Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hvilke filosofiske problemer var før-sokratierne opptatt av?Skriv ut Utskrift
Ex.phil.-oppgave. Drøft ulike problemstillinger og de svar som ble fremsatt. Gjør særskilt rede for atomistenes synspunkter og legg i den forbindelse vekt på å se atomismen som et kompromiss mellom de filosofiske retningene.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Besvarelse av Line Søgnen og Nithya Satchi

 

Innledning

I denne oppgaven har vi forsøkt å gi en helhetlig besvarelse av spørsmålene om hvilke filosofiske problemer før-sokratierne var opptatt av og hvilke teorier de kom frem til og deretter brukt Demokrit og atomismen som løsning for Heraklits og Paramenides’ filosofiske spørsmål.

 

Helt frem til ca.600 f.kr var store deler av den greske kulturen preget av myter og overtroiske skikkelser med Guder som hadde overnaturlige evner. Men så skjedde det en vending innenfor denne kulturen der filosofi og vitenskap kom med i bildet. Filosofiske spørsmål ble stilt der fornuft og argumentasjon spilte en sentral rolle i forhold til det den hadde gjort tidligere. ”Denne vendingen betegnes som overgangen fra Mythos (myte) til Logos (fornuft).” (Dybvig & Dybvig s.32). Før-sokratierne har brukt Logos til å utvikle de forskjellige teoriene, det er altså disse teoriene vi har lagt fokus på i denne oppgaven.

 

De forskjellige før-soktratiske filosofene

De førsokratiske filosofene var opptatt av spørsmål om hvordan verden var sammensatt og bygget opp. Det var flere uenigheter, men det de hadde til felles var at de brukte fornuften og argumentasjonene som de viktiste midlene for å finne løsningene på problemstillingene.

 

Thales blir sett på som den første filosofen. Han var svært opptatt av å finne ut hva urstoffet (archè) var. Thales mente at dette urstoffet var vann, siden reglene om vann støttet opp under hans teori.

 

Videre kom filosofene Anaximenes, Empledokles og Anaximander som var opptatt av den samme problemstillingen som Thales, men de kom frem til andre tanker.

 

Anaximenes fastslo at urstoffet var luft som ble fortynnet og fortettet,Empledokles derimot påstod at det var fire slike elementer, jord, luft, ild og vann, så har vi Anaximander som kom med teorien om at det ikke var ett konkret grunnleggende urstoff, men at urstoffet måtte være bygget opp av forskjellige egenskapene, det måtte da være noe ubestemt/avgrenset (apeiron).

 

Fra en til fire archè-er

Problemstillingene til filosofene var basert på spørsmål som egentlig alle undret på, men det var ikke alle som klart å uttrykke det slik som før sokraterne gjorde.

 

Spørsmål om hva alle tings opphav var, hvordan virkeligheten fungerte, hvordan virkeligheten var og hvordan verden var bygget opp, ble sentralt. Når fornuften startet å spille en viktig rolle, ble det tatt som en selvfølge at det var et urstoff som lå til grunn for alle naturoppfatningene.

 

Hvis det var ett konkret urstoff som var grunnlaget for alle tings opphav og vi tar vann som urstoffet i dette eksempelet, hvordan kan det da stemme at vannet i seg selv er kaldt og fuktig, men at f.eks ild som har oppstått av vann, er tørt og varmt? Det var her Empledokles kom inn i bildet da han kom med teorien om at det var de fire urstoffer; ild, luft, jord og vann som representerte de grunnleggede egenskapene som våt, tørr, varm og kald.

 

Utviklingen av en mer konkret Archè

Så har vi de senere filosofene Heraklit, Paramenides og Demokrit som kom med mer konkrete teorier som gav et detaljert og utviklet syn på archè.

 

Demokrit kom med tanken om at alt var bygget opp av udelelige atomer som kombinerte seg med hverandre og ble til de stoffene som eksisterte. Heraklit og Paramenides så på dette fra en annen synsvinkel. Disse filosofene la mer vekt på verden i en helhet. Heraklit så på verden som foranderlig, alt var i evig forandring. Selv om alt flyter (Panta rei) så er fortsatt jorden i balanse. Paramenides derimot påstod at forandring var noe umulig. Hans teori gikk ut på at sansning var illusjon, og at det var tenkning og fornuft som virkelig eksisterte. ”Siden forandring ikke kan tenkes, kunne det derfor heller ikke eksistere.”  Paramenides’ teori om bevegelse går utifra Zenons paradokser om at bevegelse er umulig. Et godt eksempel på denne teorien var ressonementet om ”den flyvende pil” (Dybvig & Dybvig s.24).

”La oss tenke oss en pil som flyr gjennom luften. I et gitt øyeblikk befinner pilen seg i en bestemt posisjon. I dette øyeblikket er det ikke bevegelse- om det var det ville den jo ikke den ha en bestemt posisjon i dette øyeblikket. Men hvis pilen er i ro i hvert øyeblikk, så er den hele tiden i ro og ikke i bevegelse. Ergo, en pil som er i bevegelse er samtidig i ro, så det må være en selvmotsigelse og følgelig en umulighet, at pilen beveger seg gjennom luften.”

Demokrit og atomistene kombinerer Heraklit og Paramenides

Man kan tydelig se en sammenheng mellom Paramenides’ og Demokrits teorier. I følge Paramenides kunne altså ikke noe på naturens mest grunnleggende nivå oppstå eller forsvinne, de var evige og uforanderlige. Demokrits teori gikk også ut på at det grunnleggende var udelelige og uforanderlige, han refererte da til atomene. Men teorien til demokrit var også bygget opp av et annet syn til bevegelse, dette synet falt i mer likhet med Heraklit sin teori. Demorkit påstod ikke at forandringer i verden i en helhet var umulig, selv om han tenkte at atomene i seg selv var uforanderlige. Når atomene kombineres beveger de på seg og forandrer på stillingene og sammensetningene selv om det grunnleggende, altså atomene, som sagt er uforanderlige og udelelige.

 

Ut i fra disse tankene kan vi tydelig se at Demokrit skaper et kompromiss mellom Paramenides’ og Heraklits filosofiske posisjoner. Heraklits tanke om Logos, orden har altså en sammenheng med Demokrits tanke om atomenes systematiske kombinasjoner. Paramenides’ tanke om ”Det Ene” som er betegnet som en uforanderlig perfekt sfære, har en sammenheng med Demokrits tanke om de uforanderlige og udelelige atomene. Demokrits atomteori fletter Heraklits og Paramenides’ teorier til en sammenheng. De viktigste filosofiske spørsmålene Demokrit og atomistene besvarer er problemstillingene til Heraklit og Paramenides om alt er eller ikke er i forandring.

          

Er det slik at Heraklit og Paramenides teorier var bygget på motseninger, eller det heller slik at teoriene deres var bygget på forskjellige synspunkter av verden i en helhet? Dette er et spørsmål vi selv lurer på, men er vanskelig å finne et klart svar på siden det ikke kan tolkes utifra teoriene deres.

 

Avslutning

Denne oppgaven er først og fremst bygget på tre deler, før-sokraterne og deres teorier, drøfting av dem og Demokrit som et kompromiss mellom Heraklit og Paramenides. Under hele antikken var archè i sentrum. Archè løser problemstillingene som vi mente var sentrale blant de førsokratiske filosofene. Selv om alle før-sokratierne hadde ulike teorier, hadde filosofene til felles at det måtte være ett urstoff som måtte ligge til grunn for all tings opphav. Filosofene var ofte uenige med hverandre, men når man ser på dette fra et historisk syn kan det se ut til at de egentlig bare har videreutviklet tidligere filosofers teorier. Det hele starter med et urstoff som man fornuftmessig kan tenke seg, vann, men fornuften utvikles samtidig som teoriene, og dette fører til Demokrits teori om at det er atomene som er urstoffet.

 

Vi har sammenliknet filosofenes teorier og tolket dem på vår måte, det kan godt hende at teoriene kan tolkes på andre måter og at andre ser på dem fra et ulikt syn enn det vi har gjort.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish