Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hvorfor skal vi bli straffet?Skriv ut Utskrift
En fortelling om rasediskriminering.
Bokmål - FortellingForfatter:



Mandag morgen igjen, og det var på tide og stå opp å komme seg på skolen. Skolen var ikke langt unna, 10 min med buss så var du der.

 

Hun kledde på seg, spiste frokost og gikk ut og ventet på bussen. Akkurat slik som alle andre dager så merket hun at alle så rart på henne, eller kanskje ikke alle men alle de som ikke var like som henne.

 

Etter noen minutter så kom bestevenninnen hennes løpende mot henne, og folk stod bare å så rart på henne også, akkurat slik som de alltid har gjort. Etter 15 år med disse blikkene så måtte de vel snart begynne å bli vant til det, men det var faktisk like sårende hver gang det skjedde. Men de to jentene stod bare der og snakket med hverandre, og latet som om alt var helt greit.

 

Bussen kom og det var på tide å gå inn å finne plass. Så de to jentene gikk mot dørene, men da de skulle til å gå inn døren så hørte de en stemme like bak seg, ”flytt deg da, dere to får vente til slutt.” De gjorde som denne mannen sa, og stilte seg bakerst i køen. Da alle andre hadde gått inn, så listet de seg forsiktig mot døren og så nervøst inn om det var trygt å bevege seg inn nå. Alle andre hadde satt seg, og kysten var klar. De gikk inn og gikk helt bakerst, og satte seg stilt og rolig ned i setene.

 

Bussen kjørte og det tok ikke lange stunden før den stoppet på neste bussholdeplass. Der var det mange folk som skulle på. Folk gikk inn og satte seg, dørene ble lukket og bussen gjorde seg klar til å kjøre. Folk satt og snakket og pekte på en dame som satt nesten helt fremme i bussen. Bussjåføren merket damen, og gikk bort til henne. Han fortalte henne at hun ikke kunne sitte der, og at hun måtte sette seg lengre bak. Men denne damen ville ikke sette seg lengre bak, og det førte til at hun ble kastet av. De to jentene som satt helt bakerst kunne se alt som skjedde, og de var sinte. Plutselig begynte de å tenke, hvorfor må vi sitte helt her bak? Vi er da mennesker vi også akkurat som dem, vi burde hatt like rettigheter som dem. Bussen stoppet ved skolen, og de gikk av. Her var det ingen grusomme blikk som var rettet mot deg, her var det bare vennlige smil.

 

Skoledagen gikk som normalt, og det var på tide å ta bussen hjem igjen. Men ingen av de to jentene hadde noe særlig lyst til å ta bussen hjem igjen etter at de hadde sett det de så tidligere på dagen. Så de bestemte seg for å gå hjem.

 

For å komme seg hjem måtte de gjennom en bydel som de ikke var så veldig glad i. Bydelen hvor alle de sinte, slemme og diskriminerende folkene bodde. De hadde gått denne veien før, og det hadde ikke alltid vært like koselig. Noen ganger møtte de på folk som prøvde å banke dem, andre ganger fikk de gå i fred. Men dette var en sjanse de måtte ta for å ikke ta bussen.

 

Denne gangen møtte de på en guttegjeng med ungdommer, som så stygt på dem, sa stygge ting osv. Han ene prøvde til og med å slå en av de to jentene. Men de bare sprang så fort de kunne forbi disse guttene.

 

Endelig hadde de kommet vekk fra denne grusomme bydelen, som ingen i deres familie likte. Egentlig så fikk ingen av dem lov til å gå gjennom der alene, det var alt for farlig. Du kunne aldri vite hvem du møtte der. Plutselig møtte du en galning eller flere galninger, og da var du ille ute.  Men de kom seg gjennom denne gangen også… Heldigvis…

 

De to sa ha det og gikk til hvert sitt hus. Hun første jenta som gikk til bussholdeplassen om morningen, og familien hennes skulle ut og spise middag på en fin restaurant, siden det var fødselsdagen til faren hennes.

 

De gikk til den fineste restauranten for dette var en dag som skulle feires. Da de hadde gått inn og satt seg, og prøvde å finne ut hva de ville ha og spise, kom en av kelnerne bort til bordet deres. Han sa: Dere skaper uro blant gjestene våre, og mange av dem truer med å gå hvis ikke dere forlater umiddelbart!

 

Dette var utrolig sårende for jenta, moren og faren å høre. Men de gjorde som han sa, og forlot stedet umiddelbart. De var visst ikke ønsket her.. og de kunne visst ikke spise på hvilken restaurant de ville likevel.

 

Den kvelden satt jenta foran speilet og tenkte.. Hva har vi gjort siden vi blir behandlet så dårlig? Alle mennesker er jo like mye verdt. Så hva er problemet?

 

Hvorfor skal vi bli straffet på grunn av hudfarge?




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish