Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SvindlerenSkriv ut Utskrift
Nichlas skriver dagbok mens han sitter i fengsel.
Bokmål - FortellingForfatter:



Kjære dagbok!, 1. november -04

 

Nå har det akkurat gått 6 måneder siden jeg kom hit. Jonas, sønnen min, har bursdag i neste uke, og blir ti år. Burde kanskje skaffet noe. Og igår var bryllupsdagen til meg og Linda. Har vært gift i fem år. Familien forlot meg da jeg kom hit. Jeg savner dem utrolig mye. Er så mye jeg har ødelagt. For hver dag som har gått her inne savner jeg dem bare mer og mer. Min mor og far er nok også sinte på meg. Og min bror sitter også her inne av samme grunn.

 

Idag fikk vi det samme som hver mandag. To kokte poteter og fire kjøttkaker i brun sos. Maten er ikke no særlig. Alt går fra boks, untatt potetene da. Sosen hadde svidd seg i pannen og kjøttkakene var kalde. Jeg er alltid den siste som får. Vannet var lunkent og grumsete. Men har begynt å vende meg til alt nå.

 

Nå skal jeg straks ut for å trene. Vel, jeg har jo ikke så mye interesse for det, men må gjøre noe.

-Nichlas

 

Nichlas gikk bort å så seg selv i det ripete og halvknuste speilet han hadde teipet sammen på veggen. ”Du klarer dette.. De er ikke så ille.. Vis litt mot så går det nok bra”, sa Nichlas til seg selv mens han knyttet nevene for å kjempe seg gjennom nok en dag utenfor cellen.

 

Ut og tren”, hørtes en stemme fra høyttalerene som hang i den triste korridoren med cellene. Det kom et lite klikk og celle dørene gikk opp. De bråkte enormt da dørene ble skjøvet til siden. Han tok på seg sin skitne genser som var full av svette og gikk ut i korridoren. Alle folkene gikk ut av cellene sine og satte i gang å gå i en slapp stil mot utgangen. Alle så deprimerte å triste ut. Sliten etter alt sammen, og tenker på å komme seg ut. Det var langt for Nichlas å komme seg til utgangen siden han var helt innerst. Lysene i korridoren blinket som vanlig. Sikkert dårlige lysstoffrør.

 

Utenfor skinte solen og det var veldig varmt til en forandring. De som ville fikk lov å trene vekter, og de andre kunne få holde på med sport som fotball og basket. Nichlas likte ikke sport og satt seg heller på en benk inne i vektrommet. Han orket ikke å trene og ville heller bare sitte og tenke. ”Hvorfor måtte dette skje? Det er sikkert min bror sin skyld at vi ble tatt. Og jeg fikk lengst straff. Han og jeg er ganske sinte på hverandre nå. Og Linda ble kjempe sint og forlot meg med det samme. Hun tok med Jonas og. Kanskje best det siden jeg ble dømt til fire år her inne. Men Jonas trenger meg og nå har jeg ødelagt alt”, tenkte Nichlas som hver dag. Tårene begynte å renne litt, men så kjente han en hånd ta han på skulderen og en høy mørk stemme;

Hvorfor sitter du på min treningsbenk?”

 

”Unnskyld. Jeg skal flytte meg med en gang”, svarte Nichlas og reiste seg rolig opp. Han var redd som vanlig og skalv i knærene. Er ikke så rart med alle disse gale folkene som er her.

 

”Det er andre gang denne uken”, sa den digre muskelbunten kalt Johnny og slo til Nichlas med en skikkelig god høyre. Nichlas gikk rett i bakken og begynte å blø neseblod. Han lå helt stille. Det tok noen sekunder før han våknet med et skrik. Han hadde kjempe vondt i nesen og brølte av smerte.

 

”Hold deg unna mine ting”, sa Johnny og viste knytte neven. To vakter kom løpende og tok han i armene og drog han med vekk. Nichlas prøvde å reise seg opp. Han skalv fortsatt i knærene. Noen sekunder gikk og han begynte å gå mot inngangen til cellene. En vakt slo følge og hjalp han inn til cellen sin. Nichlas tok litt papir som lå ved vasken og la seg ned på sengen og tørket bort blod.

 

”Hei du! Hva har skjedd”, hørtes en stemme rett over gangen fra den andre cellen. Der satt en skallet mann i femtiårene. Han var nok nettopp kommet inn siden Nichlas aldri hadde sett han.

 

”Vel.. Var en som slo til meg. Johnny..”, svarte Nichlas med en rolig stemme mens han rulte sammen papiret som en ball og kastet det i boss kurven.

 

”Og alt går bra? Mitt navn er foresten Rolf. Kom inn her for en liten halvtime siden. Uskyldig dømt i 7 år for å ha drept konen min. Som om jeg skulle drept min kone. Elsket henne. Men nå er hun drept av en syk fyr som fortsatt er ute i gatene”, sa Rolf fra cellen sin og slengte seg ned i sengen sin og la hånden på magen. Så ganske avslappet ut der han lå i sengen og vilte. Som om han allerede hadde vendt seg til fengselet.

”Jeg heter Nichlas. Og ja.. Alt går bra. Det er normalt for meg her i fengselet. Meg og min bror ble tatt for forsøk på forsikringssvindel og tidligere svindel.”

 

Rolf la seg til å sove etter en lang dag. ”Er sikkert vanlig for en så gammel mann å være sliten nå”, tenkte Nichlas som selv merket at han var trøtt. Selv er Nichlas bare 29 år. Han fant fram en bok som lå øverst i bunken på gulvet og begynte å lese om forsikringsregler. Som om han ikke kunne slikt fra før av. Men en oppramsing er da alltids bra.

 

Maten kommer så snart alle har funnet cellene sine”, hørtes en stemme fra høyttalerene. De andre fangene kom inn etter noen timer med trening.

 

Maten ble servert på hver enkelt celle som vanlig. To skiver med ost på og et glass appelsin juice. Maten var helt grei, men var nok ikke som hans kone ville gjort det. Alt hun gjorde var på en spesiell måte.

 

Nichlas spiste opp maten sin og la seg til å sove. Mange hadde problemer med å sove med alle lydene som hørtes i hele korridoren. Bare et host fra en person kunne høres i helt andre enden av korridoren i fengselet.

 

 

Kjære dagbok!, 1.mai -05

 

Idag våknet jeg rett og slett med et smil og var full av munter glede. 1 år har gått her inne og jeg er ferdig med å sone straffen min. Frokosten lå som vanlig ved døren min. Nå smakte maten nærmest hærlig. Den var god. Etter så lang tid var jeg blitt vant til den kjipe maten, men nå føltes den enda bedre.

-Nichlas

 

Nichlas la fra seg dagboken og ropte adjø til fyren i cellen rett over korridoren. To vakter kom ut og åpnet cellen. Han fulgte etter dem. Han visste jo hva det gikk i, og han var snart en fri mann igjen. De gikk gjennom en tjukk pansret dør i samme enden av korridoren som Nichlas hadde cellen sin. Den førte til et lite rom med enda en slik dør som ble åpnet da vi kom nærmere. Han fikk på sin gamle dress som var ganske løs på kroppen i motsetning til fangedrakten.

 

For første gang på et år kunne han virkelig trekke pusten dypt inn og nyte den gode luften som gikk gjennom lungene. Fuglene sang og solen skinte. Han stod en liten stund utenfor bare med tanken om hva han skulle gjøre nå. I det han tok sine første skritt fra fengselet kom en vakt løpende etter han.

”Vent.. Det er en telefon til deg. En kvinne som kaller seg Linda”, ropte vakten mens han viftet med en mobiltelefon.

 

Nichlas gikk bort til vakten og tok telefonen. Han pustet dypt inn og nølte noen sekunder før han svarte.

”Hallo.”

”Hei. Hører du er fri nå. Jeg har tenkt litt og Jonas har savnet deg så mye. Vi er på vei til fengselet nå. Så om du har lyst å bli med oss hjem så er det greit”, svarte Linda mens det skurret i telefonen. Hun var mest sannsynlig inne i en tunnel.

 

Nichlas nølte ikke og svarte med en gang ”Ja” i det dekningen ble brutt...




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish