Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
PlantekulturSkriv ut Utskrift

Prosjektoppgave i plantekultur VK1 om de forskjellige kornsortenes egenskaper, om tresking, tørking og oppbevaring, samt transport av korn.

Skrevet av Heide og Maja.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

1 - Kornsorter og kornkvalitet.

 Skriv en kort beskrivelse egenskapene til:

- 4 sorter 2-radsbygg

- 4 sorter 6-radsbygg

- 4 sorter kveite (både vår- og høsthvete)

- 4 sorter havre

 

Minimumskravet er at det for hver sort nevnes noe om proteinkvalitet, tidlig eller sein sort, ytelse, motstandskraft mot sopp, stråstyrke/lengde, og spiretreghet. For havre må det også nevnes skallinnhold, og for kveite må det nevnes om sorten er vår- eller høstkorn.

Vi er ikke ute etter eksakte mål på de ulike egenskapene, men sortens egenskaper i forhold til andre sorter i samme kornart.

 

Hva er basis vare for hhv. bygg, havre, fôrkveite og matkveite?

 

Når en produsent leverer korn på et kornmottak, hvilke andre egenskaper ut over kornets næringsinnhold påvirker kornets kvalitet, og hvordan påvirker slike kvalitetsmangler avregningsprisen ?

 

2-radsbygg:

Tyra er en tidlig sort, som ble godkjent i 1988. Strået er kort med meget bra stråstyrke, og den er lite utsatt for stråknekk i overmoden tilstand. Tyra har stabilt bra avling, og er en yterik sort, men ligger litt bak de beste 2-radssortene avlingsmessig. Kornkvaliteten er bra, hektolitervekten er høy og kornstørrelsen bra. Proteininnholdet er middels høyt. Tyra relativt bra generell resistens. Den er også sterkere mot grå øyeflekk og byggbrunflegg enn de aktuelle 6-radssortene.

 

På grunn av det stabile avlingsnivået, stråstyrken, resistensen mot soppsykdommer pg de gode treskeegenskapene, har Tyra lenge vært en populær byggsort i Norge. Den er imidlertid på vei ut nå, og vil gradvis byttes ut av nyere sorter.

 

Sunnita ble godkjent i 1992, og er dermed noen år yngre enn Tyra. De har samme veksttid, men Sunnita har gitt 1% lavere avling enn Tyra. Sunnita har også lengre strå enn Tyra, og er mer utsatt for legde. Kornstørrelsen er mindre enn hos Tyra, men hektolitervekta er noe den samme. Proteininnholdet er imidlertid større enn hos Tyra. Resistensen mot mjøldogg er svært god, mens mot grå øyeflekk og byggbrunflekk er den omtrent like god som Tyra.

 

Sunnita anbefales framfor Tyra på leierjord og på jord med middels til lavt avlingspotensial. Sunnita gir også bedre dekning mot ugras enn de andre 2-radssortene.

 

Frisco ble godkjent i 2005 og har litt lengre veksttid enn Tyra. Som Tyra har den kort strå, meget god stråstyrke og er sterk mot stråknekk i overmoden tilstand. Kornstørrelsen er middels, og hektolitervekta er lav. Proteininnholdet er relativt lavt. Frisco gir høy avling, i gjennomsnitt hele 11% høyere enn Tyra. Resistensen mot mjøldogg og grå øyeflekk er god, men sorten er relativt svak mot byggbrunflekk.

 

Kinnan er 2 dager senere enn Tyra og ble godkjent i 1991. Det er en relativt kort sort, men stråegenskapene er bare middels. Den er klart mindre stråstiv enn Tyra. Kinnan gir om lag 3% høyere avling enn Tyra, har store korn og brukbar hektolitervekt. Proteininnhold er relativt lavt. Kinnan har svært god mjøldoggresistens. Den er også sterk mot byggbrunflekk og har grei resistens mot grå øyeflekk.

 

6-radsbygg:

Arve ble godkjent i 1990 og er den tidligste kornsorten på markedet. Den er 6 dager tidligere en Tyra. Den gir stabil høy avling og er tolerant mot sur jord. Arve er også tørkesterk og gjør det derfor bra på lett sandjord. Kornene er relativt store, men hektolitervekten og proteininnholdet er relativt lavt. Strået er relativt langt strå og stråstyrken er middels. Arve er utsatt for stråknekk i overmoden tilstand. Arve er svak mor grå øyeflekk og byggbrunflekk, men har en viss grad av feltresistens mot mjøldogg. Bruk av plantevernmiddel er som regel nødvendig og å utnytte sortens potensiale.

 

Edel er en sen 6-radssort som ble godkjent i 2002. Den er like sen som 2-radssorten Tyra, men har et meget høyt avlingspotensial, med 13% høyere avling enn Tyra. Den er en svært stråstiv sort og har bra kornkvalitet til å være 6-radssort. Edel har MI-o resistens, noe som vil si at den er svært sterk mot mjøldogg. Den har også bra resistens mot byggbrunflekk og grå øyeflekk. Det er ventet at Edel snart vil bli den mest dyrkede byggsorten i Norge, da den konkurreres veldig bra med tidlige 6-radssorter og med 2-radssorter av samme tidligklasse. I tillegg gir den høyere avling enn alle de sene utenlandske 2-radssortene.

 

Gaute ble godkjent i 2000 og er om lag 6 dager tidligere enn Edel. Den har omtrent samme strålengde og stråstyrke, men gir over 8% større avling enn Arve i Midt Norge. På grunn av den høye avlinga kan Gaute i prinsippet erstatte både Arve og Lavrans, men siden Gaute er generelt svak mot sykdommer må en regne soppsprøyting, i tillegg til bruk av stråforkorter pga de relativt lange stråene.

 

Ven ble godkjent i 1999 og er om lag 3 dager tidligere enn Arve. Avlingen er i Midt Norge hele 5% høyere enn Arves, og strået er kortere og stivere enn Arves. Ven har bra kornkvalitet, og relativt høy hektolitervekt og store korn. Sorten har middels resistens mot mjøldogg, men er svak mot byggbrunflekk og grå øyeflekk.

 

Havre:

Belinda ble godkjent i 1988 og er 2-3 dager senere enn Lena og Bessin. Belinda har bra stråkvalitet og samme stråstyrke som Lena, men gir hele 12 % høyere avling. Kornkvaliteten er grei, og Belinda har store korn med høyt fettinnhold. Skallprosenten, hektolitervekt og proteininnholdet er middels bra. Belinda er middels når det gjelder skallinnhold. Belinda er svak mot mjøldogg, men en vet ikke hvor stor betydning dette har avlingsmessig for havre. Belinda er den største havresorten i Norge for tida.

 

Bessin ble godkjent i 2002 og er 2 dager tidligere enn Belinda. Avlinga er 9% høyere enn Lenas avling, og 3% lavere enn Belindas. Stråstyrken er noe dårligere enn Lena og Belinda, men kornkvaliteten er bra. Den har store korn, og skallprosenten ligger mellom Lena og Belindas verdier. Kjerneavlingen er nesten på samme nivå som for Belinda.

 

Lena er en gammel sort, den ble godkjent i 1986, og er 2-3 dager tidligere enn Belinda. Avlingen er henholdsvis 5% og 10% lavere avling enn Biri og Belinda. Strået er kort, og stråstyrken er meget bra. Kornstørrelsen er relativt liten, og Lena har middels høy hektolitervekt, fett- og proteininnhold. Lena har lavt skallinnhold, noe som gir høy fôrverdi.

 

Biri ble godkjent i 1997 og er 6 dager tidligere enn Belinda. Biri gir høyere avling enn Lena over hele landet, og konkurrerer også svært bra med de sene sortene i avling. Den har svakere stråstyrke enn alle de senere sortene. Hektolitervekta er bra, men sorten har små korn og høy skallprosent. På grunn av det høye avlingsnivået har Biri lenge vært den dominerende av de tidlige havresortene, men etter at det ble innført betaling etter skallinnhold har interessen for Biri forsvunnet litt.

 

Hvete:

Avle ble godkjent i 1996 og er en type vårkveite. Den er 1 dag senere enn Bjarne, og avlinga har vært 5-10% lavere enn for Bjarne. Både kornstørrelse og hektolitervekt er litt under middels. Sorten er kort og stråstiv. Når det gjelder sykdomsresistens er mjøldoggresistensen brutt, og den er svært mottakelig. Mot septoria er Avle middels sterk. Sorten er i klasse 2 ved prissortering, og har ikke like god proteinkvalitet som Bjarne

 

Bjarne ble godkjent i 2002 og er en tidlig vårkveitesort. Avlinga er 5-10% større enn Avles, og kornstørrelse og hektolitervekt er litt under middels. Strået til Bjarne er kortere og stivere enn Avles. Bjarne er mindre utsatt for mjøldogg enn Avle, men på grunn av det korte strået er den mer utsatt for septoria. Proteinkvaliteten er rimelig bra, men sorten er likevel plassert i prisklasse 2.

 

Magnifik ble godkjent i 2004 og er en høstekveitesort, knapt 1 dag seinere enn Mjølner. Den er en yterik sort, med 5-10% høgere avling enn Mjølner. Den er stråstiv, men litt mer utsatt enn Mjølner for legde, pga høgt avlingspotensial. Den er småkorna, men har høy hektolitervekt. Magnifikk er helt resistent mot mjøldogg, og litt sterkere enn Mjølner mot septoria. Resistent mot stinksot. Proteinkvaliteten er middels bra, og er plassert i klasse 3 ved prisgradering.

 

Mjølner ble godkjent i 1996 og er en høstkveitesort, knapt 1 dag tidligere enn Magnifikk. Sorten er relativt stråstiv og middels sterk mot mjøldogg og septoria. Avlinga er 5-10% lavere enn hos Magnifikk, og overvintringsevnen er litt dårligere enn Magnifikks. Proteinkvaliteten er svak, og den er prisgradert i klasse 5. Mjølner er den beste sorten på markedet med svak proteinkvalitet.

 

Basisvare for korn:

Kornsort

Vann %

Hl – vekt

Protein i mathvete

Mattall i matkorn

Bygg

15,0

64

 

 

Havre

15,0

53

 

 

Fôrhvete

15,0

79

 

 

Mathvete

15,0

79

12,0

200

 

På kornmottaket blir kornets sjekket for forskjellige egenskaper. For høyt vanninnhold, mugg/sopper, forurensinger, skadet korn, redusert melutbytte og gro (hvis legde) er kvalitetsmangler som gir trekk i avregningsprisen.

 

2 – Tresking

Skriv en beskrivelse av skurtreskerens oppbygning, gjerne med støtte i en illustrasjon.

Hva skjer hvor – hvorfor og hvordan?

Hvilke innstillinger påvirker hva som havner i korntanken og hva som går ut bak skurtreskeren? Hvordan skal kornet se ut når det havner i korntanken?

Kan tresketidspunkt i forhold til kornets modenhet og vanninnhold påvirke treskinga?

Hva med tresking av legde eller tresking av korn der man har sådd gjenlegg?

 

Skurtreska

Vi deler ofte skurtreska opp i tre deler; skjærebord, treskeapparat og renseverk.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Skurtreska

 

Skjærebord

Skjærebordet består av mange komponenter for at arbeidsfunksjonene skal bli sikkert gjennomført. Noen av disse er stråskilleren, som hjelper til slik at alt kornet kommer inn på skjærebordet, kamhaspelen, som sørger for å lede aksene inn mot skjærebordsskruen, samtidig som kniven kutter strået. Deretter førs loa med aksenden først inn til lotransportøren. Lotransportøren mater så loa så jevnt som mulig inn i treskeapparatet. For at akset skal komme først inn i treskeapparatet er det viktig at kamhaspelen er innstilt på riktig hastighet.

 

Treskeapparatet

Treskeapparatet består hovedsakelig av slager, slagbru, eventuelt bruforlenger, kornplater og halmtrommel. Oppgaven til treskeverket er å skille og treske ut kornkjernene fra strået. Halmtrommelen tar imot halmen etter slageren og leder den til halmristerne, mens kornplata doserer kornet inn i renseverket. Avstanden mellom slagbro og slager justeres etter mengde korn, og også litt etter type korn. For eksempel ved tresking av såkorn er det viktig at det ikke er for liten avstand mellom slager og bru, da det er lett at kornet blir skadet og mister spiredyktighet. Er avstanden for stor igjen, vil mye korn bli med halmen ut uten at det blir tresket løst.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Renseverk

 

Renseverket

Øverst i renseverket finner vi halmristerne. Oppgaven til disse er å riste løs kornkjerner som har fulgt med halmen ut av treskeverket. Kjernene som ristes ut ledes til kornplata, mens halmen kastes ut av maskinen og ned på jordet.

 

Oppgaven til den nedre del av renseverket er å skille kornet fra agnene og ufullstendig tresket korn. På forsåldet begynner luftstrømmen fra vifta for alvor å ta tak. Dersom kornet er for lett, og luftstrømmen for sterk, vil mye av kornet blåses rett ut bak treska. For at korntapet skal bli minst mulig må vi justere hastigheten på vifta, samt styre hvor mye av lufta som skal gå gjennom oversåldet og undersåldet. Det uttreskede kornet skal falle gjennom luftstrømmen og samle seg ved kornskruen. Derfra transporteres det via kornelevatoren til korntanken. Det urene kornet skal samle seg ved returskruen, hvor det transporteres tilbake for ny tresking og rensing (på enkelte tresker bare til rensing).

 

 

Korn som havner i korntanken skal være fri for snerp og uten synlige skader. Vanninnholdet i kornet kan påvirke innstillingene i treska. Dersom kornet er vått må lufttilførselen være større. Det er også lettere at treska går tett og blir ødelagt når vi trøsker vått korn. Dersom man har legde bør den treskes så fort som mulig. Det går som regel mye saktere enn tresking av stående korn, og man må være mer forsiktig. Kornet har lettere for å gro der det er legde. Når vi har sådd gjenlegg bør helst kornet stå ved tresking. Det blir som oftest mye bløtere i bunnen der det er sådd gjenlegg.

 

3 - Tørking av korn

Hvilke faktorer spiller inn for hvor lenge kornet kan lagres uten å ta skade av det? Hva vil skje dersom kornet lagres over tid uten å være lagringsdyktig? Hva kan man gjøre for å få kornet lagringsdyktig?

 

Hvilket sikkerhetsutstyr bør brukes under arbeid på korntørker, og er det noen tilfeller der dette er spesielt viktig?

 

Temperatur, vanninnhold i kornet og lufttilførsel har mye å si for hvor lenge kornet kan ligge lagret uten å ta skade av det. Med riktige verdier av dette kan kornet lagres i flere år, men hvis det er for høyt vanninnhold er det lett at kornet blir ødelagt. Når vi snakker om ødelagt høy er det ofte soppdannelse vi snakker om. Disse kan under bestemte forhold danne mycotoxiner (soppgifter). Disse stoffene kan medføre ufruktbarhet, abortering, nyresvikt, nedsatt tilvekst og i enkelte tilfeller død hvis de blir brukt som fôr.

 

Når kornet skal lagres bør ikke vanninnholdet være større enn 15%, og temperaturen bør være under 8-10 °C. Det er også viktig at det blir kjørt luft gjennom kornet, for å lufte og kjøle kornet.

 

Sikkerhetsutstyr som bør brukes er støvmaske og briller. Det finnes også helmasker som er ventilerte. Ved arbeid i korntørker der kornet er fuktig, og kanskje har mugg, er det nødvendig med helmaske, til tross for at dette er tyngre å gå med. Muggsporer kan sette seg i lungene og lage problemer, blant annet noe vi kaller ”bondelunger”.

 

4 - Transport

Hvilke alternativer har en for å transportere kornet fra åker/gårdstørke til kornmottaket?

Ved egentransport - hvilke trafikkregler gjelder med tanke på traktor, henger, hvor store lass man kan transportere, hvilken fart man kan kjøre i, hvilket førerkort man må ha og hvilke aldersgrenser som gjelder?

 

Hvilke regler gjelder for transport av skurtresker etter offentlig vei?

 

For transport av korn fra åker/gårdstørke til kornmottak er det flere alternativ. Man har den ’tradisjonelle’ metoden, med traktor og henger. Så er det mulig å få utkjørt konteiner til åkeren. Denne fyller man med korn, så kommer det en bil og henter den. Lastebil er også en mulighet, også har vi det vi kaller for sugebil. Den suger korn ut fra gårdstørka, og tar det med til kornmottaket.

 

Ved egentransport av korn med traktor og henger må du ha førerkort klasse T (trakor), og da også være fylt 16 år. Du må ha kurs i sikring og merking av last, og dersom du ikke tok traktorkortet før 01.07.03 må du også gå trafikalt grunnkurs.

 

De to første årene du har traktorkortet (før fylte 21 år) kan du ha max 25 tonn, og du kan ikke kjøre over 40 km/t. Når du har hatt klasse T i to år, eller har fylt 21 år kan du kjøre med ubegrenset vekt, men dog ikke over 40 km/t. Vektgrensen oppover går såklart på hvor mye traktor og henger kan ta. En må også ta hensyn til hvor mye veien tåler (enkelte bruer har max-vekt for kjøretøy), eller eventuelle lave bruer en skal under og lignende.

 

Ved transport av løst korn (uten embalasje) skal bunnen i hengeren være tett, og hele lasset skal være tildekket både over og på sidene for å hindre spill. Dette for å ikke spre sykdommer eller ugras.

 

Skurtresker kan kjøres på vei som traktor, men dersom den er over 3 meter bred må den ha med følgebil for bred last.

 

 

Kilder:

Internett:

http://www.gramainor.no

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19880325-0251.html

http://vestlandet.lfr.no/Docs/000010AB.html

 

Bøker:

”Maskiner og driftsbygninger i landbruket” - landbruks forlaget

”Kulturplantene” – landbruks forlaget


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish