Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
KreftSkriv ut Utskrift
Benmargskreft, lymfekreft, leukemi og "Når barn får kreft".
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Benmargskreft

Det oppstår rundt 380 nye tilfeller av benmargskreft hvert år i Norge. Sykdommen forekommer hyppigst etter 55-års alderen. Benmargskreft er en sykdom som kan ha veldig forskjellig forløp fra person til person. Årsaken er ukjent.

 

Benmargskreft oppstår i plasmacellene. Benmargskreft må ikke forveksles med benkreft, osteosarcom.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Symptomer

Smerter fra rygg eller andre steder i skjelettet fordi sykdommen angriper benvev. Endret benstruktur på grunn av svulster i benmargen. Brudd som oppstår helt av seg selv, eller etter små slag eller lokale påkjenninger der benvevet er svekket. Infeksjoner pga at myelomcellene hindrer benmargen i å danne normale celler som er viktige for imunforsvaret.

 

Tretthet, lav blodprosent (anemi). Dårlig appetitt, tørste, kvalme, slapphet, uro og svakhet i musklene. Forandringer i nyrefunksjonen.

 

Undersøkelser for å kartlegge sykdommen

Røntgenundersøkelser, benmargsprøver, blodprøver og urinprøver er vanlige undersøkelser ved mistanke om benmargskreft.

 

Behandling

Benmargskreft utvikkler seg gradvis. Det er derfor først når det oppstår symptomer at det har noen hensikt å starte med cellegiftbehandling. Hvilken behandling man bruker er avhengig av hvor langt sykdommen har kommet, og pasientens alder.

 

Cellegiftbehandling kurer ikke benmargskreft, men lindrer symptomer og forlenger overlevelsen.

 

Høydosebehandling med stamcellestøtte er høye doser av cellegift som gis etter at egne stamceller er hentet fra blod eller benmarg.

 

Benmargstransplantasjon kan være aktuellt for enkelte pasienter som svarer godt på den første cellegiftbehandlingen.

 

Strålebehandling gis først og fremst for å minske smertene i skjelettet, og når det er fare for brudd på knoklene som er angripet.

 

 

Blodkreft (Leukemi)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Leukemi betyr "for mange hvite blodlegemer i blodet".

 

Noen typer hvite blodlegemer lages i benmargen, andre i lymfevev rundt i kroppen, vanligvis lages det så mange at kroppen til enhver tid har nok til å bekjempe forskjellige typer bakterier og virus som trenger inn i organismen.

 

Leukemicellene fyller opp benmargen og fortrenger den normale produksjonen av røde blodlegemer, hvite blodlegemer, og blodplater. Ved leukemi vil det før eller senere bli mangel på røde blodlegemer, altså lav blodprosent, eller med andre ord anemi. Dette gir slapphet, svimmelhet, hjertebank og tungpusthet ved anstrengelser. Mangelen på hvite blodlegemer gjør at man lettere får infeksjoner, og for få blodplater kan gi blødningtendens.

 

Symptomene skyldes at det blir laget for få normale blodceller. For få røde blodlegemer gir lav blodprosent og slapphet. For få hvite blodlegemer kan gi infeksjonstendens og feber. Og for få blodplater kan fororsake blødninger i form av blå flekker eller røde prikker i huden, langvarig neseblødning eller at du blør i timevis etter et lite kutt.

 

Behandling

Ved akutt leukemi må vi ta knekken på alle de umodne leukemicellene for å la den normale margen bygge opp blodproduksjonen igjen. Derfor må pasieneten behandles kraftig med såkalte cystostatika, eller cellegift, rett inn i blodet. Mange blir kvalme av dette. Heldigvis finnes det nå medikamenter som for de fleste kan forebygge den plagsomme kvalmen. Men de fleste må gjennom en hard periode på 1-4 uker med mye feber og antobiotikabehandling, og med stadig tilførsel av røde blodlegemer og blodplater. Håret faller av, men kommer tilbake. Målet med behandlingen er at pasienten skal komme seg i remsjon, dvs alle sykdommstegn forsvinner. For å holde dette ved like gis flere kurer. Behandlingen skjer som regel i form av tabletter.

 

 

Lymfekreft

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Ca 700 nordmenn rammes årlig av lymfekreft.

 

Lymfekreft oppstår i kroppens lymfeceller, og de er overalt i kroppen, så den ondartede sykdommen kan oppstå nesten overalt. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute.

 

Lymfekreft deles i to hovedgrupper; Hodgins sykdom, og NonHodgins lymfom. Hva slags type lymfekreft pasienter har, avgjøres etter at en syk lymfeknute er undersøkt i mikroskop.

 

Ulike stadier av lymfekreft

Vi deler lymfekreft inn i fire stadier som er retningsgivende for behandlingsvalget.

1. Stadium: Lymfeknutene i et begrenset område er rammet

2. Stadium: Flere lymfeknuteregioner er rammet på den ene siden av mellomgulvet

3. Stadium: Flere lymfeknuteregioner på begge sider av mellomgulvet er rammet.

4. Stadium: Sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen i tillegg til at den fins ien lymfeknuteregion

 

Hodgins sykdom

Denne sykdommen rammer ca. 80 nordmenn pr år. Det er altså et klart mindretall som får denne sykdommen som er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner. Hodgins sykdom oppstår vanligvis i lymfene eller i milten. Hovne lymfeknuter på halsen over kortere tid er ofte en vanlig start på sykdommen. På noen skjer det samma med lymfeknuter i armhulen eller i lysken. Dersom denne sykdommen starter mellom lungene, kan de første symptomene være hoste eller pustebesvær. Flere symptomer kan være feber, vekttap, kløe over hele kroppen eller økt svetting. Hodgins sykdom rammer ofte unge mennesker mellom 20-30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men stiger igjen i 50 års alderen.

 

Årsaken til Hodgkins sykdom er ukjent.

 

NonHodgkins Lymfon

De aller fleste som rammes av lymfekreft i Norge får diagnosen NonHodgkins Lymfon. Det er ca 600 nye tilfeller årlig her i Norge. Denna sykdommen oppstår også i lymfeknuter og milten. Men i 40-50% av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer. Det kan være i benmargen, huden, magen eller tarmsystemet. NonHodgkins lymfon er egentlig en samlebetegnelse for ulike undergrupper av lymfekreft. Den rammer menn litt oftere enn kvinner, og antallet med nye tilfeller har økt mye de siste årene. Jo eldre du blir jo større er sjansen for å få NonHodgkins lymfon.

 

Forskerene har ikke klart å kartlegge årsaken til økningen, eller hvorfor sykdommen oppstår. Et svekket imunforsvar og tidligere strålebehandling vet man at øker risikoen for å bli rammet, men i relativt liten grad.

 

Pasienter som er HIVsmitter eller som har gjennomgått organtransplantasjoner og får imunsuppresiv behandling, får utsatt behandling. Noen tror at ulike plantevern og sprøytemidler samt en del løsemidler kan fororsake sykdommen.

 

Symptomer

Det blir ikke bare fastsatt et sykdommsstadium, men sykdommen blir også kategorisert til et A eller B stadium. Er man i et A stadium, betyr det at pasienten ikke har noen tilleggsymptomer. Men hvis pasienten har uforklarerlig feber over 38 grader celcius i minst en uke, og har tapt mer enn 10 % av sin opprinnelige kroppsvekt i løret av seks måneder, eller svetter så mye om nattene at sengetøyet må skiftes, blir det regnet som B stadiet.

 

Undersøkelse

Hvis legen din får en misstanke om at du kan ha lymfekreft, vil han sende deg til en spesialist eller til et sykehus hvor de foretar en vevsprøve. Den eneste måten man med kan fastslå med sikkerhet at noen lider av lymfekreft er å ta en vevsprøve av en lymfeknute eller annet vev under lokalbedøvelse. Deretter blir vevet undersøkt i mikroskop og vil vise om pasienten har Hodgkins eller NonHodgkins lymfom.

 

Vekst og spredning

En svulst av en kreft celle kan i motsetning til en svulst med normale celler vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Når svulsten ettehvert vokser kan derfor både organet der sykdommen oppsto og naboorganer bi skadet og ødelagt. Kreft kan i tillegg også spre seg til helt andre steder i kroppen. Det skjer ved at en kreftcelle trenger gjennom veggen av blod eller lymfeårer. Kreftcellene føres med væskestrømmen, og får feste i friskt vev og begynner å dele seg.

 

 

Når barn får kreft

Hvert år blir over 100 norske barn rammet av kreft. Leukemi er mest vanlig hos barn. De fleste av de krefterammede barna blir friske.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Årsaken til at barn får kreft

Det er enda ikke funnet noen spesiell årsak til at enkelte barn får kreft. Selv om det har vært mange studier på dette området. I de undersøkelsene  har de ikke funnet hverken forskjeller når der gjelder kreft hos foreldre, bosted eller sosiale klasse. Men de har funnet en overhyppighet av barnekreft hos barn med kromosomfeil (feks mongoloide) og barn med medfødte defekter i imunforsvaret. Dette gjelder ikke for mer enn 2-5%av alle krefttilfeller hos barn. Barnekreft rammer blindt, og det faktumet er det viktig å formidle til foreldrene.

 

Det som skjer når barn får kreft er at det ved tilfeldigheter blir dannet ondartede celler som ikke lenger lar seg regulere. Den lyder ikke kroppens signaler og det kan hende alle barn, helt uavhengig av hvordan de ellers har det.

 

Leukemi

Den mest vanlige kreftformen hos barn er leukemi. Symptomene er et resultat av mangel på benmargens normale produkter.

 

Man kan se at et barn lider av leukemi gjennom at det forandrer seg, hvis barnet mangler de røde blodlegemene vil dette føre til anemi. Da blir barnet gjerne blekt og slappt og orker mindre enn vanlig. Mangler det hvite blodlegemer vil barnet ofte bli rammet av infeksjoner. Mangel på blodplater fører til økte bødninger, både i huden og under huden. Men oftest lider barnet av en kombinasjon av disse mangelsykdommene. Hvis barnet er blekt med feber og hudblødninger, er leukemi en sykdom legen bør tenke på.

 

Hjernesvulster

Det er ganske vanlig blandt barn å få hjernesvulster. Hvert år får mellom 30-40 barn diagnosen hjernesvulst. Det kan føre til forstyrrelser i selve hjernefunskjonen, noe som fører til at barnet forandrer seg. Mange blir ustø, de snubler, har vondt i hodet, og de får brekkninger. Disse symptomene forekommer mest om morgenen, da er trykket i hodet størst. Synsforstyrrelser og kramper forekommer av og til, selv om disse er mer sjeldne.

 

Man behandler hjernesvulster på nevrokirurgisk, barnet blir innlagt på sykehus og må gjennomgå CT-undersøkelser og MR- undersøkelser. Det er viktig å vite nøyaktig hvor svulsten ligger. Det er mange forskjellige typer svulster, noen krever bare en enkel operasjon, men andre krever både strålebehandling og cellegiftkurer i tillegg. Opperasjonene er desverre ikke risikofrie, det kan noen ganger oppstå hjerneskade, og da må barna trenes opp igjen til kunne fungere som før. Mellom 50-60% av de barne som blir lagt inn med slike svulster overlever.

 

Andre typer kreft

Noen barn blir rammet av andre typer kreft en det jeg tidligere har skrevet. Noen får svulster i nyrene eller binyrene, andre i muskelvevet eller i leveren.Hvilke symptomer barnet får avhenger av hvor svulsten befinner segog hvor stor spredning det har vært.

 

Forebygging

Hvis kreften kommer til behandling veldig fort, er det ganske gode muligheter til å frisk, men det går ikke ann å forebygge kreft hos barn.

 

Symptomer på leukemi hos barn

- Anemi

- Får lettere infeksjoner enn før

- Begynner å blø og får blåmerker lett

 

Symptomer på hjernesvulst

- Barnet blir ustø, og snubler og har problemer med balansen

- Hodepine og Brekkninger

- Ser uklart og har kramper

 

Symptomer på andre typer kreft

- Barnet trives ikke

- Barnet blir sur og grinete og forandre væremåte

- Går ned i vekt og eller har smerter




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish