Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Korallrev og havetSkriv ut Utskrift
Oppgave om korallrev og havet.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Sularevet

• Sularevet er verdens største kjente saltvannskorallrev.

• Sularevet er ca 13 km langt, opptil 35 m høyt og 350 m bredt.

• Sularevets eldste deler er trolig opptil 8000 år.

• Blant annet på grunn av sin spesielle struktur, fungerer saltvannskorallrevene som "oaser" i havet med mange arter tilknyttet.

• Revene har gjennom tidene vært viktige fiskeplasser for line- og garnfiske, og fangstene av uer, brosme og lange er nylig vist å være større på revene enn utenfor.

• Revene ser videre ut til å fungere som gyteområde for lusuer.

• Kartleggingen av det biologiske mangfoldet ved disse revene og revenes rolle i havets økosystem er bare så vidt påbegynt.

• Forskere leter nå etter verdifulle kjemiske forbindelser og genetiske koder for disse i arter fra Sularevet.

• Det arbeides med nasjonal lovgivning for å sikre Norge de potensielle inntekter fra eventuelle funn.

• Sularevet ble beskyttet mot bunntråling i mars 1999.

• Revet bør gis status som marint verneområde og beskyttes mot også andre trusler eksempelvis forbundet med olje- og gassutvinning.

 

Beskrivelse av beliggenheten

Det var isbreer som laget forsenkningen mellom Frøyabanken og Haltenbanken. Isbreene etterlot seg rullesteiner som kan ha fungert som vekstunderlag for saltvannskorallene. Sularyggen skråner fra bankene nedover til 400 meters dyp. Her ligger atlantisk vann med en stabil saltholdighet på rundt 35 o/oo og temperatur på ca 6-7OC under et lag med næringsrikt kystvann. Havbunnens topografi og de vinddrevete overflatestrømningene øker strømhastighetene på kontinentalsokkelens rygger og skråninger. Deler av den store, biologiske produksjonen i overflatelagene synker til bunns. Dette gir rik næringstilgang for fastvoksende dyr inklusive koraller som filtrerer eller fanger næring fra vannet. Revets topografi fører til lokal redusert strømningshastighet og dermed perfekte sedimentasjons- og næringsforhold på lesiden av revet.

 

Biologiske forhold

Sularevet er bygd opp av levende og døde steinkoraller (hovedsakelig arten Lophelia pertusa) og blir kolonisert av et stort antall levende, bløte koraller og andre fastsittende invertebratdyr. Det er levested for kommersielt viktige fiskeslag som uer, brosme, lange og blålange. Også seifisket er rikt i nærheten av korallrevene. Det er hittil funnet omlag 860 arter som lever assosiert med kaldtvannskorallene i NordØst-Atlanteren. På enkeltrev er det funnet mer enn 300 arter. Mangfoldet innen enkelte dyregrupper er faktisk opp i mot det man finner ved tropiske gruntvanns korallrev. Av invertebratdyrene som finnes på Lophelia-revene kan nevnes ulike arter av krepsdyr, muslinger, sjøstjerner, sjøfjær, sjøpinnsvin, svamper, bryozoer, hydrider (fastsittende småmaneter) og andre korallarter.

 

Lophelia-rev omfatter vanligvis tre soner

• Toppen av revet består hovedsakelig av levende korallkolonier. Disse koloniene, som ofte har kuppelfasong, kan bli opptil 2 meter høye. Ved den høyden begynner naturlige nedbrytningsprosesser.

• Under sonen av levende koraller finnes et fundament bestående av døde koraller, med noen levende korallblokker innimellom som har falt ned fra den øverste sonen. Ved slikt nedfall av levende korallbiter vokser revet også horisontalt.

• Området rundt selve revet (et par til flere titalls meters omkrets) er dekket med korallfragmenter.

 

Korallene er rovdyr

Som andre revdannende koraller bygger Lophelia pertusa-koloniene et hardt, forgrenet skjelett av kalsiumkarbonat. I enden av grenene stikker de små polyppdyrene tentaklene ut i vannet. Tentaklene har stikkende nesleceller med gift slik som manetene, som brukes til å fange små dyr. Det er sannsynligvis minst to hovednæringskilder; dyreplankton samt det sesongbetonte 'regnet' av dødt organisk materiale etter oppblomstringen av plante- og dyreplankton om våren og høsten. Fargen på levende koraller varierer fra hvit til Rød-orange. I motsetning til de tropiske korallene har de ikke samlevende alger (zooxanthellae), og kaldtvannskorallene er derfor ikke avhengige av sollys. Hos de tropiske korallene gir de samlevende algene korallene sterke farger, og de tilfører også korallene karbohydrater som algene produserer under fotosyntese. Også til forskjell fra tropiske koraller, er ikke enkeltdyrene hos kaldtvannskorallene forbundet via levende vev.

 

Korallene vokser sent

Koraller reproduserer antakelig både ved ”knoppskyting” og ved produksjon av larver. Larvene transporteres med vannstrømmene inntil de finner en passende overflate å feste seg til og vokse på. På den måten kan de spre seg over store avtander. Vekstraten blir bestemt av temperaturen og næringstilgangen, og korallens spredning er begrenset til vannmasser som ikke overstiger 10OC. Norske studier indikerer at Lophelia kan vokse inntil 6 millimeter årlig. Det vil si at rev som er 1 til 2 meter høye er flere hundre år gamle. Selv om de eldre korallene ved basen av forgreiningene dør, fortsetter de å støtte opp den levende korallen. Korallen angripes av sopp, mark og andre organismer som kan svekke skjelettet og føre til at det fragmenteres. Korallbitende som brytes av kan danne grobunn for nye koraller og gi voksested for andre dyr.

 

Mangelfull kunnskap

Det er kun nylig at mennesker tok skjønnheten av disse kaldtvannskorallene i nord-østAtlanteren i øyensyn ved hjelp av miniubåter. Kunnskapen om disse korallrevene er derfor fremdeles mangelfull, særlig når det gjelder de mindre organismene som lever tilknyttet korallrevene. Det er forventet at antall kartlagte arter som lever ved disse revene vil øke vesentlig når det er forsket mer på dette området. Med dagens kunnskap er man verken i stand til å vurdere fullt ut revenes viktighet som leveområde for andre arter, deres økonomiske betydning for fiskeriene, eller for næringskjedene i det marine økosystemene og de fysisk/kjemiske prosessene i havet slik som CO2-balansen.

 

Menneskelig påvirkning

Bunntråling etter fisk har vist seg å medføre store skader på kaldtvannskorallrev både på og langs kanten av kontinentalsokkelen. Forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen (Fosså, 2000) har estimert at trolig 1/3 - ½ av norske korallrev er ødelagt eller skadet av bunntråling. Det tunge trålutstyret knuser korallene og ødelegger derved også leveområdet til kommersielt viktige fiskeslag og andre arter. Utviklingen av større båter og tyngre utstyr som "rock-hopper" har akselerert disse ødeleggelsene.

 

Korallrevforskrift i Norge

Sularevet ble først oppdaget av Statoil i forbindelse med undervannsfilming av en trasé for en gassrørledning til Haltenbanken. Etter rapporter fra fiskere om omfattende ødeleggelser av norske korallrev i mange områder grunnet bunntråling, ble disse påstandene nærmere undersøkt og bekreftet av Havforskningsinstituttet. Press fra både kystfiskerne, forskere og norske miljøorganisasjoner som Bellona og WWF, og samarbeidsvillighet fra hele den norske fiskerinæringen, medvirket til at Fiskeridepartementet grep inn og forbød bruk av bunntrål i Sularevområdet. Slik ble iallfall dette enestående og relativt intakte revkomplekset gitt bedre beskyttelse. Forskrift om vern av koraller i norske farvann, som er hjemlet i Saltvannsfiskeloven og trådde i kraft i mars 1999, gjelder både norske og utenlandske fartøy i hele den økonomiske sone. I Sularevområdet forbys fiske med utstyr som slepes under fiske og dermed kan berøre sjøbunnen i revområdet. Videre forbys all bevisst ødeleggelse av korallrev i Norge, og forskriften setter krav til aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente korallrevforekomster. Senere har nok ett korallrevområde, Iverryggen, blitt lagt til i forskriften som spesielt beskyttet

 

Sularevet bør bli marint verneområde

Sularevet er etter det vi vet det første kaldtvannskorallrevet i verden som er beskyttet mot bunntråling. Sularevets vernestatus bør heves til marint verneområde. Revet må vernes også mot andre mulige trusler, inklusive aktivitet i forbindelse med olje- og gassutvinningen på sokkelen. Sularevet bør både inngå i den nasjonale plan for marine verneområder som snart skal utarbeides, og i et nettverk av marine verneområder i Nordøst-Atlanteren. Nettverket bør omfatte Lophelia-rev også på andre lokaliteter, ikke minst grunnet revenes rolle som 'hot spots' for biologisk mangfold.

 

Norge er et hav og kystnasjon og forvalter fantastiske naturverdier i sine tre havområder, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I norske farvann finnes verdens største torskebestand og sildebestand, korallrev av verdensklasse, viktige tareskoger, sårbare arter som grøndlandshval og enorme sjøfuglkolonier.

 

Norsk verdiskapning er allerede i dag basert på verdier fra havet og Norge er verdens tredje største sjømatseksportør, tredje største eksportør av olje, fjerde største skipsfartsnasjon og største produsent av oppdrettslaks.

 

Saltvann

Havvann. Hav. Sjøvann. Vannkretsløpet med stadig tilførsel av salter med vannet fra landjorda og fordamping av havvann gjør havvannet salt. Saltvann inneholder ca. 34.8 g salt per kg sjøvann (3.48 %) og natriumklorid (NaCl) utgjør ca. 86% av saltet. Resten ugjøres bl.a. av magnesiumsulfat (MgSO4) (ca. 11 %), kalsium (Ca2+), kalium (K+), brom (Br+), bor og jodid (I-).

 

Det er to hovedtyper saltvann: oseanisk og kystvann. Områder på den nordlige og sydlige halvkule som har vært dekket av is kan ha fjorder. f.eks. Norge, Island, Grønland, Canada, New Zealand osv. I en fjord er det ofte et overflatelag med ferskvann som kommer fra en elv som renner ut i fjorden. Fjorden kan ha en bunnterskel som stenger for utveksling av deler av vannmassene i fjorden. Dypvannsbassenget i en fjord inneholder vanligvis nok oksygen til å opprettholde liv. I noen tilfeller f.eks. Bunnefjorden ved Oslo er dypvannsbassenget anaerobt og inneholder bare anaerobe organismer bl.a. sulfatreduserende bakterier som lager hydrogensulfid. Brakkvann er saltvann med stort innhold av ferskvann. Den pH-avhengige likevekten mellom karbondioksid (CO2) - bikarbonat (HCO3-) - karbonat (CO32-) har betydning for buffringskapasiteten i vannet. pH i saltvann er ca. 8, det vil si at det meste av karbondioksid foreligger som bikarbonat. Relativt høy pH i saltvann gjør at det kan bli dårlig tilgang på jern for organismene som lever i havet. Planter som vokser i saltvann (halofytter) er ofte sukkulenter f.eks. salturt (Salicornia europaea). Disse har ofte vanskeligheter med å ta opp vann på grunn av det lave vannpotensialet som saltet forårsaker. Mangrove langs kysten i tropiske strøk har læraktige blad. Støtterøtter og røtter fra greiner virker som ankerfester, og luftrøtter (pneumatoforer) sørger for luft til mangroverøttene. Ålegras (Zostera) vokser i saltvann eller brakvann og er festet i bunnslammet med rhizomer.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish