Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SlaverSkriv ut Utskrift
Slaver i Norge i middelalderen og i antikken.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Slaver i den greske antikken

En slave var på en linje med husdyr, redskaper, jord osv. Slaven eies av en herre som fritt kunne disponere over ham. Det var forbudt å slå en slave i hjel, men herrens drap på sin egen slavekunne være vanskelig å etterforskes og herren ville i regelen passere ustraffet , hvis herren ga noe til samfunnet som tilga ham.

Herren hadde rett til å tvinge sin slave ubegrenset. Bortløpne slaver ble merket med gløde og uskyldige slaver ble pisket.

 

En slave eide i regel ikke noe, han kunne ikke gifte seg uten herrens samtykke, og hans barn var herrens eiendom. Slaven hadde ingen politiske rettigheter, men hadde adgang til templene. Slavene var utelukket fra domstolene og kunne heller ikke vitne noe sak, men kunne bli tvunget til å fortelle sannheten.

 

De vilkårene var for alle, men noen andre slaver hadde det bedre enn noen andre. Noen slaver hadde egen bolig, hvor de arbeidet for herren mot å yte han en fast del av deres fortjeneste. En slik slave hadde faktisk en privat formue og kunne for eksempel frigi seg fra sin herre.

 

Den vanligste ord for en slave i Athen var noe ”Oikates” som betyr husslave. Det tyder på at mange slaver har vært medlemmer av en familie og utført alt de krevende arbeidet. Slavene i Athen ble importert fra et sted og solgt til deres herre. Det lå slavemarked og slavene var uten tvil krigsfanger.

 

De fleste slaver var privateide , men staten eide også et stort antall slaver. Noen utførte offentlig arbeid andre utførte i politi korpset og noen var assistenter eller sekretærer for embetsmennene.

 

Menneskehandel i Norge i middelalderen.

En trell er en slave. I begynnelsen av middelalderen var det vanlig å holde slaver i Norge. Selv en kvinne hadde visse rett, men det hadde ikke trellen. Trellen var en handelsvare, og selgeren måtte garantere at han adlyder herren, at han ikke hadde noen farlige sykdommer, og at han holder seg i rene klær. Det var herren som var ansvarlig for hva en trell finner på. Hvis en trell funnet skyldig i en eller annen sak måtte eieren utlevere ham til offentlig pisking, om han da ikke ville vise han barmhjertighet og betale boten for han. Men selvfølgelig kunne en trell også straffes på livet, om han hadde gjort noe som var noe fryktlig i denne tiden. Trell som stjeler, skal halshogges om han er fra innenlands, men piskes i hjel om han er utlending. Kvinner blir jevnt over behandlet mildere enn menn i lovene, og når det gjelder trell kvinner, dreier seg før og fremst om å gjøre straffen så krenkende som mulig som for eksempel skjæres av henne det ene øret for første gangs tyveri, neste gang det andre øret, og tredje gang nesen: ” Da heter hun stuve og nuve og kan stjele så mye hun vil.”

 

Ingen frie nordmenn kunne gjøres til trell i det norske samfunnet. Ett unntak fantes: Om en hadde en gjelden ikke kunne greie å betale, og ingen nære støttet til, kunne en tvinges til å gå i trelldom til gjelden var betalt. Men gjeldstrell kunne ikke selges videre. En kvinne kunne ikke gjøres til gjeldstrell uten familiens samtykke.

 

Ungene til en trell ble født til trelldom. Det tok mange generasjoner før de kunne bli fri fra den. Lovene har også bestemmelser om hvordan trell kan frigjøres fra trelldommen. Til tross for at trell ikke kjøper noe, regner loven med at han kan legge seg opp penger og kjøpe seg fri, med eierens samtykke. En trell som som på denne måten skaffer seg friheten, skal holde et løsningsgilde. Etter det heter han løysning og er fri mann, men blir likevel resten av livet stående i det viss avhengighetsforhold til sin tideligere herre, om han snur ryggen til ham på noe vis, forbryter han friheten sin og må tilbake til trelldommen. Selv en løysningssønn har en slik forpliktelse, først sønnesønnen har sin fulle og hele frihet. Men selv sitter han ofte på bondens jord.

 

Det er ikke noe oversikt over hvor stor prosent av folketallet trellene utgjorde. Vikingene tok sikkert et betydelig antall fanger og solgte som treller der de fikk betaling. Fra et lov der det nevens et bruk med ” tolv kyr, to hester og tre treller”. Bruket med tolv kyr og to hester sier også at en gård av gjennomsnittelig størrelse hadde tre treller. Da vikingtiden var gått, ble tilgangen på treller vesentlig mindre, og varene ble dyrere. Da er det tvilsomt om det ble importert flere treller, selv om det fremdeles fantes de rene slavemarkedet i Europa så sent som på 1100-tallet. Og etter hvert ble det mindre sirkulasjon i frakten av treller, da ble de værende på gårdene i generasjoner, og da må det ha blitt vanskeligere å behandle dem annerledes enn de frie tjenerne. Og eierne ga dem friheten.

 

Det må også være et spørsmål om hvor effektfulle de var som arbeidskraft. Mange gjorde sikkert ikke mer enn de var nødt til, og de måtte ha maten også når de ble syke, også når de ble gamle og ubrukelige. Derfor kan det være at med økende folketall, hvor det etter hvert stor tilgang til arbeidskraft, var det mer utrolig å gi trellene friheten. Å frigi treller var dessuten en god gjerning i kirkenes øye.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish