg å være et problem spesielt i voksen alder der mange sliter med det sosiale etter å ha hatt liten sosial omgang som yngre. Et resultat av dette er ofte depresjon.

 

Hvordan kan AD/HD behandles?

Det finnes ingen medikamenter som kurerer AD/HD i dag. Men det finnes medisiner som er til stor hjelp for AD/HD-pasienters takling av hverdagen. I Norge finner man i apotekhyllene seks forskjellige stoffer: Ritalin, Equasym, Concerta, Dexamin, Dexedrine og Strattera. Av alle AD/HD-rammede reagerer 75 % av positivt. Mange mener det er galt å dope ned barna sine på de tre første stoffene (som er de mest brukte) fordi de er sentralstimulerende stoffer som gjør brukeren svært daff.

 

Men det er ikke bare medisiner som kan hjelpe pasientene. ”En kombinasjon av psykisk behandling og medikamenter kan gjøre situasjonen bedre for både pasienten og omgivelsene”, står det på et nettsted om AD/HD. Allikevel er det ikke bare dette behandlingen går ut på. Den omfatter også spesialundervisning i skolesammenheng (noe enhver AD/HD-pasient har krav på). Derfor ser man sjeldent en person med AD/HD på skolen uten en hjelpelærer rundt seg. Under spesialundervisningen på skolen foregår det en del hjelp i forhold til konsentrasjonsproblemene og innlæringsvanskene som de AD/HD-rammede ofte sliter med. Spesialundervisningen inkluderer også hjelp til bedre regulering av atferden. Behandlingen omfatter også mye foreldreveiledning for at foreldrene skal kunne vite hvordan de skulle takle de ulike situasjonene som eventuelt skulle oppstå.

 

Dette er det sentrale under behandlingen, men i og med at funksjonshemningen er såpass forskjellig fra person til person, blir også behandlingen svært individuell. Men i og med at flesteparten av AD/HD-pasientene er gutter, er behandlingen lagt mer til rette nettopp for gutter. Derfor får kanskje ikke jentene den riktige behandlingen de har krav på, når de har nokså mange ulikheter i forhold til guttenes symptomer.

 

Av alle AD/HD-rammede er det de som startet behandling i tidlig alder som kommer best ut. Når behandlingen har som mål å bergrense symptomene så mye som mulig i samarbeid med medikamenter, er det en fordel å være tidlig ute for å få begrenset symptomenes utvilkling. Et annet mål behandlingen har, er å forhindre eller begrense utviklingen av tilleggsproblemene AD/HD-pasienter gjerne utvikler. Cirka halvparten av alle AD/HD-rammede har utviklet ett eller flere tilleggsproblemer. De vanligste er koordinasjonsproblemer, Tourettes syndrom (tics), lærevansker og lignende.

 

Hvordan kan AD/HD forebygges for fremtiden?

AD/HD er en arvelig sykdom, derfor er det ikke stor annet å gjøre enn at pasientene blir nødt til å slutte å ha seksuell omgang. Men selvfølgelig er ikke dette noe alternativ når vi vet at to til fem prosent av alle mennesker lider av funksjonshemningen. Men kanskje det i fremtiden vil dukke opp et stoff som kan kurere mennesker mot AD/HD. Det er opp til forskerne.

 

Den norske forskeren Terje Sagvolden har kommet ut med en påstand som sier at giftige naturgasser er en av grunnene til det økende antall AD/HD-rammede i det siste. Er det slik at gjennom våre utslipp av miljøgasser, vil en enda større prosentandel bli rammet av funksjonshemningen? Er ikke AD/HD bare arvelig betinget? Og hvordan kan vi forebygge AD/HD for de neste generasjonene?

 

 

Kilder:          

Helsenett.no

Helsenytt.no

Forskning.no

Lommelegen.no

Nasjkomp.no

Psykiskhelse.no

Shdir.no




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish