Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kloroplaster i fagermose

Kloroplaster i fagermose

Rapport fra forsøk i naturfag: Kloroplaster i fagermose.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.10.2005


Hensikt:

Vi skulle se på fagermosen gjennom mikroskopet og se der fotosyntesen foregår.

 

Utstyr:

Objektglass, mikroskop, dekkglass, pinsett, dråpeteller og fagermoseblad.

 

Hva vi gjorde:

Det første vi gjorde var å finne frem utstyret vi trengte. Vi la fagermose bladet på et objektglass med et dekkglass over. Dette la vi deretter oppå objektbordet på mikroskopet. Vi så på fagermose bladet gjennom største forstørrelse (40 x), og vi tegnet det vi så. Resultatet ser du lengre ned på siden.

 

Konklusjon:

I kloroplastene foregår fotosyntesen, en prosess hvor plantene omformer solenergi til kjemisk bundet energi i glukose/druesukker. Fotosyntesen er den viktigste av alle de millioner av kjemiske reaksjoner som skjer i naturen. Fotosyntese skjer i bladene og deler av stengelen hos alle grønne planter. Plantene driver sin egen fabrikk i bladene: De lager glukose. Plantene trenger glukose, som er et slags sukker, for å vokse. Dette kalles fotosyntese: Om dagen når det er lyst, fanger bladene på planten opp lysenergi fra sola. De bruker denne energien, sammen med vann fra jorda og karbondioksid (CO2) fra lufta til å lage glukose. De får vannet gjennom røttene og karbondioksid gjennom spalteåpningene i bladet.


 

Når planten lager glukose, produserer den samtidig en gass som heter oksygen. Planten har ikke bruk for all oksygenen selv, derfor slipper den noe ut gjennom spalteåpningene i bladene. Dette gjør plantene helt nødvendige for livet på jorda; de produserer oksygen som både mennesker og dyr må ha for å leve. At plantene bruker karbondioksid i fabrikken sin er fint, for på den måten renser de lufta vår. Karbondioksid er en gass som også er nødvendig for livet på jorda, men som er skadelig for miljøet dersom det blir for mye av den.

 

Fotosyntesen kunne ikke foregått uten et kjemisk stoff i plantene som vi kaller klorofyll. Klorofyllet er grønt, og det er det som gjør at plantene er grønne. Klorofyll er et verdifullt stoff for planter. Om høsten trekker løvtrærne i Norge ut klorofyllet og lagrer det andre steder i planten for vinteren. Det er derfor bladene mister grønfargen om høsten, før de felles. Slik unngår planten å miste klorofyllet.

 

Om natten stopper fotosyntesen opp på grunn av lysmangel. Da "puster" plantene inn oksygen, akkurat som dyrene.

 

Ved fotosyntesen skjer denne kjemiske reaksjonen:

<bilde>

 

 

Fotosyntesen skrives slik:

                                     klorofyll

6 CO2 + 6 H2O + solenergi  -->  C6H12O6 + 6 O2

                                                                          

                                              klorofyll

Karbondioksid + Vann + Solenergi --> glukose + oksygen

 

      

Tegning av det jeg så:

1 celle forstørret (400 x)

 

Celleveggen

Kloroplastene                             

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil